Jesu lidelse
Grekerne vil se Jesus
Under høytiden kommer noen grekere som har dratt opp for å tilbe, og ber Filip om å få se Jesus. Filip går til Andreas, og sammen bringer de beskjeden videre til Jesus. Jesus svarer: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.» Han sier at den som tjener ham må følge ham. Jesus kjenner sin sjel rystet, men ber: «Far, herliggjør ditt navn!» En røst fra himmelen svarer at han har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.
Johannes 12,20-28
20Blant dem som var kommet opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere.
Ἦσαν δὲ ⸂Ἕλληνές τινες⸃ ἐκ τῶν ἀναβαινόντων ἵνα προσκυνήσωσιν ἐν τῇ ἑορτῇ·
21Disse kom til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham: «Herre, vi ønsker å se Jesus.»
οὗτοι οὖν προσῆλθον Φιλίππῳ τῷ ἀπὸ Βηθσαϊδὰ τῆς Γαλιλαίας, καὶ ἠρώτων αὐτὸν λέγοντες· Κύριε, θέλομεν τὸν Ἰησοῦν ἰδεῖν.
22Filip gikk og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk og sa det til Jesus.
ἔρχεται ⸀ὁ Φίλιππος καὶ λέγει τῷ Ἀνδρέᾳ· ⸀ἔρχεται Ἀνδρέας καὶ Φίλιππος ⸀καὶ λέγουσιν τῷ Ἰησοῦ.
23Jesus svarte dem: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.
ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸀ἀποκρίνεται αὐτοῖς λέγων· Ἐλήλυθεν ἡ ὥρα ἵνα δοξασθῇ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου.
24Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.
ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ἐὰν μὴ ὁ κόκκος τοῦ σίτου πεσὼν εἰς τὴν γῆν ἀποθάνῃ, αὐτὸς μόνος μένει· ἐὰν δὲ ἀποθάνῃ, πολὺν καρπὸν φέρει.
25Den som elsker sitt liv, mister det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.
ὁ φιλῶν τὴν ψυχὴν αὐτοῦ ⸀ἀπολλύει αὐτήν, καὶ ὁ μισῶν τὴν ψυχὴν αὐτοῦ ἐν τῷ κόσμῳ τούτῳ εἰς ζωὴν αἰώνιον φυλάξει αὐτήν.
26Om noen vil tjene meg, må han følge meg. Og der jeg er, der skal også min tjener være. Den som tjener meg, ham skal min Far ære.
ἐὰν ἐμοί ⸂τις διακονῇ⸃ ἐμοὶ ἀκολουθείτω, καὶ ὅπου εἰμὶ ἐγὼ ἐκεῖ καὶ ὁ διάκονος ὁ ἐμὸς ἔσται· ⸀ἐάν τις ἐμοὶ διακονῇ τιμήσει αὐτὸν ὁ πατήρ.
27Nå er min sjel rystet. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Men det er jo derfor jeg er kommet til denne timen.
Νῦν ἡ ψυχή μου τετάρακται, καὶ τί εἴπω; πάτερ, σῶσόν με ἐκ τῆς ὥρας ταύτης. ἀλλὰ διὰ τοῦτο ἦλθον εἰς τὴν ὥραν ταύτην.
28Far, herliggjør ditt navn!» Da kom det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
πάτερ, δόξασόν σου τὸ ὄνομα. ἦλθεν οὖν φωνὴ ἐκ τοῦ οὐρανοῦ· Καὶ ἐδόξασα καὶ πάλιν δοξάσω.