visdomslitteratur

Jobs klage over ensomhet og forræderi

Job klager over sin dype ensomhet og smerte. Hans brødre, slektninger og fortrolige venner har forlatt ham, tjenerne svarer ham ikke, hustruen avskyr pusten hans, og selv små barn forakter ham. Han tigger sine venner om medlidenhet fordi Guds hånd har rammet ham.

Job 19,13-22

13Mine brødre har han fjernet fra meg, og mine venner har blitt fremmede for meg.
אַ֭חַי מֵעָלַ֣י הִרְחִ֑יק וְ֝יֹדְעַ֗י אַךְ־זָ֥רוּ מִמֶּֽנִּי׃ ‬
14Mine slektninger har forlatt meg, og mine nærmeste har glemt meg.
חָדְל֥וּ קְרוֹבָ֑י וּֽמְיֻדָּעַ֥י שְׁכֵחֽוּנִי׃ ‬
15De som bor i mitt hus og mine tjenestepiker regner meg som en fremmed. Jeg er blitt en utlending i deres øyne.
גָּ֘רֵ֤י בֵיתִ֣י וְ֭אַמְהֹתַי לְזָ֣ר תַּחְשְׁבֻ֑נִי נָ֝כְרִ֗י הָיִ֥יתִי בְעֵינֵיהֶֽם׃ ‬
16Jeg kaller på min tjener, men han svarer ikke, selv om jeg trygler ham med min egen munn.
לְעַבְדִּ֣י קָ֭רָאתִי וְלֹ֣א יַעֲנֶ֑ה בְּמוֹ־פִ֝֗י אֶתְחַנֶּן־לֽוֹ׃ ‬
17Min pust er motbydelig for min hustru, og jeg vekker avsky hos mine egne barn.
ר֭וּחִֽי זָ֣רָה לְאִשְׁתִּ֑י וְ֝חַנֹּתִ֗י לִבְנֵ֥י בִטְנִֽי׃ ‬
18Selv små barn forakter meg. Når jeg reiser meg, snakker de mot meg.
גַּם־עֲ֭וִילִים מָ֣אֲסוּ בִ֑י אָ֝ק֗וּמָה וַיְדַבְּרוּ־בִֽי׃ ‬
19Alle mine fortrolige venner avskyr meg, og de jeg elsket har vendt seg mot meg.
תִּֽ֭עֲבוּנִי כָּל־מְתֵ֣י סוֹדִ֑י וְזֶֽה־אָ֝הַ֗בְתִּי נֶהְפְּכוּ־בִֽי׃ ‬
20Mine knokler kleber seg til min hud og mitt kjøtt, og jeg har sluppet unna med skinnet på tennene.
בְּעוֹרִ֣י וּ֭בִבְשָׂרִי דָּבְקָ֣ה עַצְמִ֑י וָ֝אֶתְמַלְּטָ֗ה בְּע֣וֹר שִׁנָּֽי׃ ‬
21Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, dere mine venner! For Guds hånd har rammet meg.
חָנֻּ֬נִי חָנֻּ֣נִי אַתֶּ֣ם רֵעָ֑י כִּ֥י יַד־אֱ֝ל֗וֹהַּ נָ֣גְעָה בִּֽי׃ ‬
22Hvorfor forfølger dere meg som Gud gjør? Hvorfor blir dere aldri mette av mitt kjøtt?
לָ֭מָּה תִּרְדְּפֻ֣נִי כְמוֹ־אֵ֑ל וּ֝מִבְּשָׂרִ֗י לֹ֣א תִשְׂבָּֽעוּ׃ ‬