Profetene

Kallet til å flykte fra nord og Sions fremtidige herlighet

Herren kaller sitt folk til å flykte fra landet i nord og fra Babels datter, for han har spredt dem mot himmelens fire vinder. Han lover å løfte hånden mot folkeslagene som plyndrer dem – den som rører ved dem, rører ved hans øyensten – og de skal bli bytte for sine egne slaver. Sions datter skal juble, for Herren kommer og vil bo midt iblant henne. Mange folkeslag skal slutte seg til Herren og bli hans folk, Juda skal bli hans arvedel, og Jerusalem skal igjen utvelges. Alt kjød kalles til å være stille for Herren, som har reist seg fra sin hellige bolig.

Sakarja 2,10-17

10Ve! Ve! Flykt fra landet i nord, sier Herren. For jeg har spredt dere mot himmelens fire vinder, sier Herren.
ה֣וֹי ה֗וֹי וְנֻ֛סוּ מֵאֶ֥רֶץ צָפ֖וֹן נְאֻם־יְהוָ֑ה כִּ֠י כְּאַרְבַּ֞ע רוּח֧וֹת הַשָּׁמַ֛יִם פֵּרַ֥שְׂתִּי אֶתְכֶ֖ם נְאֻם־יְהוָֽה׃ ‬
11Kom deg i sikkerhet, Sion, du som bor hos Babels datter!
ה֥וֹי צִיּ֖וֹן הִמָּלְטִ֑י יוֹשֶׁ֖בֶת בַּת־בָּבֶֽל׃ ס ‬
12For så sier Herren over hærskarene, som etter herligheten sendte meg til folkeslagene som plyndrer dere: Den som rører ved dere, rører ved sin egen øyensten.
כִּ֣י כֹ֣ה אָמַר֮ יְהוָ֣ה צְבָאוֹת֒ אַחַ֣ר כָּב֔וֹד שְׁלָחַ֕נִי אֶל־הַגּוֹיִ֖ם הַשֹּׁלְלִ֣ים אֶתְכֶ֑ם כִּ֚י הַנֹּגֵ֣עַ בָּכֶ֔ם נֹגֵ֖עַ בְּבָבַ֥ת עֵינֽוֹ׃ ‬
13For se, jeg løfter min hånd mot dem, og de skal bli et bytte for sine egne slaver. Da skal dere kjenne at Herren over hærskarene har sendt meg.
כִּ֠י הִנְנִ֨י מֵנִ֤יף אֶת־יָדִי֙ עֲלֵיהֶ֔ם וְהָי֥וּ שָׁלָ֖ל לְעַבְדֵיהֶ֑ם וִֽידַעְתֶּ֕ם כִּֽי־יְהוָ֥ה צְבָא֖וֹת שְׁלָחָֽנִי׃ ס ‬
14Rop av fryd og gled deg, Sions datter! For se, jeg kommer og vil bo midt iblant deg, sier Herren.
רָנִּ֥י וְשִׂמְחִ֖י בַּת־צִיּ֑וֹן כִּ֧י הִנְנִי־בָ֛א וְשָׁכַנְתִּ֥י בְתוֹכֵ֖ךְ נְאֻם־יְהוָֽה׃ ‬
15Mange folkeslag skal slutte seg til Herren på den dagen og bli mitt folk. Jeg vil bo midt iblant deg, og du skal kjenne at Herren over hærskarene har sendt meg til deg.
וְנִלְווּ֩ גוֹיִ֨ם רַבִּ֤ים אֶל־יְהוָה֙ בַּיּ֣וֹם הַה֔וּא וְהָ֥יוּ לִ֖י לְעָ֑ם וְשָׁכַנְתִּ֣י בְתוֹכֵ֔ךְ וְיָדַ֕עַתְּ כִּי־יְהוָ֥ה צְבָא֖וֹת שְׁלָחַ֥נִי אֵלָֽיִךְ׃ ‬
16Herren skal ta Juda som sin arvedel på den hellige grunn, og han skal igjen utvelge Jerusalem.
וְנָחַ֨ל יְהוָ֤ה אֶת־יְהוּדָה֙ חֶלְק֔וֹ עַ֖ל אַדְמַ֣ת הַקֹּ֑דֶשׁ וּבָחַ֥ר ע֖וֹד בִּירוּשָׁלָֽ͏ִם׃ ‬
17Vær stille for Herren, alt kjød! For han har reist seg fra sin hellige bolig.
הַ֥ס כָּל־בָּשָׂ֖ר מִפְּנֵ֣י יְהוָ֑ה כִּ֥י נֵע֖וֹר מִמְּע֥וֹן קָדְשֽׁוֹ׃ ס ‬