Jesu virke i Galilea

'Satt i fengsel' gjengir παρεδόθη, som bokstavelig betyr 'ble overlevert/overgitt'. Oversettelsen tolker dette i kontekst som fengsling. ἀνεχώρησεν (dro tilbake) innebærer en tilbaketrekning, muligens av forsiktighet. Subjektet 'han' refererer til Jesus (ikke eksplisitt i grunnteksten, men klart fra konteksten). δέ fungerer som et narrativt overgangsord.

παρεδόθη (ble overgitt) er det samme verbet som senere brukes om Jesus selv som blir 'overgitt' (Matt 26,2; 27,2). Denne verbale parallellen mellom Johannes' og Jesu skjebne er teologisk betydningsfull – Johannes er forløperen også i lidelse.

Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.

Johannes' arrestasjon omtales i detalj i Matt 14,3-12. Ifølge Josefus (Jødiske antikviteter 18.5.2) ble Johannes fengslet i festningen Macherus øst for Dødehavet. Herodes Antipas fryktet at Johannes' innflytelse over folket kunne føre til opprør.

Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.

'Forlot' gjengir καταλιπών (partisipp av καταλείπω – forlate/etterlate). 'Slo seg ned' gjengir κατῴκησεν, som indikerer permanent bosetting, ikke bare et besøk. 'Ved sjøen' gjengir τὴν παραθαλασσίαν (den ved sjøen). 'Og' i begynnelsen bevarer det greske καί.

Kapernaum (Κaφαρναούμ, fra hebraisk כְּפַר נַחוּם, «Nahums landsby») lå ved den nordvestlige bredden av Genesaretsjøen. Byen var et viktig handelssted på Via Maris og hadde også en tollstasjon – relevant for kallet av Matteus senere (Matt 9,9).

Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.

Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.

Sebulons og Naftalis stammeområder lå i det nordlige Israel. På Jesu tid var dette en blandet region med både jødisk og ikke-jødisk befolkning, derav betegnelsen 'hedningenes Galilea' i det påfølgende Jesaja-sitatet. At Jesus velger dette som sitt utgangspunkt for virksomheten, understreker evangeliets universelle rekkevidde.

'Slik skulle det oppfylles' gjengir ἵνα πληρωθῇ, Matteus' karakteristiske oppfyllelsesformel. 'Som er talt gjennom' gjengir τὸ ῥηθὲν διά, der διά (gjennom) antyder at profeten er Guds instrument. Sitatet er fra Jes 8,23–9,1 (LXX: 9,1-2).

Matteus bruker oppfyllelsesformelen (ἵνα πληρωθῇ) mer enn noen annen evangelist. I dette kapitlet kobles Jesu bosetting i Galilea til Jesaja-profetien, noe som viser at selv tilsynelatende tilfeldig geografisk forflytning er del av Guds frelsesplan.

Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.

Eksisterende noter dekker oversettelsesaspektene for dette verset godt.

Jesaja-sitatet som følger (Jes 8,23–9,1 i den hebraiske teksten, 9,1–2 i LXX) stammer opprinnelig fra en kontekst med assyrertidens invasjoner på 700-tallet f.Kr., der de nordlige stammene Sebulon og Naftali ble rammet først. Profetien lover lys og befrielse til disse hardt prøvede områdene. Matteus ser Jesu virke i Galilea som den endelige oppfyllelsen av dette løftet.

'Sebulons land og Naftalis land' gjengir Γῆ Ζαβουλὼν καὶ γῆ Νεφθαλίμ. 'Havveien' gjengir ὁδὸν θαλάσσης (akkusativ, retningsangivelse) og refererer til Via Maris. 'Bortenfor Jordan' gjengir πέραν τοῦ Ἰορδάνου. 'Hedningenes Galilea' gjengir Γαλιλαία τῶν ἐθνῶν direkte.

Via Maris (havveien) var en av oldtidens viktigste handelsruter, som gikk fra Egypt gjennom kystsletten, Jesreeldalen og Galilea til Damaskus og Mesopotamia. 'Hedningenes Galilea' (Γαλιλαία τῶν ἐθνῶν) reflekterer at dette området hadde stor ikke-jødisk befolkning, særlig etter assyrernes deportasjoner på 700-tallet f.Kr.

Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.

