Jesu liv
Jesu undervisning i tempelet ved løvhyttefesten
Midt under løvhyttefesten går Jesus opp til tempelet og begynner å undervise. Jødene undrer seg over hans lærdom, og Jesus forklarer at læren er fra ham som har sendt ham. Han konfronterer dem med at de søker å drepe ham, og forsvarer helbredelsen på sabbaten ved å vise til omskjærelsen. På den siste store festdagen roper han ut løftet om levende vann til den som tørster – et ord om Ånden. Folkemengden splittes: noen tror han er profeten eller Messias, andre avviser ham fordi han er fra Galilea. Overprestene og fariseerne sender vakter for å gripe ham, men vaktene vender tomhendte tilbake, grepet av hans tale. Nikodemus taler hans sak ved å minne om at loven krever at man hører en mann før man dømmer ham.
Johannes 7,14-52
14Da festen var halvveis, gikk Jesus opp til tempelet og begynte å undervise.
Ἤδη δὲ τῆς ἑορτῆς μεσούσης ⸀ἀνέβη Ἰησοῦς εἰς τὸ ἱερὸν καὶ ἐδίδασκεν.
15Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han kjenne skriftene uten å ha studert?»
⸂ἐθαύμαζον οὖν⸃ οἱ Ἰουδαῖοι λέγοντες· Πῶς οὗτος γράμματα οἶδεν μὴ μεμαθηκώς;
16Jesus svarte dem: «Min lære er ikke min egen, men hans som har sendt meg.
ἀπεκρίθη οὖν αὐτοῖς ⸀ὁ Ἰησοῦς καὶ εἶπεν· Ἡ ἐμὴ διδαχὴ οὐκ ἔστιν ἐμὴ ἀλλὰ τοῦ πέμψαντός με·
17Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er fra Gud, eller om jeg taler av meg selv.
ἐάν τις θέλῃ τὸ θέλημα αὐτοῦ ποιεῖν, γνώσεται περὶ τῆς διδαχῆς πότερον ἐκ τοῦ θεοῦ ἐστιν ἢ ἐγὼ ἀπʼ ἐμαυτοῦ λαλῶ.
18Den som taler av seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sannferdig, og det er ingen urett i ham.
ὁ ἀφʼ ἑαυτοῦ λαλῶν τὴν δόξαν τὴν ἰδίαν ζητεῖ· ὁ δὲ ζητῶν τὴν δόξαν τοῦ πέμψαντος αὐτὸν οὗτος ἀληθής ἐστιν καὶ ἀδικία ἐν αὐτῷ οὐκ ἔστιν.
19Har ikke Moses gitt dere loven? Likevel holder ingen av dere loven. Hvorfor søker dere å drepe meg?»
Οὐ Μωϋσῆς ⸀δέδωκεν ὑμῖν τὸν νόμον; καὶ οὐδεὶς ἐξ ὑμῶν ποιεῖ τὸν νόμον. τί με ζητεῖτε ἀποκτεῖναι;
20Folkemengden svarte: «Du har en demon! Hvem er det som søker å drepe deg?»
ἀπεκρίθη ὁ ⸀ὄχλος· Δαιμόνιον ἔχεις· τίς σε ζητεῖ ἀποκτεῖναι;
21Jesus svarte dem: «Én gjerning gjorde jeg, og dere undrer dere alle.
ἀπεκρίθη Ἰησοῦς καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ἓν ἔργον ἐποίησα καὶ πάντες θαυμάζετε.
22Derfor ga Moses dere omskjærelsen – ikke at den er fra Moses, men fra fedrene – og dere omskjærer et menneske på sabbaten.
διὰ τοῦτο Μωϋσῆς δέδωκεν ὑμῖν τὴν περιτομήν— οὐχ ὅτι ἐκ τοῦ Μωϋσέως ἐστὶν ἀλλʼ ἐκ τῶν πατέρων— καὶ ἐν σαββάτῳ περιτέμνετε ἄνθρωπον.
23Når et menneske kan bli omskåret på sabbaten for at Moseloven ikke skal brytes, er dere da sinte på meg fordi jeg gjorde et helt menneske friskt på sabbaten?
εἰ περιτομὴν ⸀λαμβάνει ἄνθρωπος ἐν σαββάτῳ ἵνα μὴ λυθῇ ὁ νόμος Μωϋσέως, ἐμοὶ χολᾶτε ὅτι ὅλον ἄνθρωπον ὑγιῆ ἐποίησα ἐν σαββάτῳ;
24Døm ikke etter det ytre, men fell en rettferdig dom!»
μὴ κρίνετε κατʼ ὄψιν, ἀλλὰ τὴν δικαίαν κρίσιν ⸀κρίνετε.
25Noen av dem fra Jerusalem sa da: «Er ikke dette han de søker å drepe?
Ἔλεγον οὖν τινες ἐκ τῶν Ἱεροσολυμιτῶν· Οὐχ οὗτός ἐστιν ὃν ζητοῦσιν ἀποκτεῖναι;
26Og se, han taler åpent, og de sier ingenting til ham. Kan det være at rådsherrene virkelig har erkjent at han er Messias?
