Paulus
Paulus' første misjonstur: Antiokia i Pisidia
Paulus og Barnabas kommer til Antiokia i Pisidia og taler i synagogen på sabbaten. Paulus holder en lang tale hvor han oppsummerer Israels historie fra utvelgelsen og utgangen fra Egypt, via dommerne, Saul og David, fram til Jesus som den lovede frelser, og forkynner tilgivelse og rettferdiggjørelse ved tro. Neste sabbat samles nesten hele byen, men jødene blir fylt av sjalusi og motsier dem. Paulus og Barnabas vender seg da frimodig til hedningene, som tar imot ordet med glede. Jødene hisser opp ledende menn og fornemme kvinner, og forfølgelsen driver apostlene ut til Ikonium, mens disiplene fylles av glede og Den Hellige Ånd.
Apostlenes gjerninger 13,14-52
14Fra Perge reiste de videre og kom til Antiokia i Pisidia. På sabbatsdagen gikk de inn i synagogen og satte seg.
αὐτοὶ δὲ διελθόντες ἀπὸ τῆς Πέργης παρεγένοντο εἰς Ἀντιόχειαν ⸂τὴν Πισιδίαν⸃, καὶ ⸀εἰσελθόντες εἰς τὴν συναγωγὴν τῇ ἡμέρᾳ τῶν σαββάτων ἐκάθισαν.
15Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et ord til oppmuntring for folket, så tal!»
μετὰ δὲ τὴν ἀνάγνωσιν τοῦ νόμου καὶ τῶν προφητῶν ἀπέστειλαν οἱ ἀρχισυνάγωγοι πρὸς αὐτοὺς λέγοντες· Ἄνδρες ἀδελφοί, εἴ ⸀τίς ἐστιν ⸂ἐν ὑμῖν λόγος⸃ παρακλήσεως πρὸς τὸν λαόν, λέγετε.
16Da reiste Paulus seg, ga tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
ἀναστὰς δὲ Παῦλος καὶ κατασείσας τῇ χειρὶ εἶπεν· Ἄνδρες Ἰσραηλῖται καὶ οἱ φοβούμενοι τὸν θεόν, ἀκούσατε.
17Dette folkets Gud, Israels Gud, utvalgte våre fedre. Han opphøyet folket da de bodde som fremmede i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.
ὁ θεὸς τοῦ λαοῦ τούτου ⸀Ἰσραὴλ ἐξελέξατο τοὺς πατέρας ἡμῶν, καὶ τὸν λαὸν ὕψωσεν ἐν τῇ παροικίᾳ ἐν γῇ ⸀Αἰγύπτου, καὶ μετὰ βραχίονος ὑψηλοῦ ἐξήγαγεν αὐτοὺς ἐξ αὐτῆς,
18I omkring førti år holdt han ut med dem i ørkenen.
καί, ὡς τεσσερακονταετῆ χρόνον ἐτροποφόρησεν αὐτοὺς ἐν τῇ ἐρήμῳ,
19Han tilintetgjorde sju folkeslag i Kanaans land og ga dem deres land som arv.
⸀καὶ καθελὼν ἔθνη ἑπτὰ ἐν γῇ Χανάαν ⸀κατεκληρονόμησεν τὴν γῆν αὐτῶν
20Alt dette tok omkring fire hundre og femti år. Deretter ga han dem dommere fram til profeten Samuel.
⸂ὡς ἔτεσι τετρακοσίοις καὶ πεντήκοντα. καὶ μετὰ ταῦτα⸃ ἔδωκεν κριτὰς ἕως Σαμουὴλ ⸀τοῦ προφήτου.
21Så ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, i førti år.
κἀκεῖθεν ᾐτήσαντο βασιλέα, καὶ ἔδωκεν αὐτοῖς ὁ θεὸς τὸν Σαοὺλ υἱὸν Κίς, ἄνδρα ἐκ φυλῆς Βενιαμίν, ἔτη τεσσεράκοντα·
22Etter at han var avsatt, oppreiste han David til konge for dem. Om ham vitnet han og sa: 'Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal gjøre hele min vilje.'