Sitatet følger i hovedsak Septuagintas gjengivelse av Jesaja 8,23–9,1 (LXX: 9,1-2), men med noen tilpasninger. Den hebraiske grunnteksten i Jesaja har en annen ordlyd og struktur, og Matteus' versjon forkorter og omformer teksten for sitt teologiske formål.

Verset er et sitat fra Jesaja 8,23–9,1 (LXX 9,1) og fungerer som en geografisk liste uten hovedverb – det er syntaktisk underordnet vers 16. Den norske oversettelsen markerer dette med tankestrek til slutt for å vise at setningen fortsetter. De fire leddene (Sebulons land, Naftalis land, havveien/bortenfor Jordan, hedningenes Galilea) identifiserer det området der Jesus begynte sin virksomhet.

'Det folket som satt i mørke' gjengir ὁ λαὸς ὁ καθήμενος ἐν σκοτίᾳ – partisippen 'sittende' er gjengitt med fortid for å passe inn i den norske setningskonstruksjonen. 'Et lys har gått opp' gjengir φῶς ἀνέτειλεν uten bestemt artikkel, parallelt med 'et stort lys' i første del. Uttrykket 'dødens land og skygge' gjengir χώρᾳ καὶ σκιᾷ θανάτου.

Uttrykket σκιᾷ θανάτου (dødens skygge) gjenspeiler det hebraiske צַלְמָוֶת (tsalmávet), som opprinnelig kan være et sammensetning av צֵל (skygge) og מָוֶת (død), men som også har blitt tolket som en intensivform som betyr 'dyp mørke'. LXX gjengir det konsekvent som 'dødens skygge'.

Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.

Jesaja 9,1 (MT 8,23–9,1) ble opprinnelig skrevet i konteksten av den assyriske invasjonen og deportasjonen av Nord-Israel (ca. 732 f.Kr.). Profetien lovet gjenopprettelse for de områdene som ble hardest rammet. Matteus leser dette som en messiansk profeti oppfylt i Jesu virksomhet i Galilea.

Denne teksten leses tradisjonelt i den vestlige kirken på julaften og i juletiden, der lyset som skinner i mørket knyttes til Kristi fødsel og åpenbaring. Den er også sentral i den ortodokse teofanifeiringen.

Oversettelsen gjengir den poetiske parallellismen i profetsitatet: første ledd har 'sett et stort lys' (φῶς εἶδεν μέγα), andre ledd har 'et lys har gått opp' (φῶς ἀνέτειλεν). Verbet ἀνέτειλεν (av ἀνατέλλω, 'å stige opp') brukes typisk om himmellegemer – solen, stjerner – og gir en sterk soloppgangsmetafor. 'Gått opp' er valgt for naturlig norsk, men mister noe av den kosmiske klangen. 'Dødens land og skygge' gjengir χώρᾳ καὶ σκιᾷ θανάτου – ordrekkefølgen er snudd i forhold til grunnteksten (som har 'land og skygge tilhørende død') for mer idiomatisk norsk.

Verset er et sitat fra Jesaja 9,1–2 (LXX 8,23–9,1). Matteus følger Septuaginta-teksten tett. Oversettelsen gjengir den poetiske parallellismen: første ledd har aktivt 'har sett et stort lys' (φῶς εἶδεν μέγα), andre ledd har 'et lys har steget opp' (φῶς ἀνέτειλεν). Verbet ἀνέτειλεν (av ἀνατέλλω) betyr spesifikt 'å stige opp' og brukes typisk om himmellegemer. Oversettelsen 'steget opp' fanger denne kosmiske soloppgangsmetaforen godt. 'Dødens land og skygge' snur ordrekkefølgen fra grunnteksten (χώρᾳ καὶ σκιᾷ θανάτου, 'land og skygge av død') for mer idiomatisk norsk.

Noen håndskrifter har σκότει (dativ av σκότος, 'mørke' som substantiv) i stedet for σκοτίᾳ (dativ av σκοτία, som også betyr 'mørke'). Betydningsforskjellen er minimal, men NA28 leser σκοτίᾳ med støtte fra blant annet Codex Vaticanus.

'Fra da av' gjengir Ἀπὸ τότε og markerer et viktig vendepunkt i Matteus' fortelling. Μετανοεῖτε ('vend om') gjengir det greske imperativet som innebærer en fundamental sinnsendring. 'Himlenes rike' gjengir ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν, Matteus' foretrukne uttrykk (de andre evangelistene bruker 'Guds rike').

