Kongetiden

Jojakims opprør og Jojakins fangenskap

Kapittelet forteller om kong Jojakims opprør mot Nebukadnesar av Babel, hans død og overgangen til sønnen Jojakin. Nebukadnesar beleirer Jerusalem, og kong Jojakin overgir seg. Babel-kongen fører bort tempelskattene, skjærer i stykker gullkarene Salomo laget, og bortfører Jojakin, kongefamilien, stormenn, krigere og håndverkere til Babel. Han innsetter Mattanja, Jojakins farbror, som konge og gir ham navnet Sidkia.

2. Kongebok 24,1-17

1I hans dager dro Nebukadnesar, kongen av Babel, opp, og Jojakim ble hans tjener i tre år. Så vendte han seg bort og gjorde opprør mot ham.
בְּיָמָ֣יו עָלָ֔ה נְבֻכַדְנֶאצַּ֖ר מֶ֣לֶךְ בָּבֶ֑ל וַיְהִי־ל֨וֹ יְהוֹיָקִ֥ים עֶ֙בֶד֙ שָׁלֹ֣שׁ שָׁנִ֔ים וַיָּ֖שָׁב וַיִּמְרָד־בּֽוֹ׃ ‬
2Herren sendte mot ham streifskarer av kaldeere, streifskarer av arameere, streifskarer av moabitter og streifskarer av ammonitter. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, etter det ordet Herren hadde talt gjennom sine tjenere profetene.
וַיְשַׁלַּ֣ח יְהוָ֣ה ׀ בּ֡וֹ אֶת־גְּדוּדֵ֣י כַשְׂדִּים֩ וְאֶת־גְּדוּדֵ֨י אֲרָ֜ם וְאֵ֣ת ׀ גְּדוּדֵ֣י מוֹאָ֗ב וְאֵת֙ גְּדוּדֵ֣י בְנֵֽי־עַמּ֔וֹן וַיְשַׁלְּחֵ֥ם בִּֽיהוּדָ֖ה לְהַֽאֲבִיד֑וֹ כִּדְבַ֣ר יְהוָ֔ה אֲשֶׁ֣ר דִּבֶּ֔ר בְּיַ֖ד עֲבָדָ֥יו הַנְּבִיאִֽים׃ ‬
3Dette skjedde med Juda etter Herrens ord, for å støte dem bort fra sitt åsyn på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort.
אַ֣ךְ ׀ עַל־פִּ֣י יְהוָ֗ה הָֽיְתָה֙ בִּֽיהוּדָ֔ה לְהָסִ֖יר מֵעַ֣ל פָּנָ֑יו בְּחַטֹּ֣את מְנַשֶּׁ֔ה כְּכֹ֖ל אֲשֶׁ֥ר עָשָֽׂה׃ ‬
4Også på grunn av det uskyldige blodet han hadde utøst, da han fylte Jerusalem med uskyldig blod. Herren ville ikke tilgi.
וְגַ֤ם דַּֽם־הַנָּקִי֙ אֲשֶׁ֣ר שָׁפָ֔ךְ וַיְמַלֵּ֥א אֶת־יְרוּשָׁלַ֖͏ִם דָּ֣ם נָקִ֑י וְלֹֽא־אָבָ֥ה יְהוָ֖ה לִסְלֹֽחַ׃ ‬
5Det som ellers er å fortelle om Jojakim og alt det han gjorde, er skrevet i krøniken for Judas konger.
וְיֶ֛תֶר דִּבְרֵ֥י יְהוֹיָקִ֖ים וְכָל־אֲשֶׁ֣ר עָשָׂ֑ה הֲלֹא־הֵ֣ם כְּתוּבִ֗ים עַל־סֵ֛פֶר דִּבְרֵ֥י הַיָּמִ֖ים לְמַלְכֵ֥י יְהוּדָֽה׃ ‬
6Jojakim la seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Jojakin ble konge etter ham.
וַיִּשְׁכַּ֥ב יְהוֹיָקִ֖ים עִם־אֲבֹתָ֑יו וַיִּמְלֹ֛ךְ יְהוֹיָכִ֥ין בְּנ֖וֹ תַּחְתָּֽיו׃ ‬
7Kongen av Egypt dro ikke mer ut fra sitt land, for kongen av Babel hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt, fra Egypterbekken til Eufrat.
וְלֹֽא־הֹסִ֥יף עוֹד֙ מֶ֣לֶךְ מִצְרַ֔יִם לָצֵ֖את מֵֽאַרְצ֑וֹ כִּֽי־לָקַ֞ח מֶ֣לֶךְ בָּבֶ֗ל מִנַּ֤חַל מִצְרַ֙יִם֙ עַד־נְהַר־פְּרָ֔ת כֹּ֛ל אֲשֶׁ֥ר הָיְתָ֖ה לְמֶ֥לֶךְ מִצְרָֽיִם׃ פ ‬
8Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem. Hans mor het Nehusjta, datter av Elnatan fra Jerusalem.
בֶּן־שְׁמֹנֶ֨ה עֶשְׂרֵ֤ה שָׁנָה֙ יְהוֹיָכִ֣ין בְּמָלְכ֔וֹ וּשְׁלֹשָׁ֣ה חֳדָשִׁ֔ים מָלַ֖ךְ בִּירוּשָׁלָ֑͏ִם וְשֵׁ֣ם אִמּ֔וֹ נְחֻשְׁתָּ֥א בַת־אֶלְנָתָ֖ן מִירוּשָׁלָֽ͏ִם׃ ‬
9Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far hadde gjort.
וַיַּ֥עַשׂ הָרַ֖ע בְּעֵינֵ֣י יְהוָ֑ה כְּכֹ֥ל אֲשֶׁר־עָשָׂ֖ה אָבִֽיו׃ ‬
10På den tiden dro Nebukadnesars, Babel-kongens, tjenere opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret.
בָּעֵ֣ת הַהִ֔יא *עלה **עָל֗וּ עַבְדֵ֛י נְבֻכַדְנֶאצַּ֥ר מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֖ל יְרוּשָׁלָ֑͏ִם וַתָּבֹ֥א הָעִ֖יר בַּמָּצֽוֹר׃ ‬
11Kong Nebukadnesar av Babel kom selv til byen mens hans tjenere beleiret den.
וַיָּבֹ֛א נְבוּכַדְנֶאצַּ֥ר מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֖ל עַל־הָעִ֑יר וַעֲבָדָ֖יו צָרִ֥ים עָלֶֽיהָ׃ ‬
12Da gikk kong Jojakin av Juda ut til Babel-kongen, han selv, hans mor, hans tjenere, hans stormenn og hans hoffmenn. Babel-kongen tok ham til fange i sitt åttende regjeringsår.
וַיֵּצֵ֞א יְהוֹיָכִ֤ין מֶֽלֶךְ־יְהוּדָה֙ עַל־מֶ֣לֶךְ בָּבֶ֔ל ה֣וּא וְאִמּ֔וֹ וַעֲבָדָ֖יו וְשָׂרָ֣יו וְסָֽרִיסָ֑יו וַיִּקַּ֤ח אֹתוֹ֙ מֶ֣לֶךְ בָּבֶ֔ל בִּשְׁנַ֥ת שְׁמֹנֶ֖ה לְמָלְכֽוֹ׃ ‬
13Han førte bort alle skattene fra Herrens hus og fra kongens hus. Han skar i stykker alle gullkarene som Salomo, Israels konge, hadde laget for Herrens tempel, slik Herren hadde sagt.
וַיּוֹצֵ֣א מִשָּׁ֗ם אֶת־כָּל־אוֹצְרוֹת֙ בֵּ֣ית יְהוָ֔ה וְאֽוֹצְר֖וֹת בֵּ֣ית הַמֶּ֑לֶךְ וַיְקַצֵּ֞ץ אֶת־כָּל־כְּלֵ֣י הַזָּהָ֗ב אֲשֶׁ֨ר עָשָׂ֜ה שְׁלֹמֹ֤ה מֶֽלֶךְ־יִשְׂרָאֵל֙ בְּהֵיכַ֣ל יְהוָ֔ה כַּֽאֲשֶׁ֖ר דִּבֶּ֥ר יְהוָֽה׃ ‬
14Han bortførte hele Jerusalem, alle stormennene og alle de dyktige krigerne, ti tusen i fangenskap, og alle håndverkerne og smedene. Ingen ble tilbake unntatt de fattigste i landet.
וְהִגְלָ֣ה אֶת־כָּל־יְ֠רוּשָׁלִַם וְֽאֶת־כָּל־הַשָּׂרִ֞ים וְאֵ֣ת ׀ כָּל־גִּבּוֹרֵ֣י הַחַ֗יִל *עשרה **עֲשֶׂ֤רֶת אֲלָפִים֙ גּוֹלֶ֔ה וְכָל־הֶחָרָ֖שׁ וְהַמַּסְגֵּ֑ר לֹ֣א נִשְׁאַ֔ר זוּלַ֖ת דַּלַּ֥ת עַם־הָאָֽרֶץ׃ ‬
15Han førte Jojakin bort til Babel, og kongens mor, kongens hustruer, hans hoffmenn og landets mektige menn førte han som fanger fra Jerusalem til Babel.
וַיֶּ֥גֶל אֶת־יְהוֹיָכִ֖ין בָּבֶ֑לָה וְאֶת־אֵ֣ם הַ֠מֶּלֶךְ וְאֶת־נְשֵׁ֨י הַמֶּ֜לֶךְ וְאֶת־סָרִיסָ֗יו וְאֵת֙ *אולי **אֵילֵ֣י הָאָ֔רֶץ הוֹלִ֛יךְ גּוֹלָ֥ה מִירוּשָׁלַ֖͏ִם בָּבֶֽלָה׃ ‬
16Alle de stridsdyktige mennene, syv tusen i tallet, og håndverkerne og smedene, tusen i tallet, alle sammen dyktige krigere – dem førte Babel-kongen som fanger til Babel.
וְאֵת֩ כָּל־אַנְשֵׁ֨י הַחַ֜יִל שִׁבְעַ֣ת אֲלָפִ֗ים וְהֶחָרָ֤שׁ וְהַמַּסְגֵּר֙ אֶ֔לֶף הַכֹּ֕ל גִּבּוֹרִ֖ים עֹשֵׂ֣י מִלְחָמָ֑ה וַיְבִיאֵ֧ם מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֛ל גּוֹלָ֖ה בָּבֶֽלָה׃ ‬
17Babel-kongen innsatte Mattanja, farbroren hans, som konge i hans sted, og forandret navnet hans til Sidkia.
וַיַּמְלֵ֧ךְ מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֛ל אֶת־מַתַּנְיָ֥ה דֹד֖וֹ תַּחְתָּ֑יו וַיַּסֵּ֥ב אֶת־שְׁמ֖וֹ צִדְקִיָּֽהוּ׃ פ ‬