Urkirken
Den hvite hesten og den endelige seieren
Johannes ser himmelen åpne seg og en hvit hest med en rytter kalt Trofast og Sann. Øynene hans er som ildslue, han bærer mange diademer, og han er iført en kappe dyppet i blod. Navnet hans er Guds Ord, og på kappen står Kongenes Konge og Herrenes Herre. Himmelens hærer følger ham på hvite hester. Fra hans munn går et skarpt sverd som slår folkeslagene. En engel kaller fuglene til Guds store måltid. Dyret og den falske profeten blir grepet og kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel, mens deres hærer drepes av sverdet fra rytterens munn.
Åpenbaringen 19,11-21
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Og han som sitter på den, heter Trofast og Sann, og han dømmer og fører krig i rettferdighet.
Καὶ εἶδον τὸν οὐρανὸν ἠνεῳγμένον, καὶ ἰδοὺ ἵππος λευκός, καὶ ὁ καθήμενος ἐπʼ αὐτὸν ⸂πιστὸς καλούμενος⸃ καὶ ἀληθινός, καὶ ἐν δικαιοσύνῃ κρίνει καὶ πολεμεῖ.
12Øynene hans er som ildslue, og på hodet hans er det mange diademer. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
οἱ δὲ ὀφθαλμοὶ ⸀αὐτοῦ φλὸξ πυρός, καὶ ἐπὶ τὴν κεφαλὴν αὐτοῦ διαδήματα πολλά, ⸀ἔχων ὄνομα γεγραμμένον ὃ οὐδεὶς οἶδεν εἰ μὴ αὐτός,
13Han er iført en kappe dyppet i blod, og navnet hans er Guds Ord.
καὶ περιβεβλημένος ἱμάτιον ⸀βεβαμμένον αἵματι, καὶ ⸀κέκληται τὸ ὄνομα αὐτοῦ ὁ Λόγος τοῦ Θεοῦ.
14Himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i hvitt, rent fint lin.
καὶ τὰ στρατεύματα ⸀τὰ ἐν τῷ οὐρανῷ ἠκολούθει αὐτῷ ἐφʼ ἵπποις λευκοῖς, ἐνδεδυμένοι βύσσινον λευκὸν καθαρόν.
15Fra hans munn går det ut et skarpt sverd, for at han med det skal slå folkeslagene. Han skal styre dem med jernstav, og han tråkker vinpressen med vredens vin fra Gud Den allmektiges harme.
καὶ ἐκ τοῦ στόματος αὐτοῦ ἐκπορεύεται ⸀ῥομφαία ὀξεῖα, ἵνα ἐν αὐτῇ πατάξῃ τὰ ἔθνη, καὶ αὐτὸς ποιμανεῖ αὐτοὺς ἐν ῥάβδῳ σιδηρᾷ· καὶ αὐτὸς πατεῖ τὴν ληνὸν τοῦ οἴνου τοῦ θυμοῦ τῆς ὀργῆς τοῦ θεοῦ τοῦ παντοκράτορος.
16På kappen sin og på hoften har han et navn skrevet: Kongenes Konge og Herrenes Herre.
καὶ ἔχει ἐπὶ τὸ ἱμάτιον καὶ ἐπὶ τὸν μηρὸν αὐτοῦ ὄνομα γεγραμμένον· Βασιλεὺς βασιλέων καὶ κύριος κυρίων.
17Og jeg så en engel som sto i solen, og han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom og samle dere til Guds store måltid,
Καὶ εἶδον ⸀ἕνα ἄγγελον ἑστῶτα ἐν τῷ ἡλίῳ, καὶ ⸀ἔκραξεν φωνῇ μεγάλῃ λέγων πᾶσι τοῖς ὀρνέοις τοῖς πετομένοις ἐν μεσουρανήματι· Δεῦτε συνάχθητε εἰς τὸ δεῖπνον τὸ μέγα τοῦ θεοῦ,
18så dere kan ete kjøtt av konger, kjøtt av hærførere, kjøtt av mektige menn, kjøtt av hester og deres ryttere, og kjøtt av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.»
ἵνα φάγητε σάρκας βασιλέων καὶ σάρκας χιλιάρχων καὶ σάρκας ἰσχυρῶν καὶ σάρκας ἵππων καὶ τῶν καθημένων ἐπʼ ⸀αὐτῶν, καὶ σάρκας πάντων ἐλευθέρων τε καὶ δούλων καὶ μικρῶν ⸀καὶ μεγάλων.
19Og jeg så dyret og jordens konger og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som sitter på hesten, og mot hans hær.
καὶ εἶδον τὸ θηρίον καὶ τοὺς βασιλεῖς τῆς γῆς καὶ τὰ στρατεύματα αὐτῶν συνηγμένα ποιῆσαι ⸀τὸν πόλεμον μετὰ τοῦ καθημένου ἐπὶ τοῦ ἵππου καὶ μετὰ τοῦ στρατεύματος αὐτοῦ.
20Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profeten som hadde gjort tegnene foran det – de tegnene som han hadde forført med dem som tok dyrets merke og dem som tilba dets bilde. Levende ble de to kastet i ildsjøen som brenner med svovel.
καὶ ἐπιάσθη τὸ θηρίον καὶ ⸂μετʼ αὐτοῦ ὁ⸃ ψευδοπροφήτης ὁ ποιήσας τὰ σημεῖα ἐνώπιον αὐτοῦ, ἐν οἷς ἐπλάνησεν τοὺς λαβόντας τὸ χάραγμα τοῦ θηρίου καὶ τοὺς προσκυνοῦντας τῇ εἰκόνι αὐτοῦ· ζῶντες ἐβλήθησαν οἱ δύο εἰς τὴν λίμνην τοῦ πυρὸς ⸂τῆς καιομένης⸃ ἐν θείῳ.
21Og de andre ble drept med sverdet som gikk ut fra munnen til ham som sitter på hesten. Og alle fuglene ble mettet av kjøttet deres.
καὶ οἱ λοιποὶ ἀπεκτάνθησαν ἐν τῇ ῥομφαίᾳ τοῦ καθημένου ἐπὶ τοῦ ἵππου τῇ ἐξελθούσῃ ἐκ τοῦ στόματος αὐτοῦ, καὶ πάντα τὰ ὄρνεα ἐχορτάσθησαν ἐκ τῶν σαρκῶν αὐτῶν.