Helbredelse av mange syke og besatte
Da kvelden kom, førte folk mange besatte til Jesus. Han drev ut åndene med et ord og helbredet alle som var syke, slik at profeten Jesajas ord ble oppfylt: «Han tok våre plager og bar våre sykdommer.»
Matteus 8,16-17
*
Ὀψίας γενομένης (da kvelden kom) markerer overgangen til sabbattens slutt (jf. Mark 1:32), da folk igjen kunne bære syke til ham. Oversettelsen gjengir δαιμονιζομένους med «besatte» og κακῶς ἔχοντας med «syke» (bokstavelig «de som hadde det ille»). λόγῳ (med et ord) er gjengitt direkte – Jesus behøvde bare å tale for å drive ut åndene. πάντας (alle) understreker at ingen ble avvist.
Matteus skiller mellom besatte (δαιμονιζομένους) og syke (κακῶς ἔχοντας), noe som antyder at besettelse og sykdom ble forstått som ulike kategorier. Jesus brukte ulike metoder: åndene ble drevet ut med ord (λόγῳ), mens de syke ble helbredet (ἐθεράπευσεν) – et annet verb.
Sabbaten varte til solnedgang. Mark 1:32 presiserer at folk kom «da solen gikk ned», noe som forklarer hvorfor de ventet til kvelden: på sabbaten var det forbudt å bære byrder eller reise. Så snart sabbaten var over, strømmet folk til med sine syke.
Matteus bruker λόγῳ (med et ord) kun om eksorsismen, ikke om helbredelsen av de syke. Dette antyder en bevisst distinksjon i Jesu metode: demonene drives ut ved Jesu autoritative tale, mens helbredelsen av de syke beskrives med det mer generelle ἐθεράπευσεν uten at metoden spesifiseres. Verbet θεραπεύω (helbrede) er opprinnelig knyttet til «å tjene» eller «å pleie», men i NT brukes det konsekvent om mirakuløs helbredelse.
*
Oversettelsen gjengir ὅπως πληρωθῇ med «slik ble det oppfylt» for å uttrykke Matteus' oppfyllelsesformel. Sitatet er fra Jesaja 53:4. Det hebraiske נָשָׂא (nasa) kan bety «bære» eller «ta bort», og det greske ἔλαβεν (tok) og ἐβάστασεν (bar) tolker profetien i lys av Jesu helbredelser snarere enn stedfortredende lidelse, som er den opprinnelige konteksten i Jesaja.
Matteus siterer Jesaja 53:4, men i en fri gjengivelse som avviker fra Septuaginta (LXX). LXX har οὗτος τὰς ἁμαρτίας ἡμῶν φέρει καὶ περὶ ἡμῶν ὀδυνᾶται («denne bærer våre synder og lider for oss»), mens Matteus' versjon ligger nærmere den hebraiske grunnteksten og anvender den på fysisk helbredelse.
Matteus anvender Jesaja 53:4 på Jesu helbredelsestjeneste, ikke på korsdøden. I den opprinnelige jesajanske konteksten handler teksten om stedfortredende lidelse for synd. Dette viser hvordan Det nye testamente kan anvende gammeltestamentlige tekster i en bredere forstand enn den opprinnelige konteksten.
Jesaja 53:4 på hebraisk bruker חֳלָיֵנוּ (våre sykdommer) og מַכְאֹבֵינוּ (våre smerter). Verbet נָשָׂא kan bety både «bære» og «ta bort». Matteus oversetter fritt fra hebraisk til gresk og velger ord som passer hans helbredelseskontekst (ἀσθενείας, νόσους) fremfor de mer moralsk ladede ordene i Septuaginta.