Profetene
Ninives erobring og løvens undergang
En kraftfull profetisk skildring av hvordan Herren gjenoppretter Jakobs og Israels prakt mens han ødelegger Ninive. Stridsvognene raser gjennom gatene som flammende fakler, elvenes porter åpnes og palasset smelter bort. Byen plyndres for sølv og gull, og løvens hi – bilde på assyrernes makt – blir tomt. Til slutt taler Herren, hærskarenes Gud, selv: han kommer mot Ninive, sverdet skal fortære løveungene, og sendebudenes røst skal aldri mer høres.
Nahum 2,1-14
1Se, over fjellene kommer føttene til en budbringer som forkynner fred! Feir dine høytider, Juda, innfri dine løfter! For aldri mer skal den onde dra gjennom deg, han er fullstendig tilintetgjort.
הִנֵּ֨ה עַל־הֶהָרִ֜ים רַגְלֵ֤י מְבַשֵּׂר֙ מַשְׁמִ֣יעַ שָׁל֔וֹם חָגִּ֧י יְהוּדָ֛ה חַגַּ֖יִךְ שַׁלְּמִ֣י נְדָרָ֑יִךְ כִּי֩ לֹ֨א יוֹסִ֥יף ע֛וֹד *לעבור־**לַֽעֲבָר־בָּ֥ךְ בְּלִיַּ֖עַל כֻּלֹּ֥ה נִכְרָֽת׃
2En ødelegger drar opp mot deg. Bevokt festningen, hold utkikk langs veien, spenn hoftene, samle all din kraft!
עָלָ֥ה מֵפִ֛יץ עַל־פָּנַ֖יִךְ נָצ֣וֹר מְצֻרָ֑ה צַפֵּה־דֶ֙רֶךְ֙ חַזֵּ֣ק מָתְנַ֔יִם אַמֵּ֥ץ כֹּ֖חַ מְאֹֽד׃
3For Herren gjenoppretter Jakobs prakt, som Israels prakt, for plyndrere har plyndret dem og ødelagt deres vinranker.
כִּ֣י שָׁ֤ב יְהוָה֙ אֶת־גְּא֣וֹן יַעֲקֹ֔ב כִּגְא֖וֹן יִשְׂרָאֵ֑ל כִּ֤י בְקָקוּם֙ בֹּֽקְקִ֔ים וּזְמֹרֵיהֶ֖ם שִׁחֵֽתוּ׃
4Skjoldene til hans krigere er farget røde, soldatene er kledd i skarlagen. Stridsvognene blinker som ild av stål på den dagen han gjør dem klare, og spydskaftene av sypress svinges.
מָגֵ֨ן גִּבֹּרֵ֜יהוּ מְאָדָּ֗ם אַנְשֵׁי־חַ֙יִל֙ מְתֻלָּעִ֔ים בְּאֵשׁ־פְּלָד֥וֹת הָרֶ֖כֶב בְּי֣וֹם הֲכִינ֑וֹ וְהַבְּרֹשִׁ֖ים הָרְעָֽלוּ׃
5Stridsvognene raser gjennom gatene, de suser fram over torgene. De ser ut som flammende fakler, som lyn farer de av sted.
בַּֽחוּצוֹת֙ יִתְהוֹלְל֣וּ הָרֶ֔כֶב יִֽשְׁתַּקְשְׁק֖וּן בָּרְחֹב֑וֹת מַרְאֵיהֶן֙ כַּלַּפִּידִ֔ם כַּבְּרָקִ֖ים יְרוֹצֵֽצוּ׃
6Han mønstrer sine fremste menn, de snubler på sin vei. De skynder seg mot muren, og stormtaket blir reist.
יִזְכֹּר֙ אַדִּירָ֔יו יִכָּשְׁל֖וּ *בהלכותם **בַּהֲלִֽיכָתָ֑ם יְמַֽהֲרוּ֙ חֽוֹמָתָ֔הּ וְהֻכַ֖ן הַסֹּכֵֽךְ׃
7Elvenes porter blir åpnet, og palasset smelter bort.
