Paulus

Kristus frigjorde oss fra lovens forbannelse

Paulus forklarer hvordan Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved å bli en forbannelse for oss, slik at Abrahams velsignelse kunne komme til hedningene i Kristus Jesus. Loven ble lagt til på grunn av overtredelsene og fungerte som en tuktemester fram til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro.

Galaterne 3,10-14

10For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. Det står jo skrevet: «Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står skrevet i lovboken og gjør det.»
Ὅσοι γὰρ ἐξ ἔργων νόμου εἰσὶν ὑπὸ κατάραν εἰσίν, γέγραπται γὰρ ⸀ὅτι Ἐπικατάρατος πᾶς ὃς οὐκ ⸀ἐμμένει πᾶσιν τοῖς γεγραμμένοις ἐν τῷ βιβλίῳ τοῦ νόμου τοῦ ποιῆσαι αὐτά.
11At ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for «den rettferdige skal leve ved tro».
ὅτι δὲ ἐν νόμῳ οὐδεὶς δικαιοῦται παρὰ τῷ θεῷ δῆλον, ὅτι Ὁ δίκαιος ἐκ πίστεως ζήσεται,
12Men loven bygger ikke på tro, tvert imot: «Den som gjør dette, skal leve ved det.»
ὁ δὲ νόμος οὐκ ἔστιν ἐκ πίστεως, ἀλλʼ· Ὁ ποιήσας ⸀αὐτὰ ζήσεται ἐν αὐτοῖς.
13Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved å bli en forbannelse for oss – for det står skrevet: «Forbannet er hver den som henger på et tre.»
Χριστὸς ἡμᾶς ἐξηγόρασεν ἐκ τῆς κατάρας τοῦ νόμου γενόμενος ὑπὲρ ἡμῶν κατάρα, ⸂ὅτι γέγραπται⸃· Ἐπικατάρατος πᾶς ὁ κρεμάμενος ἐπὶ ξύλου,
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, slik at vi ved troen kunne motta Ånden som var lovet.
ἵνα εἰς τὰ ἔθνη ἡ εὐλογία τοῦ Ἀβραὰμ γένηται ἐν ⸂Χριστῷ Ἰησοῦ⸃, ἵνα τὴν ἐπαγγελίαν τοῦ πνεύματος λάβωμεν διὰ τῆς πίστεως.

Galaterne 3,19-25

19Hva er da hensikten med loven? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, inntil ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble formidlet gjennom engler ved en mellommanns hånd.
Τί οὖν ὁ νόμος; τῶν παραβάσεων χάριν προσετέθη, ἄχρις ⸀οὗ ἔλθῃ τὸ σπέρμα ᾧ ἐπήγγελται, διαταγεὶς διʼ ἀγγέλων ἐν χειρὶ μεσίτου·
20En mellommann forutsetter mer enn én part, men Gud er én.
ὁ δὲ μεσίτης ἑνὸς οὐκ ἔστιν, ὁ δὲ θεὸς εἷς ἐστιν.
21Er da loven imot Guds løfter? På ingen måte! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig kommet av loven.
Ὁ οὖν νόμος κατὰ τῶν ἐπαγγελιῶν τοῦ θεοῦ; μὴ γένοιτο· εἰ γὰρ ἐδόθη νόμος ὁ δυνάμενος ζῳοποιῆσαι, ὄντως ⸂ἐκ νόμου ἂν⸃ ἦν ἡ δικαιοσύνη.
22Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
ἀλλὰ συνέκλεισεν ἡ γραφὴ τὰ πάντα ὑπὸ ἁμαρτίαν ἵνα ἡ ἐπαγγελία ἐκ πίστεως Ἰησοῦ Χριστοῦ δοθῇ τοῖς πιστεύουσιν.
23Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart.
Πρὸ τοῦ δὲ ἐλθεῖν τὴν πίστιν ὑπὸ νόμον ἐφρουρούμεθα ⸀συγκλειόμενοι εἰς τὴν μέλλουσαν πίστιν ἀποκαλυφθῆναι.
24Slik har loven vært vår tuktemester fram til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro.
ὥστε ὁ νόμος παιδαγωγὸς ἡμῶν γέγονεν εἰς Χριστόν, ἵνα ἐκ πίστεως δικαιωθῶμεν·
25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.
ἐλθούσης δὲ τῆς πίστεως οὐκέτι ὑπὸ παιδαγωγόν ἐσμεν.