Jesu liv
Jesus lærer om urenskap og Korban
Fariseerne og skriftlærde fra Jerusalem konfronterer Jesus fordi disiplene spiser med uvaskede hender. Jesus svarer med å sitere Jesaja om hyklere som ærer Gud med leppene, og anklager dem for å sette Guds bud til side til fordel for menneskers overlevering. Han bruker eksempelet med Korban, der folk erklærer eiendeler som gave til Gud for å slippe å hjelpe foreldrene sine. Til folkemengden forklarer han at det ikke er det som kommer inn i mennesket utenfra som gjør det urent, men det som kommer ut av hjertet – onde tanker, utukt, tyveri, mord og mer. Slik erklærer han all mat for ren.
Markus 7,1-23
1Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg omkring ham.
Καὶ συνάγονται πρὸς αὐτὸν οἱ Φαρισαῖοι καί τινες τῶν γραμματέων ἐλθόντες ἀπὸ Ἱεροσολύμων
2De la merke til at noen av disiplene hans spiste brød med urene hender, det vil si uvaskede.
καὶ ἰδόντες τινὰς τῶν μαθητῶν αὐτοῦ ⸂ὅτι κοιναῖς χερσίν, τοῦτʼ ἔστιν ἀνίπτοις, ἐσθίουσιν⸃ ⸀τοὺς ⸀ἄρτους—
3For fariseerne og alle jødene spiser ikke uten først å ha vasket hendene omhyggelig, slik de holder fast ved de eldres overlevering.
οἱ γὰρ Φαρισαῖοι καὶ πάντες οἱ Ἰουδαῖοι ἐὰν μὴ πυγμῇ νίψωνται τὰς χεῖρας οὐκ ἐσθίουσιν, κρατοῦντες τὴν παράδοσιν τῶν πρεσβυτέρων,
4Og når de kommer fra torget, spiser de ikke uten å ha renset seg. Det er også mye annet de har overtatt og holder fast ved: vasking av begre, kanner, kobberkjeler og senger.
καὶ ἀπʼ ⸀ἀγορᾶς ἐὰν μὴ ⸀βαπτίσωνται οὐκ ἐσθίουσιν, καὶ ἄλλα πολλά ἐστιν ἃ παρέλαβον κρατεῖν, βαπτισμοὺς ποτηρίων καὶ ξεστῶν καὶ χαλκίων ⸂καὶ κλινῶν⸃—
5Fariseerne og de skriftlærde spurte ham: «Hvorfor følger ikke disiplene dine de eldres overlevering, men spiser brød med urene hender?»
⸀καὶ ἐπερωτῶσιν αὐτὸν οἱ Φαρισαῖοι καὶ οἱ γραμματεῖς· Διὰ τί ⸂οὐ περιπατοῦσιν οἱ μαθηταί σου⸃ κατὰ τὴν παράδοσιν τῶν πρεσβυτέρων, ἀλλὰ ⸀κοιναῖς χερσὶν ἐσθίουσιν τὸν ἄρτον;
6Han svarte dem: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: 'Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg.
ὁ ⸀δὲ εἶπεν ⸀αὐτοῖς· Καλῶς ἐπροφήτευσεν Ἠσαΐας περὶ ὑμῶν τῶν ὑποκριτῶν, ὡς γέγραπται ⸀ὅτι Οὗτος ὁ λαὸς τοῖς χείλεσίν με τιμᾷ, ἡ δὲ καρδία αὐτῶν πόρρω ἀπέχει ἀπʼ ἐμοῦ·
7Forgjeves tilber de meg, for det de lærer, er menneskebud.'
μάτην δὲ σέβονταί με, διδάσκοντες διδασκαλίας ἐντάλματα ἀνθρώπων·
8Dere har forlatt Guds bud og holder fast ved menneskers overlevering.»
⸀ἀφέντες τὴν ἐντολὴν τοῦ θεοῦ κρατεῖτε τὴν παράδοσιν τῶν ⸀ἀνθρώπων.
9Og han sa til dem: «Ja, dere er flinke til å sette Guds bud til side for å holde fast ved deres egen overlevering.
Καὶ ἔλεγεν αὐτοῖς· Καλῶς ἀθετεῖτε τὴν ἐντολὴν τοῦ θεοῦ, ἵνα τὴν παράδοσιν ὑμῶν ⸀τηρήσητε·
10For Moses sa: 'Hedre din far og din mor,' og: 'Den som forbanner far eller mor, skal dø.'
