Kongetiden
Akabs ettermæle og Josjafats regjering
Etter en kort oppsummering av Akabs gjerninger overtar sønnen Akasja som konge over Israel. Deretter forteller kapittelet om Josjafats regjering i Juda: han vandret på sin far Asas vei og gjorde det som var rett i Herrens øyne, men offerhaugene ble ikke fjernet. Han holdt fred med Israels konge, ryddet ut de mannlige tempelprostituerte og bygde Tarsis-skip for å hente gull fra Ofir, men skipene forliste ved Esjon-Geber. Josjafat avslo Akasjas forespørsel om felles sjøferd. Etter Josjafats død ble sønnen Joram konge i Juda, mens Akasja regjerte ondt i Israel og dyrket Ba'al.
1. Kongebok 22,39-54
39Det som ellers er å fortelle om Akab, alt han gjorde, elfenbenspalasset han bygde og alle byene han bygde, er skrevet i krønikeboken for Israels konger.
וְיֶתֶר֩ דִּבְרֵ֨י אַחְאָ֜ב וְכָל־אֲשֶׁ֣ר עָשָׂ֗ה וּבֵ֤ית הַשֵּׁן֙ אֲשֶׁ֣ר בָּנָ֔ה וְכָל־הֶעָרִ֖ים אֲשֶׁ֣ר בָּנָ֑ה הֲלֽוֹא־הֵ֣ם כְּתוּבִ֗ים עַל־סֵ֛פֶר דִּבְרֵ֥י הַיָּמִ֖ים לְמַלְכֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃
40Akab la seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Akasja ble konge etter ham.
וַיִּשְׁכַּ֥ב אַחְאָ֖ב עִם־אֲבֹתָ֑יו וַיִּמְלֹ֛ךְ אֲחַזְיָ֥הוּ בְנ֖וֹ תַּחְתָּֽיו׃ פ
41Josjafat, sønn av Asa, ble konge over Juda i det fjerde året av Akabs regjeringstid som Israels konge.
וִיהֽוֹשָׁפָט֙ בֶּן־אָסָ֔א מָלַ֖ךְ עַל־יְהוּדָ֑ה בִּשְׁנַ֣ת אַרְבַּ֔ע לְאַחְאָ֖ב מֶ֥לֶךְ יִשְׂרָאֵֽל׃
42Josjafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba, datter av Sjilki.
יְהוֹשָׁפָ֗ט בֶּן־שְׁלֹשִׁ֨ים וְחָמֵ֤שׁ שָׁנָה֙ בְּמָלְכ֔וֹ וְעֶשְׂרִ֤ים וְחָמֵשׁ֙ שָׁנָ֔ה מָלַ֖ךְ בִּירוּשָׁלָ֑͏ִם וְשֵׁ֣ם אִמּ֔וֹ עֲזוּבָ֖ה בַּת־שִׁלְחִֽי׃
43Han vandret helt og fullt på sin far Asas vei og vek ikke fra den. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
וַיֵּ֗לֶךְ בְּכָל־דֶּ֛רֶךְ אָסָ֥א אָבִ֖יו לֽא־סָ֣ר מִמֶּ֑נּוּ לַעֲשׂ֥וֹת הַיָּשָׁ֖ר בְּעֵינֵ֥י יְהוָֽה׃
44Men offerhaugene ble ikke fjernet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
אַ֥ךְ הַבָּמ֖וֹת לֹֽא־סָ֑רוּ ע֥וֹד הָעָ֛ם מְזַבְּחִ֥ים וּֽמְקַטְּרִ֖ים בַּבָּמֽוֹת׃
45Josjafat holdt fred med Israels konge.
וַיַּשְׁלֵ֥ם יְהוֹשָׁפָ֖ט עִם־מֶ֥לֶךְ יִשְׂרָאֵֽל׃
46Det som ellers er å fortelle om Josjafat, om hans storverk og krigene han førte, er skrevet i krønikeboken for Judas konger.