μετανοέω (vend om) betyr bokstavelig 'å endre sinn' (μετά + νοέω). Det innebærer ikke bare anger, men en grunnleggende omvending av hele livsretningen. Det hebraiske ekvivalentet שׁוּב (shuv) betyr 'å vende tilbake' – altså å vende tilbake til Gud.

Matteus bruker gjennomgående 'himlenes rike' (ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν) i stedet for 'Guds rike', trolig av respekt for det jødiske forbudet mot å uttale Guds navn. De to uttrykkene er synonyme, som bekreftes ved sammenligning med parallelltekster i Markus og Lukas.

Ἀπὸ τότε (fra da av) forekommer bare tre ganger i Matteus og markerer strukturelle vendepunkter: her (begynnelsen av Jesu offentlige virksomhet), i 16,21 (begynnelsen av lidelsesforutsigelsene) og i 26,16 (Judas' forræderi). Formuleringen fungerer som narrativ strukturmarkør i evangeliet.

Eksisterende noter dekker de viktigste oversettelsesaspektene. Ingen ytterligere oversettelsesnote nødvendig.

Jesu budskap her er ordrett identisk med Johannes døperens budskap i Matt 3,2: Μετανοεῖτε, ἤγγικεν γὰρ ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν. Denne parallellen understreker kontinuiteten mellom Johannes og Jesus, samtidig som Matteus i den videre fortellingen viser at Jesu forkynnelse overgår døperens.

ἤγγικεν (perfektum av ἐγγίζω) uttrykker at riket 'er kommet nær' – det er allerede i ferd med å bryte inn, men er ikke fullt realisert. Denne spenningen mellom 'allerede' og 'ennå ikke' er grunnleggende i nytestamentlig eskatologi og har vært gjenstand for stor teologisk debatt.

Jesu budskap er identisk med Johannes døperens i Matt 3,2. Dette er et bevisst grep fra Matteus som viser kontinuitet mellom forløperen og Messias, men konteksten er ny: Johannes forkynte i ødemarken, Jesus begynner i Galilea – 'hedningenes Galilea' – og oppfyller dermed profetien i vers 15–16.

Oversettelsen gjengir budskapet presist: Μετανοεῖτε blir 'Vend om', ἤγγικεν blir 'er kommet nær', og ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν blir 'himlenes rike'. Alternativet 'himmelriket' er mer tradisjonelt på norsk, men 'himlenes rike' gjengir flertallsformen τῶν οὐρανῶν mer bokstavelig og beholder den semittiske klangen.

'Galileasjøen' gjengir τὴν θάλασσαν τῆς Γαλιλαίας – gresk bruker θάλασσα (hav), men på norsk er 'sjø' mer naturlig for denne innsjøen. 'Kaste garn' gjengir partisippen βάλλοντας ἀμφίβληστρον, der ἀμφίβληστρον er et kastnett (ikke et dragnett/not). 'For de var fiskere' gjengir ἦσαν γὰρ ἁλιεῖς som en forklarende tilleggsopplysning.

ἀμφίβληστρον er et sirkulært kastnett med lodd langs kanten, som ble kastet ut over vannet fra stranden eller fra en grunn vadeplass. Dette er forskjellig fra det større dragnettet (σαγήνη) som nevnes i Matt 13,47. Fiske var en viktig næring ved Genesaretsjøen, og Kapernaum var et av de viktigste fiskesentrene.

«Da han gikk langs» gjengir Περιπατῶν δὲ παρά – en temporal partisipp som setter scenen. «Som kalles Peter» gjengir τὸν λεγόμενον Πέτρον, og signaliserer for leserne at Simon er den samme som den mer kjente «Peter». Oversettelsen bevarer den greske setningsstrukturen med én lang periode der partisippen «kaste garn» er underordnet «så han», noe som ble justert i revisjon 1.

Gresk θάλασσα brukes i Septuaginta og NT om Genesaretsjøen, selv om den egentlig er en ferskvannssjø (ca. 21 km lang, 13 km bred). Den norske oversettelsen bruker 'Galileasjøen' i navnet og 'sjøen' videre i verset, noe som er geografisk presist. Partisippen βάλλοντας (kastende) er gjengitt med infinitiv 'kaste' etter persepsjonverbet 'så', som er idiomatisk norsk og bevarer den greske konstruksjonen der Jesus ser dem i aktivitet.

