Profetene
Dommen over nabofolkene
Herren kunngjør dom over Hadrak, Damaskus, Hamat, Tyrus og Sidon samt filisterbyene Asjkelon, Gaza, Ekron og Asjdod, før han lover å slå leir som vaktpost ved sitt eget hus.
Sakarja 9,1-8
1Et budskap, Herrens ord, mot Hadraks land, og Damaskus er dets hvilested. For Herrens øye er over menneskene og alle Israels stammer.
מַשָּׂ֤א דְבַר־יְהוָה֙ בְּאֶ֣רֶץ חַדְרָ֔ךְ וְדַמֶּ֖שֶׂק מְנֻחָת֑וֹ כִּ֤י לַֽיהוָה֙ עֵ֣ין אָדָ֔ם וְכֹ֖ל שִׁבְטֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃
2Også Hamat, som grenser til det, og Tyrus og Sidon, for de er svært kloke.
וְגַם־חֲמָ֖ת תִּגְבָּל־בָּ֑הּ צֹ֣ר וְצִיד֔וֹן כִּ֥י חָֽכְמָ֖ה מְאֹֽד׃
3Tyrus bygde seg en festning og samlet sølv som støv og gull som gjørme i gatene.
וַתִּ֥בֶן צֹ֛ר מָצ֖וֹר לָ֑הּ וַתִּצְבָּר־כֶּ֙סֶף֙ כֶּֽעָפָ֔ר וְחָר֖וּץ כְּטִ֥יט חוּצֽוֹת׃
4Se, Herren vil ta fra henne alt hun eier og slå hennes makt ned i havet, og hun skal bli fortært av ild.
הִנֵּ֤ה אֲדֹנָי֙ יֽוֹרִשֶׁ֔נָּה וְהִכָּ֥ה בַיָּ֖ם חֵילָ֑הּ וְהִ֖יא בָּאֵ֥שׁ תֵּאָכֵֽל׃
5Asjkelon skal se det og frykte, Gaza skal skjelve sterkt, og Ekron, for dens håp er gjort til skamme. Kongen skal forsvinne fra Gaza, og Asjkelon skal ikke lenger være bebodd.
תֵּרֶ֨א אַשְׁקְל֜וֹן וְתִירָ֗א וְעַזָּה֙ וְתָחִ֣יל מְאֹ֔ד וְעֶקְר֖וֹן כִּֽי־הֹבִ֣ישׁ מֶבָּטָ֑הּ וְאָ֤בַד מֶ֙לֶךְ֙ מֵֽעַזָּ֔ה וְאַשְׁקְל֖וֹן לֹ֥א תֵשֵֽׁב׃
6Et blandingsfolk skal bosette seg i Asjdod, og jeg vil gjøre ende på filisternes stolthet.
וְיָשַׁ֥ב מַמְזֵ֖ר בְּאַשְׁדּ֑וֹד וְהִכְרַתִּ֖י גְּא֥וֹן פְּלִשְׁתִּֽים׃
7Jeg vil fjerne blodet fra hans munn og det avskyelige fra mellom hans tenner. Også han skal bli igjen for vår Gud og bli som en høvding i Juda, og Ekron skal bli som en jebusitt.
וַהֲסִרֹתִ֨י דָמָ֜יו מִפִּ֗יו וְשִׁקֻּצָיו֙ מִבֵּ֣ין שִׁנָּ֔יו וְנִשְׁאַ֥ר גַּם־ה֖וּא לֵֽאלֹהֵ֑ינוּ וְהָיָה֙ כְּאַלֻּ֣ף בִּֽיהוּדָ֔ה וְעֶקְר֖וֹן כִּיבוּסִֽי׃
8Jeg vil slå leir ved mitt hus som en vaktpost mot dem som drar fram og tilbake, og ingen undertrykker skal mer gå over dem. For nå har jeg sett det med mine egne øyne.
וְחָנִ֨יתִי לְבֵיתִ֤י מִצָּבָה֙ מֵעֹבֵ֣ר וּמִשָּׁ֔ב וְלֹֽא־יַעֲבֹ֧ר עֲלֵיהֶ֛ם ע֖וֹד נֹגֵ֑שׂ כִּ֥י עַתָּ֖ה רָאִ֥יתִי בְעֵינָֽי׃ ס