וְיֶ֨תֶר דִּבְרֵ֧י יְהוֹשָׁפָ֛ט וּגְבוּרָת֥וֹ אֲשֶׁר־עָשָׂ֖ה וַאֲשֶׁ֣ר נִלְחָ֑ם הֲלֹֽא־הֵ֣ם כְּתוּבִ֗ים עַל־סֵ֛פֶר דִּבְרֵ֥י הַיָּמִ֖ים לְמַלְכֵ֥י יְהוּדָֽה׃
47Han ryddet ut fra landet resten av de mannlige tempelprostituerte som var igjen fra hans far Asas tid.
וְיֶ֙תֶר֙ הַקָּדֵ֔שׁ אֲשֶׁ֣ר נִשְׁאַ֔ר בִּימֵ֖י אָסָ֣א אָבִ֑יו בִּעֵ֖ר מִן־הָאָֽרֶץ׃
48Det var ingen konge i Edom; en stattholder styrte.
וּמֶ֥לֶךְ אֵ֛ין בֶּאֱד֖וֹם נִצָּ֥ב מֶֽלֶךְ׃
49Josjafat bygde Tarsis-skip for å hente gull fra Ofir, men de kom aldri dit, for skipene forliste ved Esjon-Geber.
יְהוֹשָׁפָ֡ט *עשר **עָשָׂה֩ אֳנִיּ֨וֹת תַּרְשִׁ֜ישׁ לָלֶ֧כֶת אוֹפִ֛ירָה לַזָּהָ֖ב וְלֹ֣א הָלָ֑ךְ כִּֽי־*נשברה **נִשְׁבְּר֥וּ אֳנִיּ֖וֹת בְּעֶצְי֥וֹן גָּֽבֶר׃
50Da sa Akasja, sønn av Akab, til Josjafat: «La mine menn dra sammen med dine menn på skipene.» Men Josjafat ville ikke.
אָ֠ז אָמַ֞ר אֲחַזְיָ֤הוּ בֶן־אַחְאָב֙ אֶל־יְה֣וֹשָׁפָ֔ט יֵלְכ֧וּ עֲבָדַ֛י עִם־עֲבָדֶ֖יךָ בָּאֳנִיּ֑וֹת וְלֹ֥א אָבָ֖ה יְהוֹשָׁפָֽט׃
51Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i sin far Davids by. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
וַיִּשְׁכַּ֤ב יְהֽוֹשָׁפָט֙ עִם־אֲבֹתָ֔יו וַיִּקָּבֵר֙ עִם־אֲבֹתָ֔יו בְּעִ֖יר דָּוִ֣ד אָבִ֑יו וַיִּמְלֹ֛ךְ יְהוֹרָ֥ם בְּנ֖וֹ תַּחְתָּֽיו׃ ס
52Akasja, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det syttende året av Josjafats, Judas konges, regjeringstid. Han regjerte over Israel i to år.
אֲחַזְיָ֣הוּ בֶן־אַחְאָ֗ב מָלַ֤ךְ עַל־יִשְׂרָאֵל֙ בְּשֹׁ֣מְר֔וֹן בִּשְׁנַת֙ שְׁבַ֣ע עֶשְׂרֵ֔ה לִיהוֹשָׁפָ֖ט מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֑ה וַיִּמְלֹ֥ךְ עַל־יִשְׂרָאֵ֖ל שְׁנָתָֽיִם׃
53Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vandret på sin fars og sin mors vei, og på veien til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde.
וַיַּ֥עַשׂ הָרַ֖ע בְּעֵינֵ֣י יְהוָ֑ה וַיֵּ֗לֶךְ בְּדֶ֤רֶךְ אָבִיו֙ וּבְדֶ֣רֶךְ אִמּ֔וֹ וּבְדֶ֙רֶךְ֙ יָרָבְעָ֣ם בֶּן־נְבָ֔ט אֲשֶׁ֥ר הֶחֱטִ֖יא אֶת־יִשְׂרָאֵֽל׃
54Han tjente Ba'al og tilba ham, og vakte Herrens, Israels Guds, harme, slik hans far hadde gjort.
וַֽיַּעֲבֹד֙ אֶת־הַבַּ֔עַל וַיִּֽשְׁתַּחֲוֶ֖ה ל֑וֹ וַיַּכְעֵ֗ס אֶת־יְהוָה֙ אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל כְּכֹ֥ל אֲשֶׁר־עָשָׂ֖ה אָבִֽיו׃