Oversettelsen gjengir den lange greske perioden med en norsk setning der partisippen βάλλοντας (kastende) er gjengitt med infinitiv 'kaste' etter persepsjonsverbet 'så', noe som er idiomatisk norsk. 'Som kalles Peter' gjengir τὸν λεγόμενον Πέτρον og fungerer som en identifiserende tilleggsopplysning for leseren. Gresk ἀμφίβληστρον er et spesifikt kastnett, mens 'garn' er en mer generell norsk betegnelse – dette er en bevisst forenkling for lesbarheten.

Simon (Σίμων) er den greske formen av det hebraiske שִׁמְעוֹן (Shimon). Tilnavnet Πέτρος (Peter) er gresk for 'klippe/stein' og gjengir det arameiske כֵּיפָא (Kefas), jf. Joh 1,42. At Matteus allerede her introduserer tilnavnet 'Peter' antyder at leserne allerede kjenner denne betegnelsen.

Oversettelsen gjengir Περιπατῶν δὲ παρά med «Da han gikk langs», der den temporale partisippen settes om til en tidsleddsetning. «Som kalles Peter» gjengir τὸν λεγόμενον Πέτρον, og identifiserer Simon med tilnavnet leserne kjenner. ἀμφίβληστρον (kastnett) er forenklet til «garn» for lesbarhetens skyld, og partisippen βάλλοντας er gjengitt med infinitiv «kaste» etter persepsjonsverbet «så», noe som er idiomatisk norsk.

'Følg meg' gjengir Δεῦτε ὀπίσω μου (kom etter meg), en invitasjon til å bli disipler. 'Menneskefiskere' gjengir ἁλιεῖς ἀνθρώπων – et ordspill som bruker fiskernes eget yrke som metafor. 'Så vil jeg gjøre dere til' gjengir ποιήσω ὑμᾶς og formidler at dette er Jesu lovnad og handling.

I den rabbinske tradisjonen fulgte en disippel sin mester bokstavelig – gikk bak ham, lærte av ham, og imiterte hans livsstil. Δεῦτε ὀπίσω μου er derfor både en bokstavelig og figurativ invitasjon. Uvanlig er det at Jesus tar initiativet til å kalle disipler, mens rabbinere normalt ble oppsøkt av elever.

«Følg meg» gjengir Δεῦτε ὀπίσω μου, bokstavelig «Kom hit, bak meg». Imperativformen Δεῦτε (flertall av δεῦρο) er en sterk oppfordring. «Menneskefiskere» er en kreativ gjengivelse av ἁλιεῖς ἀνθρώπων, som på norsk fungerer som et sammensetningsord og bevarer metaforen.

Uttrykket ἁλιεῖς ἀνθρώπων kombinerer fiskernes yrkesbetegnelse med et nytt objekt (mennesker). I GT brukes fiskemetaforen noen ganger negativt om Guds dom (Jer 16,16; Hab 1,14–15), men Jesus snur bildet til noe positivt: å samle mennesker inn i Guds rike.

Δεῦτε ὀπίσω μου er bokstavelig 'Kom [hit] bak meg'. Oversettelsen 'Følg meg' er en idiomatisk forenkling som mister den romlige dimensjonen (å gå fysisk bak noen), men er den etablerte norske gjengivelsen. Konstruksjonen 'så vil jeg gjøre dere til' gjengir καὶ ποιήσω ὑμᾶς, der καί har konsekutiv betydning ('og da skal jeg' / 'så vil jeg'). 'Menneskefiskere' er et sammensatt norsk ord som komprimerer ἁλιεῖς ἀνθρώπων (fiskere av mennesker) – en effektiv løsning som bevarer ordspillet.

Sammensetningen 'menneskefiskere' (ἁλιεῖς ἀνθρώπων) er unik i NT og finnes bare her og i Mark 1,17. Genitiven ἀνθρώπων er objektsgenitiv – mennesker er det som skal 'fiskes'. Metaforen bygger på disiplenes eksisterende kompetanse og gir den ny mening.