καὶ ἴδε παρρησίᾳ λαλεῖ καὶ οὐδὲν αὐτῷ λέγουσιν· μήποτε ἀληθῶς ἔγνωσαν οἱ ἄρχοντες ὅτι οὗτός ⸀ἐστιν ὁ χριστός;
27Men vi vet hvor denne mannen er fra. Når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.»
ἀλλὰ τοῦτον οἴδαμεν πόθεν ἐστίν· ὁ δὲ χριστὸς ὅταν ἔρχηται οὐδεὶς γινώσκει πόθεν ἐστίν.
28Da ropte Jesus ut mens han underviste i tempelet: «Dere kjenner meg, og dere vet hvor jeg er fra! Likevel er jeg ikke kommet av meg selv, men han som har sendt meg, er sann – han som dere ikke kjenner.
ἔκραξεν οὖν ἐν τῷ ἱερῷ διδάσκων ὁ Ἰησοῦς καὶ λέγων· Κἀμὲ οἴδατε καὶ οἴδατε πόθεν εἰμί· καὶ ἀπʼ ἐμαυτοῦ οὐκ ἐλήλυθα, ἀλλʼ ἔστιν ἀληθινὸς ὁ πέμψας με, ὃν ὑμεῖς οὐκ οἴδατε·
29Jeg kjenner ham, for jeg er fra ham, og han har sendt meg.»
ἐγὼ οἶδα αὐτόν, ὅτι παρʼ αὐτοῦ εἰμι κἀκεῖνός με ἀπέστειλεν.
30Da søkte de å gripe ham, men ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet.
ἐζήτουν οὖν αὐτὸν πιάσαι, καὶ οὐδεὶς ἐπέβαλεν ἐπʼ αὐτὸν τὴν χεῖρα, ὅτι οὔπω ἐληλύθει ἡ ὥρα αὐτοῦ.
31Men mange i folkemengden kom til tro på ham og sa: «Når Messias kommer, vil han vel ikke gjøre flere tegn enn denne mannen har gjort?»
⸂ἐκ τοῦ ὄχλου δὲ πολλοὶ⸃ ἐπίστευσαν εἰς αὐτόν, καὶ ⸀ἔλεγον· Ὁ χριστὸς ὅταν ἔλθῃ ⸀μὴ πλείονα ⸀σημεῖα ποιήσει ὧν οὗτος ἐποίησεν;
32Fariseerne hørte at folket mumlet dette om ham, og overprestene og fariseerne sendte ut vakter for å gripe ham.
Ἤκουσαν οἱ Φαρισαῖοι τοῦ ὄχλου γογγύζοντος περὶ αὐτοῦ ταῦτα, καὶ ἀπέστειλαν ⸂οἱ ἀρχιερεῖς καὶ οἱ Φαρισαῖοι ὑπηρέτας⸃ ἵνα πιάσωσιν αὐτόν.
33Da sa Jesus: «Ennå en kort tid er jeg hos dere, så går jeg til ham som har sendt meg.
εἶπεν οὖν ὁ Ἰησοῦς· Ἔτι ⸂χρόνον μικρὸν⸃ μεθʼ ὑμῶν εἰμι καὶ ὑπάγω πρὸς τὸν πέμψαντά με.
34Dere skal lete etter meg og ikke finne meg, og dit hvor jeg er, kan dere ikke komme.»
ζητήσετέ με καὶ οὐχ ⸀εὑρήσετε, καὶ ὅπου εἰμὶ ἐγὼ ὑμεῖς οὐ δύνασθε ἐλθεῖν.
35Jødene sa da til hverandre: «Hvor skal han dra, siden vi ikke skal finne ham? Skal han dra til jødene som lever spredt blant grekerne, og undervise grekerne?
εἶπον οὖν οἱ Ἰουδαῖοι πρὸς ἑαυτούς· Ποῦ οὗτος μέλλει πορεύεσθαι ὅτι ἡμεῖς οὐχ εὑρήσομεν αὐτόν; μὴ εἰς τὴν διασπορὰν τῶν Ἑλλήνων μέλλει πορεύεσθαι καὶ διδάσκειν τοὺς Ἕλληνας;
36Hva mener han med det han sa: 'Dere skal lete etter meg og ikke finne meg, og der jeg er, kan dere ikke komme'?»
τίς ἐστιν ⸂ὁ λόγος οὗτος⸃ ὃν εἶπε· Ζητήσετέ με καὶ οὐχ ⸀εὑρήσετε, καὶ ὅπου εἰμὶ ἐγὼ ὑμεῖς οὐ δύνασθε ἐλθεῖν;
37På den siste dagen, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Om noen tørster, la ham komme til meg og drikke!
Ἐν δὲ τῇ ἐσχάτῃ ἡμέρᾳ τῇ μεγάλῃ τῆς ἑορτῆς εἱστήκει ὁ Ἰησοῦς, καὶ ἔκραξεν λέγων· Ἐάν τις διψᾷ ἐρχέσθω πρός με καὶ πινέτω.
38Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne strømmer av levende vann.»
ὁ πιστεύων εἰς ἐμέ, καθὼς εἶπεν ἡ γραφή, ποταμοὶ ἐκ τῆς κοιλίας αὐτοῦ ῥεύσουσιν ὕδατος ζῶντος.
39Dette sa han om Ånden, som de som kom til tro på ham, skulle motta. For Ånden var ennå ikke kommet, siden Jesus ennå ikke var herliggjort.
τοῦτο δὲ εἶπεν περὶ τοῦ πνεύματος ⸀οὗ ἔμελλον λαμβάνειν οἱ ⸀πιστεύσαντες εἰς αὐτόν· οὔπω γὰρ ἦν ⸀πνεῦμα, ὅτι Ἰησοῦς ⸀οὐδέπω ἐδοξάσθη.
40Da noen i folkemengden hørte disse ordene, sa de: «Dette er sannelig profeten.»
⸂Ἐκ τοῦ ὄχλου οὖν⸃ ἀκούσαντες ⸂τῶν λόγων τούτων⸃ ⸀ἔλεγον· Οὗτός ἐστιν ἀληθῶς ὁ προφήτης·
41Andre sa: «Han er Messias.» Men noen sa: «Messias kommer vel ikke fra Galilea?
ἄλλοι ἔλεγον· Οὗτός ἐστιν ὁ χριστός· ⸂οἱ δὲ⸃ ἔλεγον· Μὴ γὰρ ἐκ τῆς Γαλιλαίας ὁ χριστὸς ἔρχεται;
42Har ikke Skriften sagt at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, landsbyen der David var fra?»
⸀οὐχ ἡ γραφὴ εἶπεν ὅτι ἐκ τοῦ σπέρματος Δαυίδ, καὶ ἀπὸ Βηθλέεμ τῆς κώμης ὅπου ἦν Δαυίδ, ⸂ἔρχεται ὁ χριστός⸃;
43Slik ble det splittelse i folkemengden på grunn av ham.
σχίσμα οὖν ⸂ἐγένετο ἐν τῷ ὄχλῳ⸃ διʼ αὐτόν.
44Noen av dem ville gripe ham, men ingen la hånd på ham.
τινὲς δὲ ἤθελον ἐξ αὐτῶν πιάσαι αὐτόν, ἀλλʼ οὐδεὶς ⸀ἐπέβαλεν ἐπʼ αὐτὸν τὰς χεῖρας.
45Vaktene kom da tilbake til overprestene og fariseerne, og de spurte dem: «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?»
Ἦλθον οὖν οἱ ὑπηρέται πρὸς τοὺς ἀρχιερεῖς καὶ Φαρισαίους, καὶ εἶπον αὐτοῖς ἐκεῖνοι· Διὰ τί οὐκ ἠγάγετε αὐτόν;
46Vaktene svarte: «Aldri har noe menneske talt slik.»
ἀπεκρίθησαν οἱ ὑπηρέται· Οὐδέποτε ⸂ἐλάλησεν οὕτως⸃ ⸀ἄνθρωπος.
47Fariseerne svarte dem: «Er også dere ført vill?
ἀπεκρίθησαν οὖν αὐτοῖς οἱ Φαρισαῖοι· Μὴ καὶ ὑμεῖς πεπλάνησθε;
48Har noen av rådsherrene trodd på ham, eller noen av fariseerne?
μή τις ἐκ τῶν ἀρχόντων ἐπίστευσεν εἰς αὐτὸν ἢ ἐκ τῶν Φαρισαίων;
49Men denne folkehopen som ikke kjenner loven, er forbannet!»
ἀλλὰ ὁ ὄχλος οὗτος ὁ μὴ γινώσκων τὸν νόμον ⸀ἐπάρατοί εἰσιν.
50Nikodemus, han som tidligere hadde kommet til ham og selv var en av dem, sa til dem:
λέγει Νικόδημος πρὸς αὐτούς, ὁ ⸀ἐλθὼν πρὸς αὐτὸν ⸀πρότερον, εἷς ὢν ἐξ αὐτῶν·
51«Dømmer vår lov et menneske uten først å høre ham og få vite hva han gjør?»
Μὴ ὁ νόμος ἡμῶν κρίνει τὸν ἄνθρωπον ἐὰν μὴ ἀκούσῃ ⸂πρῶτον παρʼ αὐτοῦ⸃ καὶ γνῷ τί ποιεῖ;
52De svarte ham: «Er også du fra Galilea? Gransk etter og se at ingen profet står fram fra Galilea.»
ἀπεκρίθησαν καὶ εἶπαν αὐτῷ· Μὴ καὶ σὺ ἐκ τῆς Γαλιλαίας εἶ; ἐραύνησον καὶ ἴδε ὅτι ⸂ἐκ τῆς Γαλιλαίας προφήτης⸃ οὐκ ⸀ἐγείρεται.