Dommerne

Mika, gudshuset og den levittiske presten

En mann ved navn Mika fra Efraim-fjellene tilstår overfor sin mor at han har tatt elleve hundre sølvstykker fra henne. Når han gir sølvet tilbake, vier moren det til Herren, og to hundre sølvstykker brukes til at en gullsmed lager et utskåret og et støpt bilde, som blir satt i Mikas hus. Mika oppretter et gudshus med efod og husguder, og innsetter først en av sønnene sine som prest. Fortelleren bemerker at det i de dager ikke var noen konge i Israel, og hver gjorde det som var rett i egne øyne. Senere kommer en ung levitt fra Betlehem i Juda forbi på leting etter et bosted, og Mika ansetter ham som prest mot ti sølvstykker i året, klær og kost. Mika tror nå at Herren vil gjøre vel mot ham fordi han har en levitt som prest.

Dommerne 17,1-13

1Det var en mann fra Efraim-fjellene, og hans navn var Mikaja.
וַֽיְהִי־אִ֥ישׁ מֵֽהַר־אֶפְרָ֖יִם וּשְׁמ֥וֹ מִיכָֽיְהוּ׃ ‬
2Han sa til sin mor: «De elleve hundre sølvstykkene som ble stjålet fra deg, og som du uttalte en forbannelse over mens jeg hørte på – sølvet er hos meg, det var jeg som tok det.» Da sa hans mor: «Velsignet være min sønn av Herren!»
וַיֹּ֣אמֶר לְאִמּ֡וֹ אֶלֶף֩ וּמֵאָ֨ה הַכֶּ֜סֶף אֲשֶׁ֣ר לֻֽקַּֽח־לָ֗ךְ *ואתי **וְאַ֤תְּ אָלִית֙ וְגַם֙ אָמַ֣רְתְּ בְּאָזְנַ֔י הִנֵּֽה־הַכֶּ֥סֶף אִתִּ֖י אֲנִ֣י לְקַחְתִּ֑יו וַתֹּ֣אמֶר אִמּ֔וֹ בָּר֥וּךְ בְּנִ֖י לַיהוָֽה׃ ‬
3Han ga de elleve hundre sølvstykkene tilbake til sin mor, og hans mor sa: «Jeg har viet dette sølvet helt og fullt til Herren fra min hånd for min sønn, til å lage et utskåret bilde og et støpt bilde. Nå gir jeg det tilbake til deg.»
וַיָּ֛שֶׁב אֶת־אֶֽלֶף־וּמֵאָ֥ה הַכֶּ֖סֶף לְאִמּ֑וֹ וַתֹּ֣אמֶר אִמּ֡וֹ הַקְדֵּ֣שׁ הִקְדַּ֣שְׁתִּי אֶת־הַכֶּסֶף֩ לַיהוָ֨ה מִיָּדִ֜י לִבְנִ֗י לַֽעֲשׂוֹת֙ פֶּ֣סֶל וּמַסֵּכָ֔ה וְעַתָּ֖ה אֲשִׁיבֶ֥נּוּ לָֽךְ׃ ‬
4Han ga sølvet tilbake til sin mor, og hans mor tok to hundre sølvstykker og ga dem til en gullsmed. Han laget et utskåret bilde og et støpt bilde, og det ble satt i Mikas hus.
וַיָּ֥שֶׁב אֶת־הַכֶּ֖סֶף לְאִמּ֑וֹ וַתִּקַּ֣ח אִמּוֹ֩ מָאתַ֨יִם כֶּ֜סֶף וַתִּתְּנֵ֣הוּ לַצּוֹרֵ֗ף וַֽיַּעֲשֵׂ֙הוּ֙ פֶּ֣סֶל וּמַסֵּכָ֔ה וַיְהִ֖י בְּבֵ֥ית מִיכָֽיְהוּ׃ ‬