Oversettelsen gjengir Δεῦτε ὀπίσω μου med det idiomatiske 'Følg meg', som mister den romlige dimensjonen ('Kom hit, bak meg') men er naturlig norsk. Konjunksjonen καί er gjengitt konsekutivt som 'så vil jeg', noe som tydeliggjør at Jesu løfte følger som konsekvens av å følge ham. Sammensettingen 'menneskefiskere' er en effektiv norsk løsning for ἁλιεῖς ἀνθρώπων.

'Straks' gjengir εὐθέως og understreker den umiddelbare responsen. 'Lot garnene ligge' gjengir ἀφέντες τὰ δίκτυα – merk at vers 18 bruker ἀμφίβληστρον (kastnett), mens her brukes δίκτυα (garn/nett generelt). 'Fulgte' gjengir ἠκολούθησαν, det tekniske uttrykket for å følge en mester som disippel.

«Straks lot de garnene ligge og fulgte ham» gjengir εὐθέως ἀφέντες τὰ δίκτυα ἠκολούθησαν αὐτῷ. Valget «lot garnene ligge» i stedet for «forlot garnene» gir en litt mildere tone enn det greske ἀφέντες (som bokstavelig betyr «slapp / forlot»), men det fungerer godt på idiomatisk norsk og unngår overtolkning.

Skiftet fra ἀμφίβληστρον (kastnett, v. 18) til δίκτυα (garn/nett, v. 20) er interessant. Noen mener det er en generalisering – de forlater alt fiskeutstyr – mens andre ser det som en naturlig veksling i ordbruk. Matteus kan også ha brukt δίκτυα som et mer generelt ord for å vise at de forlot hele sitt levebrød.

«Straks» gjengir εὐθέως, som understreker den øyeblikkelige responsen. «Lot garnene ligge» gjengir ἀφέντες τὰ δίκτυα – en litt mildere gjengivelse enn det greske verbet (som betyr «slapp/forlot/ga opp»), men idiomatisk treffende på norsk. «Fulgte» gjengir aoristformen ἠκολούθησαν, det tekniske disippelskapsverbet.

Verbet ἀκολουθέω (å følge) er det sentrale disippelskapsverbet i evangeliene. Aoristformen ἠκολούθησαν markerer en definitiv, avgrenset handling – de begynte å følge ham. Sammen med εὐθέως (straks) og partisippen ἀφέντες (etter å ha forlatt) tegner Matteus et bilde av radikal lydighet uten forhandling eller betenkingstid, i kontrast til senere kallsfortellinger der kandidater ber om utsettelse (Matt 8,21–22).

Verset har en kompleks gresk struktur med flere partisipper. 'Sønn av Sebedeus' gjengir τὸν τοῦ Ζεβεδαίου (genitivkonstruksjon). 'Bøtte garnene' gjengir καταρτίζοντας τὰ δίκτυα – verbet καταρτίζω betyr å sette i stand, reparere, gjøre klar. 'Og han kalte på dem' gjengir καὶ ἐκάλεσεν αὐτούς. Verset er delt opp med punktum for lesbarhet.

καταρτίζω betyr 'å gjenopprette, sette i stand, gjøre fullstendig'. I fiskersammenheng innebærer det å reparere, rengjøre og folde garn – et tidkrevende arbeid som ble gjort etter hver fiskeøkt. Samme verb brukes i Gal 6,1 om å 'gjenopprette' en som er falt.

Den nåværende versjonen reflekterer flere runder med revisjon for å bevare den greske partisippkonstruksjonen (καταρτίζοντας) bedre. «Mens de bøtte garnene sine» gjengir partisippen som en samtidig handling med det Jesus så, parallelt med βάλλοντας i vers 18. «Bøtte» er et tradisjonelt norsk fiskeord for å reparere og sette i stand garn.

Verbet καταρτίζω brukes flere steder i NT i overført betydning om å «utruste» eller «gjøre fullkommen» (Hebr 13,21; 1 Pet 5,10). At Jesus kaller disiplene midt i arbeidet med å sette ting i stand, kan leses som et bilde på den utrustningen de selv skal gjennomgå som disipler.

'Straks' gjengir εὐθέως, parallelt med vers 20. 'Forlot de båten og sin far' gjengir ἀφέντες τὸ πλοῖον καὶ τὸν πατέρα αὐτῶν. At de forlater faren i tillegg til båten markerer en dypere grad av oppofrelse enn Simon og Andreas' kall.

