Kongetiden
Davids siste ord
David uttaler sine siste ord som en profetisk uttalelse. Han kaller seg Jakobs Guds salvede og Israels liflige sanger, og forteller at Herrens Ånd har talt gjennom ham. Han beskriver den rettferdige hersker som hersker i gudsfrykt, lik morgenlys etter regn, og peker på den evige pakten Gud har sluttet med hans hus. Til slutt kontrasteres dette med de gudløse, som er som torner som kastes bort og brennes opp.
2. Samuel 23,1-7
1Dette er Davids siste ord. Så sier David, Isais sønn, ordet fra mannen som ble reist opp til det høye, Jakobs Guds salvede, Israels liflige sanger:
וְאֵ֛לֶּה דִּבְרֵ֥י דָוִ֖ד הָאַֽחֲרֹנִ֑ים נְאֻ֧ם דָּוִ֣ד בֶּן־יִשַׁ֗י וּנְאֻ֤ם הַגֶּ֙בֶר֙ הֻ֣קַם עָ֔ל מְשִׁ֙יחַ֙ אֱלֹהֵ֣י יַֽעֲקֹ֔ב וּנְעִ֖ים זְמִר֥וֹת יִשְׂרָאֵֽל׃
2Herrens Ånd har talt gjennom meg, hans ord er på min tunge.
ר֥וּחַ יְהוָ֖ה דִּבֶּר־בִּ֑י וּמִלָּת֖וֹ עַל־לְשׁוֹנִֽי׃
3Israels Gud har talt, Israels klippe har sagt til meg: Den som hersker over mennesker med rettferd, den som hersker i gudsfrykt,
אָמַר֙ אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל לִ֥י דִבֶּ֖ר צ֣וּר יִשְׂרָאֵ֑ל מוֹשֵׁל֙ בָּאָדָ֔ם צַדִּ֕יק מוֹשֵׁ֖ל יִרְאַ֥ת אֱלֹהִֽים׃
4han er som morgenlyset når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer frem fra jorden av glans etter regn.
וּכְא֥וֹר בֹּ֖קֶר יִזְרַח־שָׁ֑מֶשׁ בֹּ֚קֶר לֹ֣א עָב֔וֹת מִנֹּ֥גַהּ מִמָּטָ֖ר דֶּ֥שֶׁא מֵאָֽרֶץ׃
5Står ikke mitt hus slik hos Gud? For en evig pakt har han sluttet med meg, ordnet i alt og sikret. All min frelse og alt jeg ønsker, skulle han ikke la det gro frem?
כִּֽי־לֹא־כֵ֥ן בֵּיתִ֖י עִם־אֵ֑ל כּ[c]י֩ בְרִ֨ית עוֹלָ֜ם שָׂ֣ם לִ֗י עֲרוּכָ֤ה בַכֹּל֙ וּשְׁמֻרָ֔ה כִּֽי־כָל־יִשְׁעִ֥י וְכָל־חֵ֖פֶץ כִּֽי־לֹ֥א יַצְמִֽיחַ׃
6Men de gudløse er som torner som kastes bort, alle sammen, for ingen tar dem med hånden.
וּבְלִיַּ֕עַל כְּק֥וֹץ מֻנָ֖ד כֻּלָּ֑הַם כִּֽי־לֹ֥א בְיָ֖ד יִקָּֽחוּ׃
7Den som vil røre ved dem, må væpne seg med jern og spydskaft. De skal brennes opp med ild der de ligger.
וְאִישׁ֙ יִגַּ֣ע בָּהֶ֔ם יִמָּלֵ֥א בַרְזֶ֖ל וְעֵ֣ץ חֲנִ֑ית וּבָאֵ֕שׁ שָׂר֥וֹף יִשָּׂרְפ֖וּ בַּשָּֽׁבֶת׃ פ