Kongetiden
Kong Amon drepes av sine tjenere
Amon blir konge i Juda 22 år gammel etter sin far Manasse og regjerer to år i Jerusalem. Han gjør det som er ondt i Herrens øyne, tjener avgudene som hans far hadde tjent, og forlater Herren, sine fedres Gud. Hans egne tjenere sammensverger seg mot ham og dreper kongen i hans eget hus. Folket i landet slår i hjel sammensvergerne og gjør hans sønn Josjia til konge etter ham. Amon gravlegges i sin grav i Ussas hage.
2. Kongebok 21,19-26
19Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte to år i Jerusalem. Hans mor het Mesullemet, datter av Haruts fra Jotba.
בֶּן־עֶשְׂרִ֨ים וּשְׁתַּ֤יִם שָׁנָה֙ אָמ֣וֹן בְּמָלְכ֔וֹ וּשְׁתַּ֣יִם שָׁנִ֔ים מָלַ֖ךְ בִּירוּשָׁלָ֑͏ִם וְשֵׁ֣ם אִמּ֔וֹ מְשֻׁלֶּ֥מֶת בַּת־חָר֖וּץ מִן־יָטְבָֽה׃
20Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort.
וַיַּ֥עַשׂ הָרַ֖ע בְּעֵינֵ֣י יְהוָ֑ה כַּאֲשֶׁ֥ר עָשָׂ֖ה מְנַשֶּׁ֥ה אָבִֽיו׃
21Han vandret på alle de veier hans far hadde vandret. Han tjente avgudene som hans far hadde tjent, og tilba dem.
וַיֵּ֕לֶךְ בְּכָל־הַדֶּ֖רֶךְ אֲשֶׁר־הָלַ֣ךְ אָבִ֑יו וַֽיַּעֲבֹ֗ד אֶת־הַגִּלֻּלִים֙ אֲשֶׁ֣ר עָבַ֣ד אָבִ֔יו וַיִּשְׁתַּ֖חוּ לָהֶֽם׃
22Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.
וַיַּעֲזֹ֕ב אֶת־יְהוָ֖ה אֱלֹהֵ֣י אֲבֹתָ֑יו וְלֹ֥א הָלַ֖ךְ בְּדֶ֥רֶךְ יְהוָֽה׃
23Amons tjenere sammensverget seg mot ham og drepte kongen i hans eget hus.
וַיִּקְשְׁר֥וּ עַבְדֵֽי־אָמ֖וֹן עָלָ֑יו וַיָּמִ֥יתוּ אֶת־הַמֶּ֖לֶךְ בְּבֵיתֽוֹ׃
24Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon. Så gjorde folket i landet hans sønn Josjia til konge etter ham.
וַיַּךְ֙ עַם־הָאָ֔רֶץ אֵ֥ת כָּל־הַקֹּשְׁרִ֖ים עַל־הַמֶּ֣לֶךְ אָמ֑וֹן וַיַּמְלִ֧יכוּ עַם־הָאָ֛רֶץ אֶת־יֹאשִׁיָּ֥הוּ בְנ֖וֹ תַּחְתָּֽיו׃
25Det som ellers er å fortelle om Amon og det han gjorde, er skrevet i krønikeboken for Judas konger.
וְיֶ֛תֶר דִּבְרֵ֥י אָמ֖וֹן אֲשֶׁ֣ר עָשָׂ֑ה הֲלֹא־הֵ֣ם כְּתוּבִ֗ים עַל־סֵ֛פֶר דִּבְרֵ֥י הַיָּמִ֖ים לְמַלְכֵ֥י יְהוּדָֽה׃
26Han ble gravlagt i sin grav i Ussas hage. Hans sønn Josjia ble konge etter ham.
וַיִּקְבְֹּ֥[c]ר אֹת֛וֹ בִּקְבֻרָת֖וֹ בְּגַן־עֻזָּ֑א וַיִּמְלֹ֛ךְ יֹאשִׁיָּ֥הוּ בְנ֖וֹ תַּחְתָּֽיו׃ פ