At Jakob og Johannes forlater sin far, resonerer med Jesu senere undervisning om at disippelskap kan kreve at familiebånd må vike (Matt 10,37; 19,29). Samtidig bryter ikke dette med budet om å ære far og mor – Sebedeus hadde tydeligvis leiearbeidere (Mark 1,20) og ble ikke forlatt hjelpeløs.

«Forlot de båten og sin far» gjengir ἀφέντες τὸ πλοῖον καὶ τὸν πατέρα αὐτῶν. Her er ἀφέντες gjengitt sterkere enn i vers 20 («lot garnene ligge»), fordi det å forlate en person og en båt har mer vekt enn å legge fra seg garn. Valget «sin far» for αὐτῶν (deres) er idiomatisk norsk.

εὐθέως (straks) er et nøkkelord hos Matteus som understreker den umiddelbare responsen på Jesu kall. Ordet forekommer også i vers 20 om Simon og Andreas. Den øyeblikkelige lydigheten er et gjennomgående trekk i kallsfortellingene og kontrasterer med andre tekster der folk ber om utsettelse (Luk 9,59–62).

Oversettelsen gjengir ἀφέντες som «forlot», som er sterkere enn det mer nøytrale «lot ligge» brukt i vers 20. Dette reflekterer at objektene her – båten (levebrødet) og faren (familieautoriteten) – har større vekt enn fiskegarnene. «Sin far» er idiomatisk norsk for αὐτῶν (deres), og «straks» gjengir εὐθέως. Hele verset er holdt som én flytende setning, som i grunnteksten.

Verset oppsummerer Jesu virksomhet med tre verb: 'underviste' (διδάσκων), 'forkynte' (κηρύσσων) og 'helbredet' (θεραπεύων). 'Evangeliet om riket' gjengir τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας. 'All sykdom og svakhet' gjengir πᾶσαν νόσον καὶ πᾶσαν μαλακίαν – to ulike ord for lidelse. Setningen er delt i to for lesbarhet.

νόσος refererer til alvorlig sykdom, mens μαλακία betegner svakhet eller mildere plager. Sammen dekker de hele spekteret av menneskelig lidelse. εὐαγγέλιον (evangelium) betyr bokstavelig 'godt budskap' og ble i romersk sammenheng brukt om keiserlige proklamasjoner – Matteus bruker det om Guds kongerikes komme.

Matt 4,23 er nesten identisk med Matt 9,35, og danner en inklusio (litterær ramme) rundt Bergprekenen (kap. 5-7) og mirakler-samlingen (kap. 8-9). Denne strukturen viser at Jesu virksomhet hadde tre sider: undervisning, forkynnelse og helbredelse.

Oversettelsen deler den greske perioden i to setninger for lesbarhet. De tre partisippene (διδάσκων, κηρύσσων, θεραπεύων) er gjengitt som hovedverb i den andre setningen. «Evangeliet om riket» for τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας tolker genitivforholdet som et innholds-genitiv: evangeliet handler om riket. Andre muligheter er «rikets evangelium» (tilhørighets-genitiv).

«Synagogene deres» (ταῖς συναγωγαῖς αὐτῶν) med pronomenet «deres» kan reflektere en distanse mellom Matteus' menighet og den jødiske synagogen, noe som tyder på at evangeliet ble skrevet i en tid da skillet mellom kirke og synagoge var i ferd med å bli tydeligere.

«Hele Galilea» (ἐν ὅλῃ τῇ Γαλιλαίᾳ) inkluderer både jødiske og ikke-jødiske områder. Galilea var kjent som «hedningenes Galilea» (Matt 4,15) og hadde en blandet befolkning. Jesu systematiske reise gjennom hele området signaliserer en universell dimensjon i hans virksomhet allerede fra starten.

De tre partisippene διδάσκων, κηρύσσων og θεραπεύων utgjør en trefoldig beskrivelse av Jesu virksomhet som forener lære (å forklare Guds vilje), forkynnelse (å proklamere Guds rike) og helbredelse (å vise Guds kraft). Denne tredelingen har vært grunnleggende for kirkens forståelse av sitt eget oppdrag: diakonia, kerygma og didache.

