Profetene
Dommen over Synsdalen
Jesaja forkynner et budskap om Synsdalen: En dag med forvirring og nedtrampelse fra Herren rammer Jerusalem. Lederne flykter og fanges uten kamp, mens Elam og Kir rykker frem med stridsvogner og skjold. Folket forsterker murene og samler vann, men ser ikke til ham som planla det. Når Herren kaller til gråt og klage, svarer de med fest: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!» Derfor erklærer Herren at denne misgjerningen ikke skal sones før de dør. Jesaja 22:1-14
Jesaja 22,1-14
1Budskap om Synsdalen: Hva feiler deg, at du har steget opp på takene, du med hele ditt folk?
מַשָּׂ֖א גֵּ֣יא חִזָּי֑וֹן מַה־לָּ֣ךְ אֵפ֔וֹא כִּֽי־עָלִ֥ית כֻּלָּ֖ךְ לַגַּגּֽוֹת׃
2Du støyende by, full av larm, du jublende stad! Dine falne er ikke falt for sverd, og de døde er ikke drept i krig.
תְּשֻׁא֣וֹת ׀ מְלֵאָ֗ה עִ֚יר הֽוֹמִיָּ֔ה קִרְיָ֖ה עַלִּיזָ֑ה חֲלָלַ֙יִךְ֙ לֹ֣א חַלְלֵי־חֶ֔רֶב וְלֹ֖א מֵתֵ֥י מִלְחָמָֽה׃
3Alle dine ledere flyktet sammen, uten bue ble de fanget. Alle som ble funnet hos deg, ble bundet sammen – de som hadde flyktet langt bort.
כָּל־קְצִינַ֥יִךְ נָֽדְדוּ־יַ֖חַד מִקֶּ֣שֶׁת אֻסָּ֑רוּ כָּל־נִמְצָאַ֙יִךְ֙ אֻסְּר֣וּ יַחְדָּ֔ו מֵרָח֖וֹק בָּרָֽחוּ׃
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert! Forsøk ikke å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.
עַל־כֵּ֥ן אָמַ֛רְתִּי שְׁע֥וּ מִנִּ֖י אֲמָרֵ֣ר בַּבֶּ֑כִי אַל־תָּאִ֣יצוּ לְנַֽחֲמֵ֔נִי עַל־שֹׁ֖ד בַּת־עַמִּֽי׃
5For Herren, Herren over hærskarene, har en dag med forvirring, nedtrampelse og rådløshet i Synsdalen – muren brytes ned, og nødropet lyder mot fjellet.
כִּ֣י יוֹם֩ מְהוּמָ֨ה וּמְבוּסָ֜ה וּמְבוּכָ֗ה לַֽאדֹנָ֧י יְהוִ֛ה צְבָא֖וֹת בְּגֵ֣יא חִזָּי֑וֹן מְקַרְקַ֥ר קִ֖ר וְשׁ֥וֹעַ אֶל־הָהָֽר׃
6Elam bar kogger, med stridsvogner og hestfolk, og Kir blottet skjoldet.
וְעֵילָם֙ נָשָׂ֣א אַשְׁפָּ֔ה בְּרֶ֥כֶב אָדָ֖ם פָּֽרָשִׁ֑ים וְקִ֥יר עֵרָ֖ה מָגֵֽן׃
7Dine beste daler ble fylt med vogner, og rytterne stilte seg opp foran porten.
וַיְהִ֥י מִבְחַר־עֲמָקַ֖יִךְ מָ֣לְאוּ רָ֑כֶב וְהַפָּ֣רָשִׁ֔ים שֹׁ֖ת שָׁ֥תוּ הַשָּֽׁעְרָה׃
8Han avdekket Judas beskyttelse, og på den dagen så dere mot våpenlageret i Skoghuset.
וַיְגַ֕ל אֵ֖ת מָסַ֣ךְ יְהוּדָ֑ה וַתַּבֵּט֙ בַּיּ֣וֹם הַה֔וּא אֶל־נֶ֖שֶׁק בֵּ֥ית הַיָּֽעַר׃
9Dere så at sprekkene i Davidsbyen var mange, og dere samlet vannet fra den nedre dammen.
וְאֵ֨ת בְּקִיעֵ֧י עִיר־דָּוִ֛ד רְאִיתֶ֖ם כִּי־רָ֑בּוּ וַֽתְּקַבְּצ֔וּ אֶת־מֵ֥י הַבְּרֵכָ֖ה הַתַּחְתּוֹנָֽה׃
10Dere talte husene i Jerusalem og rev ned hus for å forsterke muren.
וְאֶת־בָּתֵּ֥י יְרוּשָׁלַ֖͏ִם סְפַרְתֶּ֑ם וַתִּתְֿצוּ֙ הַבָּ֣תִּ֔ים לְבַצֵּ֖ר הַחוֹמָֽה׃
11Dere laget en cisterne mellom de to murene for vannet fra den gamle dammen. Men dere så ikke hen til ham som gjorde dette, og ham som planla det for lenge siden, så dere ikke.
וּמִקְוָ֣ה ׀ עֲשִׂיתֶ֗ם בֵּ֚ין הַחֹ֣מֹתַ֔יִם לְמֵ֖י הַבְּרֵכָ֣ה הַיְשָׁנָ֑ה וְלֹ֤א הִבַּטְתֶּם֙ אֶל־עֹשֶׂ֔יהָ וְיֹצְרָ֥הּ מֵֽרָח֖וֹק לֹ֥א רְאִיתֶֽם׃
12Herren, Herren over hærskarene, kalte på den dagen til gråt og klage, til å rake hodet og kle seg i sekkestrie.
וַיִּקְרָ֗א אֲדֹנָ֧י יְהוִ֛ה צְבָא֖וֹת בַּיּ֣וֹם הַה֑וּא לִבְכִי֙ וּלְמִסְפֵּ֔ד וּלְקָרְחָ֖ה וְלַחֲגֹ֥ר שָֽׂק׃
13Men se, det er glede og fryd, slakting av storfe og slakting av sauer, spising av kjøtt og drikking av vin: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!»
וְהִנֵּ֣ה ׀ שָׂשׂ֣וֹן וְשִׂמְחָ֗ה הָרֹ֤ג ׀ בָּקָר֙ וְשָׁחֹ֣ט צֹ֔אן אָכֹ֥ל בָּשָׂ֖ר וְשָׁת֣וֹת יָ֑יִן אָכ֣וֹל וְשָׁת֔וֹ כִּ֥י מָחָ֖ר נָמֽוּת׃
14Herren over hærskarene har åpenbart det for mine ører: Sannelig, denne misgjerningen skal ikke bli sonet for dere før dere dør! sier Herren, Herren over hærskarene.
וְנִגְלָ֥ה בְאָזְנָ֖י יְהוָ֣ה צְבָא֑וֹת אִם־יְ֠כֻפַּר הֶעָוֺ֨ן הַזֶּ֤ה לָכֶם֙ עַד־תְּמֻת֔וּן אָמַ֛ר אֲדֹנָ֥י יְהוִ֖ה צְבָאֽוֹת׃ פ