Ørkenvandringen
Mirjam og Aron taler mot Moses
Mirjam og Aron kritiserer Moses for hans kusjittiske hustru og hevder at Herren også taler gjennom dem. Herren kaller dem til møteteltet og forsvarer Moses som sin trofaste tjener som han taler munn til munn med. Mirjam rammes av hudsykdom, men etter Moses' bønn helbredes hun og holdes utenfor leiren i sju dager før hun tas inn igjen.
4. Mosebok 12,1-15
1Mirjam og Aron talte mot Moses på grunn av den kusjittiske kvinnen han hadde tatt til hustru, for han hadde tatt en kusjittisk kvinne til hustru.
וַתְּדַבֵּ֨ר מִרְיָ֤ם וְאַהֲרֹן֙ בְּמֹשֶׁ֔ה עַל־אֹד֛וֹת הָאִשָּׁ֥ה הַכֻּשִׁ֖ית אֲשֶׁ֣ר לָקָ֑ח כִּֽי־אִשָּׁ֥ה כֻשִׁ֖ית לָקָֽח׃
2De sa: «Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?» Og Herren hørte det.
וַיֹּאמְר֗וּ הֲרַ֤ק אַךְ־בְּמֹשֶׁה֙ דִּבֶּ֣ר יְהוָ֔ה הֲלֹ֖א גַּם־בָּ֣נוּ דִבֵּ֑ר וַיִּשְׁמַ֖ע יְהוָֽה׃
3Men Moses var en svært ydmyk mann, mer enn noe annet menneske på jorden.
וְהָאִ֥ישׁ מֹשֶׁ֖ה *ענו **עָנָ֣יו מְאֹ֑ד מִכֹּל֙ הָֽאָדָ֔ם אֲשֶׁ֖ר עַל־פְּנֵ֥י הָאֲדָמָֽה׃ ס
4Da sa Herren plutselig til Moses, Aron og Mirjam: «Gå ut, dere tre, til møteteltet.» Og alle tre gikk ut.
וַיֹּ֨אמֶר יְהוָ֜ה פִּתְאֹ֗ם אֶל־מֹשֶׁ֤ה וְאֶֽל־אַהֲרֹן֙ וְאֶל־מִרְיָ֔ם צְא֥וּ שְׁלָשְׁתְּכֶ֖ם אֶל־אֹ֣הֶל מוֹעֵ֑ד וַיֵּצְא֖וּ שְׁלָשְׁתָּֽם׃
5Herren steg ned i en skysøyle og stilte seg ved inngangen til teltet. Han kalte på Aron og Mirjam, og de to trådte fram.
וַיֵּ֤רֶד יְהוָה֙ בְּעַמּ֣וּד עָנָ֔ן וַֽיַּעֲמֹ֖ד פֶּ֣תַח הָאֹ֑הֶל וַיִּקְרָא֙ אַהֲרֹ֣ן וּמִרְיָ֔ם וַיֵּצְא֖וּ שְׁנֵיהֶֽם׃
6Han sa: «Hør mine ord! Når det er en profet iblant dere, gir jeg, Herren, meg til kjenne for ham i et syn, jeg taler til ham i en drøm.
וַיֹּ֖אמֶר שִׁמְעוּ־נָ֣א דְבָרָ֑י אִם־יִֽהְיֶה֙ נְבִ֣יאֲכֶ֔ם יְהוָ֗ה בַּמַּרְאָה֙ אֵלָ֣יו אֶתְוַדָּ֔ע בַּחֲל֖וֹם אֲדַבֶּר־בּֽוֹ׃
7Slik er det ikke med min tjener Moses. Han er trofast i hele mitt hus.
לֹא־כֵ֖ן עַבְדִּ֣י מֹשֶׁ֑ה בְּכָל־בֵּיתִ֖י נֶאֱמָ֥ן הֽוּא׃
8Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter. Herrens skikkelse får han skue. Hvorfor fryktet dere da ikke for å tale mot min tjener Moses?»
פֶּ֣ה אֶל־פֶּ֞ה אֲדַבֶּר־בּ֗וֹ וּמַרְאֶה֙ וְלֹ֣א בְחִידֹ֔ת וּתְמֻנַ֥ת יְהוָ֖ה יַבִּ֑יט וּמַדּ֙וּעַ֙ לֹ֣א יְרֵאתֶ֔ם לְדַבֵּ֖ר בְּעַבְדִּ֥י בְמֹשֶֽׁה׃
9Herrens vrede var opptent mot dem, og han gikk bort.
וַיִּֽחַרְאַ֧ף יְהוָ֛ה בָּ֖ם וַיֵּלַֽךְ׃
10Da skyen løftet seg fra teltet, se, da var Mirjam rammet av hudsykdom, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var rammet av hudsykdom.
וְהֶעָנָ֗ן סָ֚ר מֵעַ֣ל הָאֹ֔הֶל וְהִנֵּ֥ה מִרְיָ֖ם מְצֹרַ֣עַת כַּשָּׁ֑לֶג וַיִּ֧פֶן אַהֲרֹ֛ן אֶל־מִרְיָ֖ם וְהִנֵּ֥ה מְצֹרָֽעַת׃
11Da sa Aron til Moses: «Å, herre, la oss ikke bære straffen for den synden vi begikk i vår dårskap.
וַיֹּ֥אמֶר אַהֲרֹ֖ן אֶל־מֹשֶׁ֑ה בִּ֣י אֲדֹנִ֔י אַל־נָ֨א תָשֵׁ֤ת עָלֵ֙ינוּ֙ חַטָּ֔את אֲשֶׁ֥ר נוֹאַ֖לְנוּ וַאֲשֶׁ֥ר חָטָֽאנוּ׃
12La henne ikke bli som en dødfødt, som kommer ut av mors liv med halvparten av kjøttet fortært.»
אַל־נָ֥א תְהִ֖י כַּמֵּ֑ת אֲשֶׁ֤ר בְּצֵאתוֹ֙ מֵרֶ֣חֶם אִמּ֔וֹ וַיֵּאָכֵ֖ל חֲצִ֥י בְשָׂרֽוֹ׃
13Da ropte Moses til Herren: «Å Gud, jeg ber deg, helbred henne!»
וַיִּצְעַ֣ק מֹשֶׁ֔ה אֶל־יְהוָ֖ה לֵאמֹ֑ר אֵ֕ל נָ֛א רְפָ֥א נָ֖א לָֽהּ׃ פ
14Herren svarte Moses: «Hvis hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, måtte hun ikke da bære skammen i sju dager? La henne holdes utenfor leiren i sju dager, så kan hun tas inn igjen.»
וַיֹּ֨אמֶר יְהוָ֜ה אֶל־מֹשֶׁ֗ה וְאָבִ֙יהָ֙ יָרֹ֤ק יָרַק֙ בְּפָנֶ֔יהָ הֲלֹ֥א תִכָּלֵ֖ם שִׁבְעַ֣ת יָמִ֑ים תִּסָּגֵ֞ר שִׁבְעַ֤ת יָמִים֙ מִח֣וּץ לַֽמַּחֲנֶ֔ה וְאַחַ֖ר תֵּאָסֵֽף׃
15Så ble Mirjam holdt utenfor leiren i sju dager, og folket brøt ikke opp før Mirjam var tatt inn igjen.
וַתִּסָּגֵ֥ר מִרְיָ֛ם מִח֥וּץ לַֽמַּחֲנֶ֖ה שִׁבְעַ֣ת יָמִ֑ים וְהָעָם֙ לֹ֣א נָסַ֔ע עַד־הֵאָסֵ֖ף מִרְיָֽם׃