'Ryktet' gjengir ἡ ἀκοὴ (det som høres). Listen over lidende er detaljert: ποικίλαις νόσοις καὶ βασάνοις συνεχομένους (grepet av forskjellige sykdommer og plager), δαιμονιζομένους (besatte), σεληνιαζομένους (månesyke) og παραλυτικούς (lamme). Tankestrekene rundt opplistingen ble lagt til for lesbarhet.

σεληνιαζομένους (månesyke) kommer av σελήνη (måne) og refererer til tilstander man trodde var knyttet til månens faser. I Matt 17,15 brukes samme ord om en gutt med symptomer som ligner epilepsi. Oversettelsen beholder 'månesyke' som gjenspeiler den antikke forståelsen uten å diagnostisere med moderne termer.

«Ryktet om ham» gjengir ἡ ἀκοὴ αὐτοῦ, der ἀκοή bokstavelig betyr «det som blir hørt» eller «hørselen/ryktet». «Alle som led» gjengir πάντας τοὺς κακῶς ἔχοντας (alle som hadde det ille). Opplistingen av spesifikke tilstander (besatte, månesyke, lamme) er satt i tankestrek for å markere at dette er en utdyping, ikke en uttømmende liste.

Ordet βασάνοις (plager) kommer fra βάσανος, som opprinnelig betegnet en prøvestein for å teste gull, deretter tortur/forhør, og til slutt generelt «plage» eller «lidelse». συνεχομένους (grepet av, holdt fast av) viser at sykdommene oppfattes som noe som holder mennesker fanget – et bilde som står i kontrast til den frigjøringen Jesus bringer.

Syria var den romerske provinsen som Galilea var en del av. At ryktet sprer seg til hele Syria viser at Jesu virksomhet overskred Galileas grenser. Damaskus, Antiokia og andre store byer lå i Syria, og den tidlige kirken hadde et viktig sentrum i Antiokia (Apg 11,26).

Matteus skiller mellom generelle lidelser (κακῶς ἔχοντας – «alle som hadde det ille») og tre spesifikke kategorier: demonbesatte (δαιμονιζομένους), månesyke (σεληνιαζομένους) og lamme (παραλυτικούς). I den antikke verden ble demonbesettelse, epilepsilignende anfall og lammelse oppfattet som distinkte tilstander med ulik årsak – åndelig, kosmisk og fysisk. At Jesus helbreder dem alle, viser hans makt over alle slags lidelse.

'Store folkemengder' gjengir ὄχλοι πολλοί. Listen av geografiske områder viser at Jesu rykte spredte seg langt: Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og landet bortenfor Jordan. 'Landet bortenfor Jordan' gjengir πέραν τοῦ Ἰορδάνου (Perea). Preposisjonene varierer i oversettelsen ('fra' gjentatt) for naturlig norsk flyt.

Dekapolis (Δεκάπολις, «ti byer») var en liga av ti hellenistiske byer øst for Jordan og Genesaretsjøen, grunnlagt etter Aleksander den stores erobringer. De viktigste byene inkluderte Damaskus, Filadelfia (dagens Amman) og Gerasa. At folkemengder kom fra dette overveiende ikke-jødiske området, antyder at Jesu virksomhet allerede tidlig nådde ut over Israels grenser.

Det greske ἠκολούθησαν (akolouthēsan) betyr bokstavelig «fulgte etter» og brukes konsekvent i evangeliene både om fysisk å følge etter noen og om å bli en disippel. Ordet har dermed en dobbelt klangbunn som det norske «fulgte» også til en viss grad fanger opp. Verbet står i aorist, som peker på en samlet, konstaterende handling snarere enn en pågående prosess.

Mattheus plasserer dette oppsummeringsnotatet som en overgang mellom kallelsen av de første disiplene (4,18–22) og Bergprekenen (kap. 5–7). Listen av regioner — Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og Transjordan — dekker praktisk talt hele det jødiske og delvis hellenistiske bosetningsområdet, og fungerer teologisk som en markør for at Jesu budskap har universell rekkevidde allerede fra starten av hans virke. Dette forbereder leseren på Bergprekenens autoritative undervisning rettet mot en bred tilhørerskare.

Noen viktige manuskripter (bl.a. visse bysantinske tekstvitner) har rekkefølgen lett omstokket eller legger til kai (καί, «og») mellom hvert ledd, men innholdet er stabilt på tvers av alle hovedtekstvitner. Det er ingen vesentlige tekstvarianter som endrer meningsinnholdet i dette verset.