Jesu lignelser
Lignelsen om den rike bonden
En mann i folkemengden ber Jesus si til broren at han skal dele arven med ham. Jesus svarer at han ikke er satt til dommer eller skifteforvalter, og advarer: «Vokt dere for all grådighet! For et menneskes liv består ikke i overflod av det han eier.» Så forteller han en lignelse: En rik mann hadde jord som bar godt, og han visste ikke hvor han skulle lagre avlingen. Han bestemte seg for å rive ned låvene og bygge større, samle alt kornet og godset sitt, og si til sin sjel: «Du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!» Men Gud sa til ham: «Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal da ha det du har samlet?» Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik i Gud.
Lukas 12,13-21
13En i folkemengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg.»
Εἶπεν δέ τις ⸂ἐκ τοῦ ὄχλου αὐτῷ⸃· Διδάσκαλε, εἰπὲ τῷ ἀδελφῷ μου μερίσασθαι μετʼ ἐμοῦ τὴν κληρονομίαν.
14Men han svarte ham: «Menneske, hvem har satt meg til dommer eller skifteforvalter over dere?»
ὁ δὲ εἶπεν αὐτῷ· Ἄνθρωπε, τίς με κατέστησεν ⸀κριτὴν ἢ μεριστὴν ἐφʼ ὑμᾶς;
15Så sa han til dem: «Se til at dere vokter dere for all grådighet! For et menneskes liv består ikke i overflod av det han eier.»
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτούς· Ὁρᾶτε καὶ φυλάσσεσθε ἀπὸ ⸀πάσης πλεονεξίας, ὅτι οὐκ ἐν τῷ περισσεύειν τινὶ ἡ ζωὴ ⸀αὐτοῦ ἐστιν ἐκ τῶν ὑπαρχόντων ⸀αὐτῷ.
16Og han fortalte dem en lignelse: «En rik mann hadde jord som bar godt.
εἶπεν δὲ παραβολὴν πρὸς αὐτοὺς λέγων· Ἀνθρώπου τινὸς πλουσίου εὐφόρησεν ἡ χώρα.
17Han tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å lagre avlingen min.'
καὶ διελογίζετο ἐν ⸀ἑαυτῷ λέγων· Τί ποιήσω, ὅτι οὐκ ἔχω ποῦ συνάξω τοὺς καρπούς μου;
18Så sa han: 'Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger større, og der samler jeg alt kornet mitt og alt mitt gods.
καὶ εἶπεν· Τοῦτο ποιήσω· καθελῶ μου τὰς ἀποθήκας καὶ μείζονας οἰκοδομήσω, καὶ συνάξω ἐκεῖ πάντα ⸂τὸν σῖτον⸃ καὶ τὰ ἀγαθά μου,
19Og jeg vil si til min sjel: 'Sjel, du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!'
καὶ ἐρῶ τῇ ψυχῇ μου· Ψυχή, ἔχεις πολλὰ ἀγαθὰ κείμενα εἰς ἔτη πολλά· ἀναπαύου, φάγε, πίε, εὐφραίνου.
20Men Gud sa til ham: 'Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal da ha det du har samlet?'
εἶπεν δὲ αὐτῷ ὁ θεός· ⸀Ἄφρων, ταύτῃ τῇ νυκτὶ τὴν ψυχήν σου ⸀ἀπαιτοῦσιν ἀπὸ σοῦ· ἃ δὲ ἡτοίμασας, τίνι ἔσται;
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik i Gud.»
οὕτως ὁ θησαυρίζων ⸀ἑαυτῷ καὶ μὴ εἰς θεὸν πλουτῶν.