Jesus og Johannes døper i Judea

Oversettelsen gjengir εἰς τὴν Ἰουδαίαν γῆν med «til Judea-landet» for å bevare det uvanlige uttrykket i originalen. Alternativt kunne man skrevet «til landsbygda i Judea» for å tydeliggjøre den sannsynlige meningen. Verbet διέτριβεν (imperfektum) gjengis med «ble han værende», som antyder et lengre opphold. Verbet ἐβάπτιζεν (imperfektum) gjengis med «døpte», som angir vedvarende, pågående dåpsvirksomhet.

Uttrykket εἰς τὴν Ἰουδαίαν γῆν er grammatisk uvanlig i Det nye testamente. γῆν (akkusativ av γῆ, «land/jord») fungerer her som en apposisjon eller nærere bestemmelse til Ἰουδαίαν. Begge imperfektumformene (διέτριβεν og ἐβάπτιζεν) markerer durativ aspekt – handlinger som pågikk over tid snarere enn engangshendelser.

At Jesus selv døpte, synes å stå i spenning med Joh 4,2, der evangelisten presiserer at det ikke var Jesus selv som døpte, men disiplene hans. Denne tilsynelatende motsigelsen kan tyde på at ulike tradisjoner er samlet, eller at Jesus hadde overordnet ansvar for dåpsvirksomheten. Uansett understreker verset at Jesu virksomhet i denne perioden var parallell med Johannes' dåpsvirksomhet (v. 23), noe som reiser spørsmålet om forholdet mellom de to dåpspraksisene.

Uttrykket εἰς τὴν Ἰουδαίαν γῆν («til Judea-landet») er bemerkelsesverdig ettersom Jesus allerede befant seg i Jerusalem (som ligger i Judea) ifølge Joh 2,13–3,21. Det dreier seg trolig om landsbygda i Judea i motsetning til byen Jerusalem. At Jesus driver dåpsvirksomhet på landsbygda i Judea, plasserer ham i en kontekst der flere bevegelser, inkludert Johannes-bevegelsen, var aktive med rituelle renselser.

Noen håndskrifter har Ἰουδαίαν uten γῆν, men flertallet av vitner, inkludert de viktigste tidlige håndskriftene (P66, P75, א, B), støtter lesningen med γῆν. Variantene er trolig resultat av avskriveres forsøk på å forenkle det uvanlige uttrykket.

Oversettelsen gjengir stedsnavnene Αἰνών og Σαλείμ med «Ainon» og «Salim». Uttrykket ὕδατα πολλά (bokstavelig «mange vann») er gjengitt med «mye vann», som er naturlig norsk. Imperfektumformene παρεγίνοντο og ἐβαπτίζοντο uttrykker vedvarende, gjentatt handling og er gjengitt med «Folk kom dit og lot seg døpe», der subjektet «folk» er lagt til for klarhet (det greske subjektet er implisitt). Setningsstrukturen er noe omorganisert for bedre flyt: den greske partisippkonstruksjonen ἦν … βαπτίζων er gjengitt med «døpte», og bisetningen med ὅτι er beholdt som en forklaring med «for».

Formen ἦν … βαπτίζων er en perifrastisk konstruksjon (imperfektum av εἰμί + presens partisipp), som understreker den pågående, vedvarende karakteren av Johannes' dåpsvirksomhet. Uttrykket ὕδατα πολλά bruker flertall av ὕδωρ, noe som kan peke på flere vannkilder eller rikelig tilgang på vann snarere enn én enkelt vannmengde.

Ainon og Salim er vanskelige å identifisere med sikkerhet. «Ainon» kommer trolig fra det hebraiske/arameiske עֵינָן (ʿenan, «kilder»), som passer med bemerkingen om at «det var mye vann der». Stedet har blitt lokalisert både i Samaria (nær Nablus, jf. Eusebius' Onomastikon) og i Jordan-dalen sør for Bet-Sjean (Skytopolis). Opplysningen om at det var mye vann der, tyder på at dåpen krevde tilstrekkelig vannmengde, trolig for neddykking.

Verset viser at Johannes' dåpsvirksomhet fortsatte parallelt med Jesu virksomhet. Dette reiser spørsmål om forholdet mellom de to dåpspraksisene. Johannesevangeliet er det eneste som omtaler en periode der Jesus og Johannes virket samtidig. Noen teologer ser dette som en overgangsperiode der Johannes' forberedende dåp gradvis avløses av Jesu virksomhet. At begge døpte samtidig, forbereder den teologiske diskusjonen i versene som følger (3:25–30) om forholdet mellom Johannes og Jesus.

Noen håndskrifter har ὁ Ἰωάννης med artikkelen, mens andre mangler den. Forskjellen er ubetydelig for meningen. Stedsnavnet Αἰνών er også skrevet Αἰνόν i noen manuskripter. Disse variantene påvirker ikke oversettelsen vesentlig.

Den norske oversettelsen «kastet i fengsel» gjengir det greske βεβλημένος εἰς τὴν φυλακήν. Uttrykket er et passivt perfektum partisipp som bokstavelig betyr «var ennå ikke blitt kastet inn i fengselet». Oversettelsen forenkler til en naturlig norsk formulering uten å miste betydningen. Et alternativ kunne vært «satt i fengsel», som er mer idiomatisk på norsk, men «kastet» bevarer den kraftige konnotasjonen i det greske verbet βάλλω.

Verbet βάλλω betyr grunnleggende «å kaste», og i perfektum passiv partisipp βεβλημένος understrekes den fullførte tilstanden: Johannes var ennå ikke blitt plassert i fangenskap. Bruken av γάρ (for) markerer en forklarende parentesbemerkning som gir kronologisk kontekst.

Verset fungerer som en kronologisk markør. I synoptikerne (Matteus, Markus, Lukas) begynner Jesu offentlige virke først etter at Johannes er fengslet (jf. Mark 1,14). Johannes-evangeliet viser her at det var en overlappende periode der både Jesus og Døperen virket samtidig, noe som gir et annet kronologisk perspektiv enn synoptikerne.

Johannes Døperen ble fengslet av Herodes Antipas fordi han kritiserte Herodes' ekteskap med Herodias, hans brors hustru (Matt 14,3–4; Mark 6,17–18). Josefus bekrefter dette i Jødenes gamle historie (18.5.2) og nevner festningen Machaerus øst for Dødehavet som stedet der Johannes ble holdt fanget og henrettet.

Enkelte manuskripter har artikkelen ὁ foran Ἰωάννης, mens andre utelater den. Variantene påvirker ikke betydningen, da Johannes Døperen er klart identifisert fra konteksten.