καὶ μεταστήσας αὐτὸν ἤγειρεν ⸂τὸν Δαυὶδ αὐτοῖς⸃ εἰς βασιλέα, ᾧ καὶ εἶπεν μαρτυρήσας· Εὗρον Δαυὶδ τὸν τοῦ Ἰεσσαί, ἄνδρα κατὰ τὴν καρδίαν μου, ὃς ποιήσει πάντα τὰ θελήματά μου.
23Av hans ætt har Gud etter sitt løfte ført fram Jesus som frelser for Israel.
τούτου ὁ θεὸς ἀπὸ τοῦ σπέρματος κατʼ ἐπαγγελίαν ἤγαγεν τῷ Ἰσραὴλ ⸂σωτῆρα Ἰησοῦν⸃,
24Før hans komme hadde Johannes forkynt omvendelsens dåp for hele Israels folk.
προκηρύξαντος Ἰωάννου πρὸ προσώπου τῆς εἰσόδου αὐτοῦ βάπτισμα μετανοίας ⸂παντὶ τῷ λαῷ⸃ Ἰσραήλ.
25Da Johannes var i ferd med å fullføre sitt løp, sa han: 'Hvem tror dere jeg er? Det er ikke meg. Men se, etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å løse sandalene av.'
ὡς δὲ ἐπλήρου ⸀Ἰωάννης τὸν δρόμον, ἔλεγεν· ⸂Τί ἐμὲ⸃ ὑπονοεῖτε εἶναι; οὐκ εἰμὶ ἐγώ· ἀλλʼ ἰδοὺ ἔρχεται μετʼ ἐμὲ οὗ οὐκ εἰμὶ ἄξιος τὸ ὑπόδημα τῶν ποδῶν λῦσαι.
26Brødre, sønner av Abrahams ætt, og dere blant dere som frykter Gud: Til oss er dette frelsens ord blitt sendt.
Ἄνδρες ἀδελφοί, υἱοὶ γένους Ἀβραὰμ καὶ οἱ ἐν ὑμῖν φοβούμενοι τὸν θεόν, ⸀ἡμῖν ὁ λόγος τῆς σωτηρίας ταύτης ⸀ἐξαπεστάλη.
27For de som bor i Jerusalem og deres ledere kjente ham ikke. Ved å dømme ham oppfylte de profetenes ord som leses hver sabbat.
οἱ γὰρ κατοικοῦντες ἐν Ἰερουσαλὴμ καὶ οἱ ἄρχοντες αὐτῶν τοῦτον ἀγνοήσαντες καὶ τὰς φωνὰς τῶν προφητῶν τὰς κατὰ πᾶν σάββατον ἀναγινωσκομένας κρίναντες ἐπλήρωσαν,
28Selv om de ikke fant noen grunn til dødsstraff, ba de Pilatus om å få ham henrettet.
καὶ μηδεμίαν αἰτίαν θανάτου εὑρόντες ᾐτήσαντο Πιλᾶτον ἀναιρεθῆναι αὐτόν·
29Da de hadde fullført alt som var skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav.
ὡς δὲ ἐτέλεσαν πάντα τὰ περὶ αὐτοῦ γεγραμμένα, καθελόντες ἀπὸ τοῦ ξύλου ἔθηκαν εἰς μνημεῖον.
30Men Gud oppreiste ham fra de døde.
ὁ δὲ θεὸς ἤγειρεν αὐτὸν ἐκ νεκρῶν·
31I mange dager viste han seg for dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket.
ὃς ὤφθη ἐπὶ ἡμέρας πλείους τοῖς συναναβᾶσιν αὐτῷ ἀπὸ τῆς Γαλιλαίας εἰς Ἰερουσαλήμ, οἵτινες ⸀νῦν εἰσὶ μάρτυρες αὐτοῦ πρὸς τὸν λαόν.
