Profetene
Assyrerens marsj mot Jerusalem og Guds redning
Herren trøster sitt folk på Sion og lover at assyrerens åk skal løftes av deres skuldre, slik han en gang slo Midjan ved Oreb-klippen og førte folket ut av Egypt. Profeten skildrer fiendens marsj gjennom byene i Juda – Ajat, Migron, Mikmas, Geba, Rama, Sauls Gibea, Gallim, Lajsja, Anatot, Madmena, Gebim og helt til Nob – der han løfter hånden mot Sions datters fjell. Men Herren selv hogger ned de stolte grenene med øksen, og Libanon faller for den Mektige.
Jesaja 10,24-34
24Derfor sier Herren Gud, hærskarenes Herre: Frykt ikke for assyrerne, mitt folk som bor på Sion! Med staven slår han deg, og sin stokk løfter han mot deg, slik det skjedde i Egypt.
לָכֵ֗ן כֹּֽה־אָמַ֞ר אֲדֹנָ֤י יְהוִה֙ צְבָא֔וֹת אַל־תִּירָ֥א עַמִּ֛י יֹשֵׁ֥ב צִיּ֖וֹן מֵֽאַשּׁ֑וּר בַּשֵּׁ֣בֶט יַכֶּ֔כָּה וּמַטֵּ֥הוּ יִשָּֽׂא־עָלֶ֖יךָ בְּדֶ֥רֶךְ מִצְרָֽיִם׃
25For om bare en liten, kort stund er harmen over, og min vrede skal rettes mot deres undergang.
כִּי־ע֖וֹד מְעַ֣ט מִזְעָ֑ר וְכָ֣לָה זַ֔עַם וְאַפִּ֖י עַל־תַּבְלִיתָֽם׃
26Herren over hærskarene skal svinge svøpen over ham, slik han slo Midjan ved Oreb-klippen. Han løfter sin stav over havet, som han gjorde i Egypt.
וְעוֹרֵ֨ר עָלָ֜יו יְהוָ֤ה צְבָאוֹת֙ שׁ֔וֹט כְּמַכַּ֥ת מִדְיָ֖ן בְּצ֣וּר עוֹרֵ֑ב וּמַטֵּ֙הוּ֙ עַל־הַיָּ֔ם וּנְשָׂא֖וֹ בְּדֶ֥רֶךְ מִצְרָֽיִם׃
27På den dagen skal hans byrde bli løftet fra din skulder, og hans åk fra din nakke. Åket skal sprenges av fedmen.
וְהָיָ֣ה ׀ בַּיּ֣וֹם הַה֗וּא יָס֤וּר סֻבֳּלוֹ֙ מֵעַ֣ל שִׁכְמֶ֔ךָ וְעֻלּ֖וֹ מֵעַ֣ל צַוָּארֶ֑ךָ וְחֻבַּ֥ל עֹ֖ל מִפְּנֵי־שָֽׁמֶן׃
28Han har kommet til Ajat, han har gått gjennom Migron, i Mikmas legger han igjen sitt utstyr.
בָּ֥א עַל־עַיַּ֖ת עָבַ֣ר בְּמִגְר֑וֹן לְמִכְמָ֖שׂ יַפְקִ֥יד כֵּלָֽיו׃
29De har gått over passet, de overnatter i Geba. Rama skjelver, Sauls Gibea flykter.
עָֽבְרוּ֙ מַעְבָּרָ֔ה גֶּ֖בַע מָל֣וֹן לָ֑נוּ חָֽרְדָה֙ הָֽרָמָ֔ה גִּבְעַ֥ת שָׁא֖וּל נָֽסָה׃
30Skrik høyt, Gallims datter! Lytt, Lajsja! Stakkars Anatot!
צַהֲלִ֥י קוֹלֵ֖ךְ בַּת־גַּלִּ֑ים הַקְשִׁ֥יבִי לַ֖יְשָׁה עֲנִיָּ֥ה עֲנָתֽוֹת׃
31Madmena flykter, innbyggerne i Gebim søker tilflukt.
נָדְדָ֖ה מַדְמֵנָ֑ה יֹשְׁבֵ֥י הַגֵּבִ֖ים הֵעִֽיזוּ׃
32Ennå i dag står han i Nob. Han løfter hånden mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
ע֥וֹד הַיּ֖וֹם בְּנֹ֣ב לַֽעֲמֹ֑ד יְנֹפֵ֤ף יָדוֹ֙ הַ֣ר *בית־**בַּת־צִיּ֔וֹן גִּבְעַ֖ת יְרוּשָׁלָֽ͏ִם׃ ס
33Se, Herren, Herren over hærskarene, kapper grenene av med fryktelig kraft. De høyreiste hugges ned, de stolte blir gjort lave.
הִנֵּ֤ה הָאָדוֹן֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת מְסָעֵ֥ף פֻּארָ֖ה בְּמַעֲרָצָ֑ה וְרָמֵ֤י הַקּוֹמָה֙ גְּדוּעִ֔ים וְהַגְּבֹהִ֖ים יִשְׁפָּֽלוּ׃
34Han hogger ned skogens tykning med øksen, og Libanon faller for den Mektige.
וְנִקַּ֛ף סִֽבְכֵ֥י הַיַּ֖עַר בַּבַּרְזֶ֑ל וְהַלְּבָנ֖וֹן בְּאַדִּ֥יר יִפּֽוֹל׃ ס