Døperen Johannes forkynner

«Ἐν δὲ ταῖς ἡμέραις ἐκείναις» er en klassisk bibelsk tidsmarkør som bokstavelig betyr «i de dagene der». Oversettelsen «I de dager» bevarer denne formuleringen, som er gjenkjennelig fra norsk bibeltradisjon. Alternativet «på den tiden» ville vært mer moderne men mister den bibelske klangen. «παραγίνεται» (presens historisk) er oversatt med «sto fram», som gjengir den dramatiske inntreden Johannes gjør. Verbet «κηρύσσων» (forkynnende) er gjengitt med «forkynte», noe som dekker ordets betydning godt.

Uttrykket «Ἐν ταῖς ἡμέραις ἐκείναις» er vagt og kobler løst tilbake til Jesu barndomsfortelling i kapittel 2 – det har faktisk gått ca. 30 år. Matteus bruker formuleringen som en litterær overgang snarere enn en presis tidsangivelse.

Judeas ørken var det ufruktbare, kuperte området vest for Dødehavet. Det var et område med sterk symbolsk betydning i jødisk tradisjon – stedet for Israels ørkenvandring og et sted for åndelig fornyelse. Esseerne ved Qumran holdt også til i dette området.

«Μετανοεῖτε» er oversatt med «Vend om» – et bevisst valg fremfor det mer tradisjonelle «Omvend dere» eller «Gjør bot». Det greske ordet innebærer en radikal sinnsforandring, ikke bare anger. «Vend om» er kort, direkte og fanger den imperative tonen. «Ἤγγικεν» (perfektum) er gjengitt med «er kommet nær», som uttrykker at himmelriket allerede er i ferd med å bryte inn, ikke bare at det nærmer seg.

Μετάνοια (metanoia) er sammensatt av μετά (etter/endring) og νοῦς (sinn/tanke), og betyr grunnleggende en total forandring av sinnelag og livsretning. Det er sterkere enn bare «anger» – det innebærer en helomvending i hele ens tenkemåte og livsførsel.

«Himmelriket» (ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν) er et uttrykk som er unikt for Matteusevangeliet. De andre evangeliene bruker «Guds rike». Dette reflekterer trolig jødisk praksis med å unngå direkte bruk av Guds navn. Teologisk er det omdiskutert om dette riket er helt fremtidig, allerede nærværende, eller en kombinasjon – «allerede, men ennå ikke».

Sitatet er fra Jesaja 40:3 (LXX). Oversettelsen «en røst roper i ørkenen» følger den greske og septuaginta-tradisjonen der «i ørkenen» knyttes til røsten som roper. I den hebraiske massoretiske teksten kan «i ørkenen» like gjerne knyttes til «rydd vei» – altså: «En røst roper: Rydd i ørkenen vei for Herren.» Evangelisten følger LXX-lesningen. «Τρίβους» er gjengitt med «stier» som er naturlig norsk.

I den opprinnelige konteksten i Jesaja 40:3 refererer passasjen til Guds folk som vender tilbake fra eksilet i Babylon – veien gjennom ørkenen tilbake til Juda. Evangelisten refortolker dette profetisk som en henvisning til Johannes døperens forberedende gjerning.

«τὸ ἔνδυμα αὐτοῦ ἀπὸ τριχῶν καμήλου» er gjengitt med «klærne sine av kamelhår», der ἔνδυμα er beholdt som det generelle «klærne» uten å spesifisere plaggtype (som «kappe»). «Ζώνην δερματίνην» blir «et lærbelte» – en nøyaktig gjengivelse. «Ὀσφύν» (hofte/lend) er oversatt med «livet», som er mer naturlig på norsk for hvor et belte sitter.

Beskrivelsen av Johannes' klær og levesett minner sterkt om profeten Elia (2 Kong 1:8), som også bar hårklær og lærbelte. Matteus framstiller bevisst Johannes som en Elia-skikkelse (jf. Matt 11:14; 17:12-13). Gresshopper var tillatt som mat ifølge 3 Mos 11:22.

Preposisjonen «ἀπό» i «ἀπὸ τριχῶν καμήλου» (av kamelhår) angir materialet klærne var laget av. Det var ikke fint kamelhårstoff, men grovt stoff vevd av kamelull – et billig og ukomfortabelt materiale som signaliserte askese og profetisk livsstil.