Μωϋσῆς γὰρ εἶπεν· Τίμα τὸν πατέρα σου καὶ τὴν μητέρα σου, καί· Ὁ κακολογῶν πατέρα ἢ μητέρα θανάτῳ τελευτάτω·
11Men dere sier: 'Hvis en mann sier til sin far eller mor: Det du kunne hatt til hjelp fra meg, er korban' – det vil si en gave til Gud –
ὑμεῖς δὲ λέγετε· Ἐὰν εἴπῃ ἄνθρωπος τῷ πατρὶ ἢ τῇ μητρί· Κορβᾶν, ὅ ἐστιν Δῶρον, ὃ ἐὰν ἐξ ἐμοῦ ὠφεληθῇς,
12da lar dere ham ikke lenger gjøre noe for sin far eller mor.
⸀οὐκέτι ἀφίετε αὐτὸν οὐδὲν ποιῆσαι τῷ ⸀πατρὶ ἢ τῇ ⸀μητρί,
13Slik setter dere Guds ord ut av kraft ved den overleveringen dere har gitt videre. Og mye annet av samme slag gjør dere.»
ἀκυροῦντες τὸν λόγον τοῦ θεοῦ τῇ παραδόσει ὑμῶν ᾗ παρεδώκατε· καὶ παρόμοια τοιαῦτα πολλὰ ποιεῖτε.
14Så kalte han folkemengden til seg igjen og sa til dem: «Hør på meg, alle sammen, og forstå!
Καὶ προσκαλεσάμενος ⸀πάλιν τὸν ὄχλον ἔλεγεν αὐτοῖς· ⸀Ἀκούσατέ μου πάντες καὶ ⸀σύνετε.
15Det finnes ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre det urent ved å komme inn i det. Det er det som kommer ut av mennesket, som gjør mennesket urent.»
οὐδέν ἐστιν ἔξωθεν τοῦ ἀνθρώπου εἰσπορευόμενον εἰς αὐτὸν ὃ δύναται ⸂κοινῶσαι αὐτόν⸃· ἀλλὰ τὰ ⸂ἐκ τοῦ ἀνθρώπου ἐκπορευόμενά⸃ ἐστιν τὰ κοινοῦντα τὸν ⸀ἄνθρωπον.
16Den som har ører å høre med, la ham høre!
Εἴ τις ἔχει ὦτα ἀκούειν ἀκουέτω
17Da han hadde forlatt folkemengden og kommet inn i huset, spurte disiplene ham om lignelsen.
Καὶ ὅτε εἰσῆλθεν ⸀εἰς οἶκον ἀπὸ τοῦ ὄχλου, ἐπηρώτων αὐτὸν οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ ⸂τὴν παραβολήν⸃.
18Han sa til dem: «Er også dere så uforstandige? Skjønner dere ikke at ingenting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent?
καὶ λέγει αὐτοῖς· Οὕτως καὶ ὑμεῖς ἀσύνετοί ἐστε; οὐ νοεῖτε ὅτι πᾶν τὸ ἔξωθεν εἰσπορευόμενον εἰς τὸν ἄνθρωπον οὐ δύναται αὐτὸν κοινῶσαι,
19For det går ikke inn i hjertet, men ned i magen og ut i kloakken.» Dermed erklærte han all mat for ren.
ὅτι οὐκ εἰσπορεύεται αὐτοῦ εἰς τὴν καρδίαν ἀλλʼ εἰς τὴν κοιλίαν, καὶ εἰς τὸν ἀφεδρῶνα ἐκπορεύεται;— ⸀καθαρίζων πάντα τὰ βρώματα.
20Og han sa: «Det er det som kommer ut av mennesket, som gjør mennesket urent.
ἔλεγεν δὲ ὅτι Τὸ ἐκ τοῦ ἀνθρώπου ἐκπορευόμενον ἐκεῖνο κοινοῖ τὸν ἄνθρωπον·
21For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: utukt, tyveri, mord,
ἔσωθεν γὰρ ἐκ τῆς καρδίας τῶν ἀνθρώπων οἱ διαλογισμοὶ οἱ κακοὶ ἐκπορεύονται, ⸂πορνεῖαι, κλοπαί, φόνοι,
22ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, blasfemi, hovmod, uforstand.
μοιχεῖαι⸃, πλεονεξίαι, πονηρίαι, δόλος, ἀσέλγεια, ὀφθαλμὸς πονηρός, βλασφημία, ὑπερηφανία, ἀφροσύνη·
23Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»
πάντα ταῦτα τὰ πονηρὰ ἔσωθεν ἐκπορεύεται καὶ κοινοῖ τὸν ἄνθρωπον.