5Mannen Mika hadde et gudshus. Han laget en efod og husguder, og han innsatte en av sønnene sine til å være prest for seg.
וְהָאִ֣ישׁ מִיכָ֔ה ל֖וֹ בֵּ֣ית אֱלֹהִ֑ים וַיַּ֤עַשׂ אֵפוֹד֙ וּתְרָפִ֔ים וַיְמַלֵּ֗א אֶת־יַ֤ד אַחַד֙ מִבָּנָ֔יו וַיְהִי־ל֖וֹ לְכֹהֵֽן׃ ‬
6I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
בַּיָּמִ֣ים הָהֵ֔ם אֵ֥ין מֶ֖לֶךְ בְּיִשְׂרָאֵ֑ל אִ֛ישׁ הַיָּשָׁ֥ר בְּעֵינָ֖יו יַעֲשֶֽׂה׃ פ ‬
7Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Juda-slekten. Han var levitt og bodde der som fremmed.
וַיְהִי־נַ֗עַר מִבֵּ֥ית לֶ֙חֶם֙ יְהוּדָ֔ה מִמִּשְׁפַּ֖חַת יְהוּדָ֑ה וְה֥וּא לֵוִ֖י וְה֥וּא גָֽר־שָֽׁם׃ ‬
8Mannen dro fra byen, fra Betlehem i Juda, for å bosette seg hvor han kunne finne et sted. På sin ferd kom han til Efraim-fjellene, til Mikas hus.
וַיֵּ֨לֶךְ הָאִ֜ישׁ מֵהָעִ֗יר מִבֵּ֥ית לֶ֙חֶם֙ יְהוּדָ֔ה לָג֖וּר בַּאֲשֶׁ֣ר יִמְצָ֑א וַיָּבֹ֧א הַר־אֶפְרַ֛יִם עַד־בֵּ֥ית מִיכָ֖ה לַעֲשׂ֥וֹת דַּרְכּֽוֹ׃ ‬
9Mika spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på vei for å bosette meg hvor jeg kan finne et sted.»
וַיֹּאמֶר־ל֥וֹ מִיכָ֖ה מֵאַ֣יִן תָּב֑וֹא וַיֹּ֨אמֶר אֵלָ֜יו לֵוִ֣י אָנֹ֗כִי מִבֵּ֥ית לֶ֙חֶם֙ יְהוּדָ֔ה וְאָנֹכִ֣י הֹלֵ֔ךְ לָג֖וּר בַּאֲשֶׁ֥ר אֶמְצָֽא׃ ‬
10Mika sa til ham: «Bli hos meg og vær far og prest for meg. Jeg vil gi deg ti sølvstykker i året, klær og kost.» Og levitten gikk med på det.
וַיֹּאמֶר֩ ל֨וֹ מִיכָ֜ה שְׁבָ֣ה עִמָּדִ֗י וֶֽהְיֵה־לִי֮ לְאָ֣ב וּלְכֹהֵן֒ וְאָנֹכִ֨י אֶֽתֶּן־לְךָ֜ עֲשֶׂ֤רֶת כֶּ֙סֶף֙ לַיָּמִ֔ים וְעֵ֥רֶךְ בְּגָדִ֖ים וּמִחְיָתֶ֑ךָ וַיֵּ֖לֶךְ הַלֵּוִֽי׃ ‬
11Levitten samtykket i å bli hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans egne sønner.
וַיּ֥וֹאֶל הַלֵּוִ֖י לָשֶׁ֣בֶת אֶת־הָאִ֑ישׁ וַיְהִ֤י הַנַּ֙עַר֙ ל֔וֹ כְּאַחַ֖ד מִבָּנָֽיו׃ ‬
12Mika innsatte levitten, og den unge mannen ble prest for ham og bodde i Mikas hus.
וַיְמַלֵּ֤א מִיכָה֙ אֶת־יַ֣ד הַלֵּוִ֔י וַיְהִי־ל֥וֹ הַנַּ֖עַר לְכֹהֵ֑ן וַיְהִ֖י בְּבֵ֥ית מִיכָֽה׃ ‬
13Da sa Mika: «Nå vet jeg at Herren vil gjøre vel mot meg, for jeg har fått en levitt til prest.»
וַיֹּ֣אמֶר מִיכָ֔ה עַתָּ֣ה יָדַ֔עְתִּי כִּֽי־יֵיטִ֥יב יְהוָ֖ה לִ֑י כִּ֧י הָיָה־לִ֛י הַלֵּוִ֖י לְכֹהֵֽן׃ ‬