«Τότε» er gjengitt med «Da», som markerer den tidsmessige sammenhengen. Gresk bruker personifisering: «Jerusalem og hele Judea … dro ut» – byene og regionene «drar ut» som om de var personer. Oversettelsen løser dette elegant med «folk fra Jerusalem og hele Judea». «Πᾶσα ἡ περίχωρος τοῦ Ἰορδάνου» er gjengitt med «hele Jordan-området», som er klart og naturlig.

Bruken av «hele Judea» og «hele Jordan-området» er hyperbolsk – en vanlig retorisk figur i antikke tekster for å uttrykke at store mengder mennesker kom, ikke at bokstavelig talt alle innbyggere oppsøkte Johannes.

Bruken av «hele Judea» og «hele Jordan-området» (πᾶσα) er hyperbolsk – en vanlig retorisk figur i antikke tekster for å uttrykke at svært mange mennesker kom, ikke at bokstavelig talt alle innbyggere oppsøkte Johannes.

«Ἐξομολογούμενοι» innebærer en offentlig, høytidelig bekjennelse – ikke bare en privat anger. Partisippformen antyder at bekjennelsen skjedde samtidig med eller i forbindelse med dåpen. Dette var uvanlig i jødisk praksis; rituelle bad (mikveh) krevde ikke nødvendigvis muntlig bekjennelse.

Dåpen i Jordan-elven har rik symbolsk resonans i jødisk tradisjon. Det var ved Jordan Israelsfolket krysset inn i det lovede land under Josva (Jos 3–4). Johannes' dåp i Jordan kan forstås som en symbolsk gjenskapelse av denne overgangen – en ny begynnelse for Guds folk.

«Γεννήματα ἐχιδνῶν» er oversatt med «Ormeyngel» – et godt norsk uttrykk som fanger den skarpe fordømmelsen. Alternativet «Slangeyngel» ville også vært mulig, men «Ormeyngel» er mer etablert i norsk bibeltradisjon. «Ἐπὶ τὸ βάπτισμα αὐτοῦ» er gjengitt med «til dåpen hans» – dette bevarer en tvetydighet om hvorvidt de faktisk ville la seg døpe eller bare kom for å se.

At Matteus nevner både fariseere og saddukeere sammen er bemerkelsesverdig, da disse to gruppene var teologiske motstandere. Fariseerne trodde på oppstandelsen og englers eksistens, mens saddukeerne avviste begge deler. At de opptrer sammen antyder en felles motstand mot Johannes' budskap.

Det greske «καρπὸν ἄξιον» (frukt verdig) er gjengitt med «frukt som er omvendelsen verdig». Entallsformen «καρπόν» (frukt, ikke frukter) er bevart – det handler om én samlet livsfrukt snarere enn enkelthandlinger. Noen manuskripter har flertall «καρπούς», men entall har bedre støtte. «Οὖν» (derfor) er tatt med for å markere den logiske sammenhengen med advarselen i vers 7.

Noen manuskripter (bl.a. visse minuskler) leser «καρπούς» (flertall, «frukter»), men de beste manuskriptene (inkludert Sinaiticus og Vaticanus) har entall «καρπόν». Lukas 3:8 har derimot flertall.

«Καρπὸν ἄξιον» (frukt verdig) er gjengitt med «frukt som er omvendelsen verdig». Entallsformen «καρπόν» er bevart. «Οὖν» (derfor) markerer den logiske sammenhengen med advarselen i vers 7.

Det greske «ποιήσατε» (gjør/frembring) er en aorist imperativ som uttrykker en bestemt, avgjørende handling – ikke en gradvis prosess. Johannes krever en umiddelbar og konkret forandring i livsførselen som bevis på ekte omvendelse.

«Μὴ δόξητε λέγειν ἐν ἑαυτοῖς» er gjengitt med «tro ikke at dere kan si til dere selv» – dette gjengir den greske konjunktiven (δόξητε) godt. «Ἐγεῖραι» betyr bokstavelig «reise opp/vekke», og oversettelsen «reise opp» bevarer denne metaforens kraft. Uttrykket «av disse steinene» er beholdt uten nærmere forklaring, slik den greske teksten lar det stå.

Det er et ordspill på hebraisk/arameisk mellom «steiner» (אבנים, avanim) og «barn» (בנים, banim) som ikke kommer fram på gresk eller norsk. Johannes bruker trolig bevisst dette ordspillet for retorisk effekt.

