Jesu liv

Jesus på tempelvigslingsfesten

Under tempelvigslingsfesten i Jerusalem går Jesus i Salomos søylegang, og jødene krever at han sier rett ut om han er Messias. Jesus viser til sine gjerninger og erklærer at han og Faderen er ett. Jødene tar opp steiner for å steine ham for gudsbespottelse, men han slipper unna og drar over Jordan til stedet der Johannes først døpte, hvor mange kommer til tro på ham.

Johannes 10,22-42

22Det var tempelvigslingsfest i Jerusalem, og det var vinter.
Ἐγένετο ⸀τότε τὰ ἐγκαίνια ἐν ⸀τοῖς Ἱεροσολύμοις· ⸀χειμὼν ἦν,
23og Jesus gikk omkring i tempelet, i Salomos søylegang.
καὶ περιεπάτει ὁ Ἰησοῦς ἐν τῷ ἱερῷ ἐν τῇ στοᾷ ⸀τοῦ Σολομῶνος.
24Da samlet jødene seg rundt ham og sa: «Hvor lenge vil du holde oss i spenning? Hvis du er Messias, så si det til oss rett ut.»
ἐκύκλωσαν οὖν αὐτὸν οἱ Ἰουδαῖοι καὶ ἔλεγον αὐτῷ· Ἕως πότε τὴν ψυχὴν ἡμῶν αἴρεις; εἰ σὺ εἶ ὁ χριστός, εἰπὲ ἡμῖν παρρησίᾳ.
25Jesus svarte dem: «Jeg har sagt det til dere, men dere tror ikke. De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.
ἀπεκρίθη αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς· Εἶπον ὑμῖν καὶ οὐ πιστεύετε· τὰ ἔργα ἃ ἐγὼ ποιῶ ἐν τῷ ὀνόματι τοῦ πατρός μου ταῦτα μαρτυρεῖ περὶ ἐμοῦ·
26Men dere tror ikke, for dere hører ikke til mine sauer.
ἀλλὰ ὑμεῖς οὐ πιστεύετε, ⸂ὅτι οὐκ⸃ ἐστὲ ἐκ τῶν προβάτων τῶν ⸀ἐμῶν.
27Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.
τὰ πρόβατα τὰ ἐμὰ τῆς φωνῆς μου ⸀ἀκούουσιν, κἀγὼ γινώσκω αὐτά, καὶ ἀκολουθοῦσίν μοι,
28Jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
κἀγὼ ⸂δίδωμι αὐτοῖς ζωὴν αἰώνιον⸃, καὶ οὐ μὴ ἀπόλωνται εἰς τὸν αἰῶνα, καὶ οὐχ ἁρπάσει τις αὐτὰ ἐκ τῆς χειρός μου.
29Min Far, som har gitt meg det, er større enn alt, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.
ὁ πατήρ μου ⸀ὃ δέδωκέν ⸀μοι ⸂πάντων μεῖζων⸃ ἐστίν, καὶ οὐδεὶς δύναται ἁρπάζειν ἐκ τῆς χειρὸς τοῦ ⸀πατρός.
30Jeg og Faderen er ett.»
ἐγὼ καὶ ὁ πατὴρ ἕν ἐσμεν.
31Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.
Ἐβάστασαν ⸀οὖν πάλιν λίθους οἱ Ἰουδαῖοι ἵνα λιθάσωσιν αὐτόν.
32Jesus svarte dem: «Mange gode gjerninger fra Faderen har jeg vist dere. For hvilken av dem vil dere steine meg?»
ἀπεκρίθη αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς· Πολλὰ ⸂ἔργα καλὰ ἔδειξα ὑμῖν⸃ ἐκ τοῦ ⸀πατρός· διὰ ποῖον αὐτῶν ἔργον ⸂ἐμὲ λιθάζετε⸃;
33Jødene svarte ham: «Det er ikke for noen god gjerning vi steiner deg, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.»
ἀπεκρίθησαν αὐτῷ οἱ ⸀Ἰουδαῖοι· Περὶ καλοῦ ἔργου οὐ λιθάζομέν σε ἀλλὰ περὶ βλασφημίας, καὶ ὅτι σὺ ἄνθρωπος ὢν ποιεῖς σεαυτὸν θεόν.
34Jesus svarte dem: «Står det ikke skrevet i deres lov: 'Jeg sa: Dere er guder'?
ἀπεκρίθη αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς· Οὐκ ἔστιν γεγραμμένον ἐν τῷ νόμῳ ὑμῶν ⸀ὅτι Ἐγὼ εἶπα· Θεοί ἐστε;
35Når Skriften kaller dem guder som Guds ord kom til – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig –
εἰ ἐκείνους εἶπεν θεοὺς πρὸς οὓς ὁ λόγος τοῦ θεοῦ ἐγένετο, καὶ οὐ δύναται λυθῆναι ἡ γραφή,
36hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: 'Du spotter Gud', fordi jeg sa: 'Jeg er Guds Sønn'?
ὃν ὁ πατὴρ ἡγίασεν καὶ ἀπέστειλεν εἰς τὸν κόσμον ὑμεῖς λέγετε ὅτι Βλασφημεῖς, ὅτι εἶπον· Υἱὸς τοῦ θεοῦ εἰμι;
37Gjør jeg ikke min Fars gjerninger, så tro meg ikke.
εἰ οὐ ποιῶ τὰ ἔργα τοῦ πατρός μου, μὴ πιστεύετέ μοι·
38Men gjør jeg dem, tro da i det minste på gjerningene, selv om dere ikke tror på meg – så dere kan innse og forstå at Faderen er i meg og jeg i Faderen.»
εἰ δὲ ποιῶ, κἂν ἐμοὶ μὴ πιστεύητε τοῖς ἔργοις ⸀πιστεύετε, ἵνα γνῶτε καὶ ⸀γινώσκητε ὅτι ἐν ἐμοὶ ὁ πατὴρ κἀγὼ ἐν ⸂τῷ πατρί⸃.
39Da forsøkte de igjen å gripe ham, men han slapp ut av hendene deres.
ἐζήτουν οὖν ⸂πάλιν αὐτὸν⸃ πιάσαι· καὶ ἐξῆλθεν ἐκ τῆς χειρὸς αὐτῶν.
40Han dro igjen bort til den andre siden av Jordan, til det stedet der Johannes først hadde døpt, og han ble der.
Καὶ ἀπῆλθεν πάλιν πέραν τοῦ Ἰορδάνου εἰς τὸν τόπον ὅπου ἦν Ἰωάννης τὸ πρῶτον βαπτίζων, καὶ ἔμεινεν ἐκεῖ.
41Mange kom til ham og sa: «Johannes gjorde ingen tegn, men alt det Johannes sa om ham, var sant.»
καὶ πολλοὶ ἦλθον πρὸς αὐτὸν καὶ ἔλεγον ὅτι Ἰωάννης μὲν σημεῖον ἐποίησεν οὐδέν, πάντα δὲ ὅσα εἶπεν Ἰωάννης περὶ τούτου ἀληθῆ ἦν.
42Og mange kom til tro på ham der.
καὶ ⸂πολλοὶ ἐπίστευσαν εἰς αὐτὸν ἐκεῖ⸃.