32Og vi forkynner dere det gode budskapet: Løftet som ble gitt til fedrene,
καὶ ἡμεῖς ὑμᾶς εὐαγγελιζόμεθα τὴν πρὸς τοὺς πατέρας ἐπαγγελίαν γενομένην
33det har Gud oppfylt for oss, barna deres, ved å oppreise Jesus. Som det også står skrevet i den andre salmen: 'Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.'
ὅτι ταύτην ὁ θεὸς ἐκπεπλήρωκεν τοῖς τέκνοις ⸀ἡμῶν ἀναστήσας Ἰησοῦν, ὡς καὶ ἐν τῷ ⸂ψαλμῷ γέγραπται τῷ δευτέρῳ⸃· Υἱός μου εἶ σύ, ἐγὼ σήμερον γεγέννηκά σε.
34At han oppreiste ham fra de døde, så han aldri mer skal vende tilbake til forråtnelse, har han sagt slik: 'Jeg vil gi dere de hellige og pålitelige løftene til David.'
ὅτι δὲ ἀνέστησεν αὐτὸν ἐκ νεκρῶν μηκέτι μέλλοντα ὑποστρέφειν εἰς διαφθοράν, οὕτως εἴρηκεν ὅτι Δώσω ὑμῖν τὰ ὅσια Δαυὶδ τὰ πιστά.
35Derfor sier han også et annet sted: 'Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.'
⸀διότι καὶ ἐν ἑτέρῳ λέγει· Οὐ δώσεις τὸν ὅσιόν σου ἰδεῖν διαφθοράν·
36For David sovnet inn etter å ha tjent Guds plan i sin egen generasjon. Han ble samlet til sine fedre og så forråtnelse.
Δαυὶδ μὲν γὰρ ἰδίᾳ γενεᾷ ὑπηρετήσας τῇ τοῦ θεοῦ βουλῇ ἐκοιμήθη καὶ προσετέθη πρὸς τοὺς πατέρας αὐτοῦ καὶ εἶδεν διαφθοράν,
37Men han som Gud oppreiste, så ikke forråtnelse.
ὃν δὲ ὁ θεὸς ἤγειρεν οὐκ εἶδεν διαφθοράν.
38Derfor skal dere vite, brødre, at gjennom ham forkynnes tilgivelse for syndene for dere, og at fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Moseloven,
γνωστὸν οὖν ἔστω ὑμῖν, ἄνδρες ἀδελφοί, ὅτι διὰ τούτου ὑμῖν ἄφεσις ἁμαρτιῶν καταγγέλλεται, καὶ ἀπὸ πάντων ὧν οὐκ ἠδυνήθητε ⸀ἐν νόμῳ Μωϋσέως δικαιωθῆναι
39blir enhver som tror, rettferdiggjort ved ham.
ἐν τούτῳ πᾶς ὁ πιστεύων δικαιοῦται.
40Pass derfor på at det som er sagt hos profetene, ikke rammer dere:
βλέπετε οὖν μὴ ⸀ἐπέλθῃ τὸ εἰρημένον ἐν τοῖς προφήταις·
41'Se, dere spottere, undre dere og gå til grunne! For jeg gjør en gjerning i deres dager, en gjerning dere ikke ville tro selv om noen fortalte dere det.'
Ἴδετε, οἱ καταφρονηταί, καὶ θαυμάσατε καὶ ἀφανίσθητε, ὅτι ἔργον ⸂ἐργάζομαι ἐγὼ⸃ ἐν ταῖς ἡμέραις ὑμῶν, ⸀ἔργον ὃ οὐ μὴ πιστεύσητε ἐάν τις ἐκδιηγῆται ὑμῖν.
42Da de gikk ut, ba folk dem om å tale om dette også neste sabbat.