«Πατέρα ἔχομεν τὸν Ἀβραάμ» betyr bokstavelig «Vi har Abraham til far». Påberopelse av Abraham som stamfar var et sentralt identitetsmerke for jødene – det innebar tilhørighet til pakten og Guds løfter. Johannes utfordrer tanken om at biologisk avstamning alene er tilstrekkelig for frelse.

«Ἤδη» (allerede) er oversatt med «allerede» og plassert naturlig i setningen. «Ἀξίνη» (øks) og «ῥίζαν» (rot) skaper et sterkt domsbilde. Oversettelsen «Øksen ligger allerede ved roten» er tro mot originalen og bevarer bildets umiddelbarhet. «Ἐκκόπτεται» (presens passiv) er gjengitt med «blir hugget ned», som viser at dette er en pågående realitet.

Bildet av øksen ved treets rot er et profetisk domsbilde. Treet som ikke bærer frukt, er et gjennomgående motiv i Skriften (jf. Jes 10:33-34; Jer 46:22). Jesus bruker et lignende bilde i Matt 7:19.

«Ἤδη» (allerede) er plassert naturlig i setningen. «Ἀξίνη» (øks) og «ῥίζαν» (rot) skaper et sterkt domsbilde. «Ἐκκόπτεται» (presens passiv) er gjengitt med «blir hugget ned», som viser en pågående realitet. «Καρπὸν καλόν» er gjengitt med «god frukt».

Bildet av øksen som allerede er lagt ved roten, antyder at dommen er umiddelbart forestående – ikke noe som ligger i fjern fremtid. Til forskjell fra å beskjære greiner (som tillater vekst), rammer øksen selve roten, noe som betyr total ødeleggelse uten mulighet for gjenvekst.

«Ἤδη» (allerede) er plassert naturlig i setningen og understreker domstruselens umiddelbarhet. «Ἀξίνη» (øks) og «ῥίζαν» (rot) skaper et sterkt domsbilde. Oversettelsen «Øksen ligger allerede ved roten» er tro mot originalen. «Ἐκκόπτεται» (presens passiv) er gjengitt med «blir hugget ned», som viser at dette er en pågående realitet. «Καρπὸν καλόν» er gjengitt med «god frukt».

I Markus 1:7 og Lukas 3:16 brukes «løse remmen på sandalene» (λῦσαι τὸν ἱμάντα τῶν ὑποδημάτων), mens Matteus har «bære sandalene» (τὰ ὑποδήματα βαστάσαι). Å bære en mesters sandaler var en slavetjeneste som selv jødiske slaver ifølge rabbinsk tradisjon ikke kunne pålegges – bare ikke-jødiske slaver. Johannes sier altså at han ikke engang er verdig den laveste slavetjeneste.

Dåpen «med Den Hellige Ånd og ild» har blitt tolket på flere måter: (1) Ånden og ilden er to sider av samme dåp – renselse og kraft; (2) Åndsdåpen er for de troende, ilddåpen er dommen over de ugudelige (jf. konteksten med v. 10 og 12); (3) Ilden symboliserer pinsens ildtunger (Apg 2:3). De fleste moderne fortolkere heller mot enten tolkning 1 eller 2.

«Τὸ πτύον» er gjengitt med «kasteskovlen» – et landbruksredskap brukt til å kaste kornet i luften slik at vinden skiller korn fra agner. «Ἅλωνα» (treskeplass) er beholdt som «treskeplassen». «Ἀποθήκην» (lagerhus) er gjengitt med «låven», som er et kjent norsk ord for kornlager. «Πυρὶ ἀσβέστῳ» (uslukkelig ild) er gjengitt med «ild som aldri slukner», som er klart og poetisk.

Treskeplassen var en flat, åpen plass der korn ble tresket og kastet i luften med en kasteskovl (πτύον). Vinden skilte den lette agnen fra det tyngre kornet. Bildet var velkjent for tilhørerne og brukes her som en domsmetafor: Messias vil skille rettferdige fra urettferdige.

Bildet av treskeplassen brukes i flere GT-tekster som domsbilde (jf. Jes 41:15-16; Jer 15:7). Agner var nesten verdiløse og ble brent – de representerer her de som avviser omvendelsens budskap. Uttrykket «ild som aldri slukner» (πυρὶ ἀσβέστῳ) peker mot en endelig, ugjenkallelig dom.