שַׁעֲרֵ֥י הַנְּהָר֖וֹת נִפְתָּ֑חוּ וְהַֽהֵיכָ֖ל נָמֽוֹג׃
8Det er fastslått: Hun blir blottet og ført bort i eksil. Hennes tjenestepiker klager som duer og slår seg på brystet.
וְהֻצַּ֖ב גֻּלְּתָ֣ה הֹֽעֲלָ֑תָה וְאַמְהֹתֶ֗יהָ מְנַֽהֲגוֹת֙ כְּק֣וֹל יוֹנִ֔ים מְתֹפְפֹ֖ת עַל־לִבְבֵהֶֽן׃
9Ninive har vært som en dam full av vann helt fra sine dager, men nå flykter de. «Stopp! Stopp!» Men ingen snur seg.
וְנִינְוֵ֥ה כִבְרֵֽכַת־מַ֖יִם מִ֣ימֵי הִ֑יא וְהֵ֣מָּה נָסִ֔ים עִמְד֥וּ עֲמֹ֖דוּ וְאֵ֥ין מַפְנֶֽה׃
10Plyndr sølvet! Plyndr gullet! Det er ingen ende på forrådet, rikdom av alle slags kostbare ting.
בֹּ֥זּוּ כֶ֖סֶף בֹּ֣זּוּ זָהָ֑ב וְאֵ֥ין קֵ֙צֶה֙ לַתְּכוּנָ֔ה כָּבֹ֕ד מִכֹּ֖ל כְּלִ֥י חֶמְדָּֽה׃
11Øde, tom og plyndret! Hjerter smelter, knær skjelver, alle hofter skaker, og alle ansikter mister sin glød.
בּוּקָ֥ה וּמְבוּקָ֖ה וּמְבֻלָּקָ֑ה וְלֵ֨ב נָמֵ֜ס וּפִ֣ק בִּרְכַּ֗יִם וְחַלְחָלָה֙ בְּכָל־מָתְנַ֔יִם וּפְנֵ֥י כֻלָּ֖ם קִבְּצ֥וּ פָארֽוּר׃
12Hvor er løvenes hule, beitestedet for ungløvene, der løven og løvinnen vandret, der løveungen lå uten at noen skremte den?
אַיֵּה֙ מְע֣וֹן אֲרָי֔וֹת וּמִרְעֶ֥ה ה֖וּא לַכְּפִרִ֑ים אֲשֶׁ֣ר הָלַךְ֩ אַרְיֵ֨ה לָבִ֥יא שָׁ֛ם גּ֥וּר אַרְיֵ֖ה וְאֵ֥ין מַחֲרִֽיד׃
13Løven rev i stykker nok til sine unger og kvalte bytte for sine løvinner. Han fylte sine huler med rov og sine hi med byttedyr.
אַרְיֵ֤ה טֹרֵף֙ בְּדֵ֣י גֹֽרוֹתָ֔יו וּמְחַנֵּ֖ק לְלִבְאֹתָ֑יו וַיְמַלֵּא־טֶ֣רֶף חֹרָ֔יו וּמְעֹֽנֹתָ֖יו טְרֵפָֽה׃
14Se, jeg kommer mot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil la hennes stridsvogner gå opp i røyk, og sverdet skal fortære dine unge løver. Jeg vil utrydde ditt rov fra jorden, og dine sendebuds røst skal ikke lenger bli hørt.
הִנְנִ֣י אֵלַ֗יִךְ נְאֻם֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת וְהִבְעַרְתִּ֤י בֶֽעָשָׁן֙ רִכְבָּ֔הּ וּכְפִירַ֖יִךְ תֹּ֣אכַל חָ֑רֶב וְהִכְרַתִּ֤י מֵאֶ֙רֶץ֙ טַרְפֵּ֔ךְ וְלֹֽא־יִשָּׁמַ֥ע ע֖וֹד ק֥וֹל מַלְאָכֵֽכֵה׃ ס