Profetene
Herrens løfte om gjenopprettelse av Jerusalem
Herren lover å vende tilbake til Sion og gjøre Jerusalem til Sannhetens by, der gamle sitter trygt på torgene og barn leker fritt. Han skal frelse sitt folk fra øst og vest, gi fredens såtid med grøde i overflod, og forvandle Juda og Israel fra forbannelse til velsignelse blant folkeslagene. Folket pålegges å tale sannhet, dømme rettferdig og avstå fra ondskap. Sakarja 8:1-17
Sakarja 8,1-17
1Herrens, hærskarenes Guds, ord kom og lød:
וַיְהִ֛י דְּבַר־יְהוָ֥ה צְבָא֖וֹת לֵאמֹֽר׃
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg brenner av stor nidkjærhet for Sion, med stor harme brenner jeg for henne.
כֹּ֤ה אָמַר֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת קִנֵּ֥אתִי לְצִיּ֖וֹן קִנְאָ֣ה גְדוֹלָ֑ה וְחֵמָ֥ה גְדוֹלָ֖ה קִנֵּ֥אתִי לָֽהּ׃
3Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo midt i Jerusalem. Jerusalem skal kalles Sannhetens by, og Herrens, hærskarenes Guds, fjell skal kalles Det hellige fjell.
כֹּ֚ה אָמַ֣ר יְהוָ֔ה שַׁ֚בְתִּי אֶל־צִיּ֔וֹן וְשָׁכַנְתִּ֖י בְּת֣וֹךְ יְרֽוּשָׁלָ֑͏ִם וְנִקְרְאָ֤ה יְרוּשָׁלִַ֙ם֙ עִ֣יר־הָֽאֱמֶ֔ת וְהַר־יְהוָ֥ה צְבָא֖וֹת הַ֥ר הַקֹּֽדֶשׁ׃ ס
4Så sier Herren, hærskarenes Gud: Igjen skal gamle menn og kvinner sitte på Jerusalems torg, hver med sin stav i hånden på grunn av sin høye alder.
כֹּ֤ה אָמַר֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת עֹ֤ד יֵֽשְׁבוּ֙ זְקֵנִ֣ים וּזְקֵנ֔וֹת בִּרְחֹב֖וֹת יְרוּשָׁלָ֑͏ִם וְאִ֧ישׁ מִשְׁעַנְתּ֛וֹ בְּיָד֖וֹ מֵרֹ֥ב יָמִֽים׃
5Og byens torg skal fylles av gutter og jenter som leker på torgene.
וּרְחֹב֤וֹת הָעִיר֙ יִמָּ֣לְא֔וּ יְלָדִ֖ים וִֽילָד֑וֹת מְשַׂחֲקִ֖ים בִּרְחֹֽבֹתֶֽיהָ׃ ס
6Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette virker utrolig i øynene til resten av dette folket i de dager, skulle det da også være utrolig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud.
כֹּ֤ה אָמַר֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת כִּ֣י יִפָּלֵ֗א בְּעֵינֵי֙ שְׁאֵרִית֙ הָעָ֣ם הַזֶּ֔ה בַּיָּמִ֖ים הָהֵ֑ם גַּם־בְּעֵינַי֙ יִפָּלֵ֔א נְאֻ֖ם יְהוָ֥ה צְבָאֽוֹת׃ פ
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra landet i øst og fra landet der solen går ned.
כֹּ֤ה אָמַר֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת הִנְנִ֥י מוֹשִׁ֛יעַ אֶת־עַמִּ֖י מֵאֶ֣רֶץ מִזְרָ֑ח וּמֵאֶ֖רֶץ מְב֥וֹא הַשָּֽׁמֶשׁ׃
8Jeg skal føre dem hit, og de skal bo midt i Jerusalem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud i sannhet og rettferdighet.
וְהֵבֵאתִ֣י אֹתָ֔ם וְשָׁכְנ֖וּ בְּת֣וֹךְ יְרוּשָׁלָ֑͏ִם וְהָיוּ־לִ֣י לְעָ֗ם וַֽאֲנִי֙ אֶהְיֶ֤ה לָהֶם֙ לֵֽאלֹהִ֔ים בֶּאֱמֶ֖ת וּבִצְדָקָֽה׃ ס
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: La hendene deres være sterke, dere som i disse dager hører disse ordene fra profetenes munn, de profetene som var der den dagen grunnvollen ble lagt for Herrens, hærskarenes Guds, hus, for at tempelet skulle bygges.
כֹּֽה־אָמַר֮ יְהוָ֣ה צְבָאוֹת֒ תֶּחֱזַ֣קְנָה יְדֵיכֶ֔ם הַשֹּֽׁמְעִים֙ בַּיָּמִ֣ים הָאֵ֔לֶּה אֵ֖ת הַדְּבָרִ֣ים הָאֵ֑לֶּה מִפִּי֙ הַנְּבִיאִ֔ים אֲ֠שֶׁר בְּי֞וֹם יֻסַּ֨ד בֵּית־יְהוָ֧ה צְבָא֛וֹת הַהֵיכָ֖ל לְהִבָּנֽוֹת׃
10For før de dager var det ingen lønn for mennesker og ingen lønn for dyr. Det var ingen fred for den som dro ut eller kom inn på grunn av fienden, for jeg sendte alle mennesker ut mot hverandre.
