Paulus
Kristi fred og foreningen av jøder og hedninger
Paulus minner hedningekristne om at de en gang var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerskap og uten håp. Men gjennom Kristi blod er de kommet nær. Kristus er deres fred, han rev ned skillemuren mellom jøder og hedninger, satte loven med dens bud ut av kraft, og skapte ett nytt menneske av de to. Ved korset forsonet han begge med Gud i ett legeme. Nå er de troende ikke lenger fremmede, men medborgere med de hellige og Guds husfolk, bygd på apostlenes og profetenes grunnvoll med Kristus som hjørnestein – et hellig tempel og en bolig for Gud i Ånden.
Efeserne 2,11-22
11Husk derfor at dere som en gang var hedninger i kjødet, og som ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne – en omskjærelse gjort med hender i kjødet –
Διὸ μνημονεύετε ὅτι ⸂ποτὲ ὑμεῖς⸃ τὰ ἔθνη ἐν σαρκί, οἱ λεγόμενοι ἀκροβυστία ὑπὸ τῆς λεγομένης περιτομῆς ἐν σαρκὶ χειροποιήτου,
12at dere på den tiden var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerskap og fremmede for løftets pakter. Dere var uten håp og uten Gud i verden.
ὅτι ⸀ἦτε τῷ καιρῷ ἐκείνῳ χωρὶς Χριστοῦ, ἀπηλλοτριωμένοι τῆς πολιτείας τοῦ Ἰσραὴλ καὶ ξένοι τῶν διαθηκῶν τῆς ἐπαγγελίας, ἐλπίδα μὴ ἔχοντες καὶ ἄθεοι ἐν τῷ κόσμῳ.
13Men nå, i Kristus Jesus, er dere som en gang var langt borte, kommet nær ved Kristi blod.
νυνὶ δὲ ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ ὑμεῖς οἵ ποτε ὄντες μακρὰν ⸂ἐγενήθητε ἐγγὺς⸃ ἐν τῷ αἵματι τοῦ Χριστοῦ.
14For han er vår fred, han som har gjort de to til ett og revet ned skillemuren, fiendskapet, ved sitt kjød.
αὐτὸς γάρ ἐστιν ἡ εἰρήνη ἡμῶν, ὁ ποιήσας τὰ ἀμφότερα ἓν καὶ τὸ μεσότοιχον τοῦ φραγμοῦ λύσας, τὴν ἔχθραν ἐν τῇ σαρκὶ αὐτοῦ,
15Han satte ut av kraft loven med dens bud og forskrifter, for å skape de to i seg selv til ett nytt menneske og slik stifte fred.
τὸν νόμον τῶν ἐντολῶν ἐν δόγμασιν καταργήσας, ἵνα τοὺς δύο κτίσῃ ἐν ⸀αὑτῷ εἰς ἕνα καινὸν ἄνθρωπον ποιῶν εἰρήνην,
16Slik kunne han forsone dem begge med Gud i ett legeme ved korset, der han drepte fiendskapet.
καὶ ἀποκαταλλάξῃ τοὺς ἀμφοτέρους ἐν ἑνὶ σώματι τῷ θεῷ διὰ τοῦ σταυροῦ ἀποκτείνας τὴν ἔχθραν ἐν αὐτῷ·
17Og han kom og forkynte fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær.
καὶ ἐλθὼν εὐηγγελίσατο εἰρήνην ὑμῖν τοῖς μακρὰν καὶ ⸀εἰρήνην τοῖς ἐγγύς·
18For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.
ὅτι διʼ αὐτοῦ ἔχομεν τὴν προσαγωγὴν οἱ ἀμφότεροι ἐν ἑνὶ πνεύματι πρὸς τὸν πατέρα.
19Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de hellige og medlemmer av Guds husfolk.
ἄρα οὖν οὐκέτι ἐστὲ ξένοι καὶ πάροικοι, ἀλλὰ ⸀ἐστὲ συμπολῖται τῶν ἁγίων καὶ οἰκεῖοι τοῦ θεοῦ,
20Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen.
ἐποικοδομηθέντες ἐπὶ τῷ θεμελίῳ τῶν ἀποστόλων καὶ προφητῶν, ὄντος ἀκρογωνιαίου αὐτοῦ ⸂Χριστοῦ Ἰησοῦ⸃,
21I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.
ἐν ᾧ ⸀πᾶσα οἰκοδομὴ συναρμολογουμένη αὔξει εἰς ναὸν ἅγιον ἐν κυρίῳ,
22I ham blir også dere bygd opp sammen til en bolig for Gud i Ånden.
ἐν ᾧ καὶ ὑμεῖς συνοικοδομεῖσθε εἰς κατοικητήριον τοῦ θεοῦ ἐν πνεύματι.