Ἐξιόντων δὲ ⸀αὐτῶν ⸀παρεκάλουν εἰς τὸ μεταξὺ σάββατον λαληθῆναι αὐτοῖς τὰ ῥήματα ⸀ταῦτα.
43Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene med Paulus og Barnabas. Disse talte med dem og oppmuntret dem til å holde fast ved Guds nåde.
λυθείσης δὲ τῆς συναγωγῆς ἠκολούθησαν πολλοὶ τῶν Ἰουδαίων καὶ τῶν σεβομένων προσηλύτων τῷ Παύλῳ καὶ τῷ Βαρναβᾷ, οἵτινες προσλαλοῦντες ⸀αὐτοῖς ἔπειθον αὐτοὺς ⸀προσμένειν τῇ χάριτι τοῦ θεοῦ.
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Herrens ord.
Τῷ ⸀δὲ ἐρχομένῳ σαββάτῳ σχεδὸν πᾶσα ἡ πόλις συνήχθη ἀκοῦσαι τὸν λόγον τοῦ ⸀κυρίου.
45Men da jødene så folkemengden, ble de fylt av sjalusi og motsa det Paulus sa, og spottet.
ἰδόντες δὲ οἱ Ἰουδαῖοι τοὺς ὄχλους ἐπλήσθησαν ζήλου καὶ ἀντέλεγον τοῖς ⸀ὑπὸ Παύλου ⸀λαλουμένοις ⸀βλασφημοῦντες.
46Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, se, så vender vi oss til hedningene.
παρρησιασάμενοί ⸀τε ὁ Παῦλος καὶ ὁ Βαρναβᾶς εἶπαν· Ὑμῖν ἦν ἀναγκαῖον πρῶτον λαληθῆναι τὸν λόγον τοῦ θεοῦ· ⸀ἐπειδὴ ἀπωθεῖσθε αὐτὸν καὶ οὐκ ἀξίους κρίνετε ἑαυτοὺς τῆς αἰωνίου ζωῆς, ἰδοὺ στρεφόμεθα εἰς τὰ ἔθνη·
47For slik har Herren befalt oss: 'Jeg har satt deg til et lys for folkeslagene, for at du skal bringe frelse til jordens ende.'»
οὕτως γὰρ ἐντέταλται ἡμῖν ὁ κύριος· Τέθεικά σε εἰς φῶς ἐθνῶν τοῦ εἶναί σε εἰς σωτηρίαν ἕως ἐσχάτου τῆς γῆς.
48Da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens ord. Og alle de som var bestemt til evig liv, kom til tro.
ἀκούοντα δὲ τὰ ἔθνη ⸀ἔχαιρον καὶ ἐδόξαζον τὸν λόγον τοῦ ⸀κυρίου, καὶ ἐπίστευσαν ὅσοι ἦσαν τεταγμένοι εἰς ζωὴν αἰώνιον·
49Herrens ord spredte seg over hele området.
διεφέρετο δὲ ὁ λόγος τοῦ κυρίου διʼ ὅλης τῆς χώρας.
50Men jødene hisset opp de fornemme, gudfryktige kvinnene og byens ledende menn. De satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
οἱ δὲ Ἰουδαῖοι παρώτρυναν τὰς σεβομένας ⸀γυναῖκας τὰς εὐσχήμονας καὶ τοὺς πρώτους τῆς πόλεως καὶ ἐπήγειραν διωγμὸν ἐπὶ τὸν Παῦλον ⸀καὶ Βαρναβᾶν, καὶ ἐξέβαλον αὐτοὺς ἀπὸ τῶν ὁρίων αὐτῶν.
51Da ristet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
οἱ δὲ ἐκτιναξάμενοι τὸν κονιορτὸν τῶν ⸀ποδῶν ἐπʼ αὐτοὺς ἦλθον εἰς Ἰκόνιον,
52Og disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.
οἵ ⸀τε μαθηταὶ ἐπληροῦντο χαρᾶς καὶ πνεύματος ἁγίου.