כִּ֗י לִפְנֵי֙ הַיָּמִ֣ים הָהֵ֔ם שְׂכַ֤ר הָֽאָדָם֙ לֹ֣א נִֽהְיָ֔ה וּשְׂכַ֥ר הַבְּהֵמָ֖ה אֵינֶ֑נָּה וְלַיּוֹצֵ֨א וְלַבָּ֤א אֵין־שָׁלוֹם֙ מִן־הַצָּ֔ר וַאֲשַׁלַּ֥ח אֶת־כָּל־הָאָדָ֖ם אִ֥ישׁ בְּרֵעֵֽהוּ׃
11Men nå vil jeg ikke være som i de tidligere dager mot resten av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.
וְעַתָּ֗ה לֹ֣א כַיָּמִ֤ים הָרִֽאשֹׁנִים֙ אֲנִ֔י לִשְׁאֵרִ֖ית הָעָ֣ם הַזֶּ֑ה נְאֻ֖ם יְהוָ֥ה צְבָאֽוֹת׃
12For det skal være fredens såtid: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin avling, og himmelen skal gi sin dugg. Alt dette lar jeg resten av dette folket arve.
כִּֽי־זֶ֣רַע הַשָּׁל֗וֹם הַגֶּ֜פֶן תִּתֵּ֤ן פִּרְיָהּ֙ וְהָאָ֙רֶץ֙ תִּתֵּ֣ן אֶת־יְבוּלָ֔הּ וְהַשָּׁמַ֖יִם יִתְּנ֣וּ טַלָּ֑ם וְהִנְחַלְתִּ֗י אֶת־שְׁאֵרִ֛ית הָעָ֥ם הַזֶּ֖ה אֶת־כָּל־אֵֽלֶּה׃
13Og det skal skje: Likesom dere, Judas hus og Israels hus, har vært en forbannelse blant folkeslagene, slik skal jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, la hendene være sterke!
וְהָיָ֡ה כַּאֲשֶׁר֩ הֱיִיתֶ֨ם קְלָלָ֜ה בַּגּוֹיִ֗ם בֵּ֤ית יְהוּדָה֙ וּבֵ֣ית יִשְׂרָאֵ֔ל כֵּ֚ן אוֹשִׁ֣יעַ אֶתְכֶ֔ם וִהְיִיתֶ֖ם בְּרָכָ֑ה אַל־תִּירָ֖אוּ תֶּחֱזַ֥קְנָה יְדֵיכֶֽם׃ ס
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg hadde bestemt meg for å føre ulykke over dere da fedrene deres gjorde meg vred, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det,
כִּ֣י כֹ֣ה אָמַר֮ יְהוָ֣ה צְבָאוֹת֒ כַּאֲשֶׁ֨ר זָמַמְ֜תִּי לְהָרַ֣ע לָכֶ֗ם בְּהַקְצִ֤יף אֲבֹֽתֵיכֶם֙ אֹתִ֔י אָמַ֖ר יְהוָ֣ה צְבָא֑וֹת וְלֹ֖א נִחָֽמְתִּי׃
15slik har jeg nå igjen bestemt meg for å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus i disse dager. Frykt ikke!
כֵּ֣ן שַׁ֤בְתִּי זָמַ֙מְתִּי֙ בַּיָּמִ֣ים הָאֵ֔לֶּה לְהֵיטִ֥יב אֶת־יְרוּשָׁלַ֖͏ִם וְאֶת־בֵּ֣ית יְהוּדָ֑ה אַל־תִּירָֽאוּ׃
16Dette er de tingene dere skal gjøre: Tal sannhet til hverandre. Sannhets- og fredsdommer skal dere dømme i portene deres.
אֵ֥לֶּה הַדְּבָרִ֖ים אֲשֶׁ֣ר תַּֽעֲשׂ֑וּ דַּבְּר֤וּ אֱמֶת֙ אִ֣ישׁ אֶת־רֵעֵ֔הוּ אֱמֶת֙ וּמִשְׁפַּ֣ט שָׁל֔וֹם שִׁפְט֖וּ בְּשַׁעֲרֵיכֶֽם׃
17Og pønsk ikke på ondt mot hverandre i deres hjerter, og elsk ikke falsk ed, for alt dette hater jeg, sier Herren.
וְאִ֣ישׁ ׀ אֶת־רָעַ֣ת רֵעֵ֗הוּ אַֽל־תַּחְשְׁבוּ֙ בִּלְבַבְכֶ֔ם וּשְׁבֻ֥עַת שֶׁ֖קֶר אַֽל־תֶּאֱהָ֑בוּ כִּ֧י אֶת־כָּל־אֵ֛לֶּה אֲשֶׁ֥ר שָׂנֵ֖אתִי נְאֻם־יְהוָֽה׃ ס