Paulus
Paulus forsvarer sitt apostelkall og forteller om sin omvendelse
Paulus hilser menighetene i Galatia og uttrykker forundring over at de vender seg til et annet evangelium. Han forklarer at hans apostelkall og evangelium kom direkte ved en åpenbaring av Jesus Kristus, ikke fra mennesker. Han forteller om sin tidligere forfølgelse av menigheten, sin omvendelse, reisen til Arabia, tilbakekomsten til Damaskus, og sitt første møte med Kefas og Jakob i Jerusalem tre år senere.
Galaterne 1,1-24
1Paulus, apostel – ikke utsendt av mennesker eller gjennom noe menneske, men gjennom Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde –
Παῦλος ἀπόστολος, οὐκ ἀπʼ ἀνθρώπων οὐδὲ διʼ ἀνθρώπου ἀλλὰ διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ καὶ θεοῦ πατρὸς τοῦ ἐγείραντος αὐτὸν ἐκ νεκρῶν,
2og alle brødrene som er hos meg, hilser menighetene i Galatia:
καὶ οἱ σὺν ἐμοὶ πάντες ἀδελφοί, ταῖς ἐκκλησίαις τῆς Γαλατίας·
3Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus,
χάρις ὑμῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ⸂καὶ κυρίου ἡμῶν⸃ Ἰησοῦ Χριστοῦ,
4han som ga seg selv for våre synder for å redde oss ut fra den nåværende onde tidsalder, etter vår Guds og Fars vilje.
τοῦ δόντος ἑαυτὸν ⸀ὑπὲρ τῶν ἁμαρτιῶν ἡμῶν ὅπως ἐξέληται ἡμᾶς ἐκ τοῦ ⸂αἰῶνος τοῦ ἐνεστῶτος⸃ πονηροῦ κατὰ τὸ θέλημα τοῦ θεοῦ καὶ πατρὸς ἡμῶν,
5Ham tilhører æren i all evighet! Amen.
ᾧ ἡ δόξα εἰς τοὺς αἰῶνας τῶν αἰώνων· ἀμήν.
6Jeg er forundret over at dere så raskt vender dere bort fra ham som kalte dere i Kristi nåde, til et annet evangelium,
Θαυμάζω ὅτι οὕτως ταχέως μετατίθεσθε ἀπὸ τοῦ καλέσαντος ὑμᾶς ἐν χάριτι Χριστοῦ εἰς ἕτερον εὐαγγέλιον,
7som egentlig ikke er et annet evangelium. Det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
ὃ οὐκ ἔστιν ἄλλο· εἰ μή τινές εἰσιν οἱ ταράσσοντες ὑμᾶς καὶ θέλοντες μεταστρέψαι τὸ εὐαγγέλιον τοῦ Χριστοῦ.
8Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et evangelium i strid med det vi har forkynt dere, skal han være forbannet!
ἀλλὰ καὶ ἐὰν ἡμεῖς ἢ ἄγγελος ἐξ οὐρανοῦ ⸀εὐαγγελίζηται ⸀ὑμῖν παρʼ ὃ εὐηγγελισάμεθα ὑμῖν, ἀνάθεμα ἔστω.
9Som vi har sagt før, sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et evangelium i strid med det dere har mottatt, skal han være forbannet!
ὡς προειρήκαμεν, καὶ ἄρτι πάλιν λέγω, εἴ τις ὑμᾶς εὐαγγελίζεται παρʼ ὃ παρελάβετε, ἀνάθεμα ἔστω.
10Er det mennesker jeg nå prøver å overbevise, eller Gud? Eller søker jeg å tekkes mennesker? Hvis jeg fremdeles ville tekkes mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
Ἄρτι γὰρ ἀνθρώπους πείθω ἢ τὸν θεόν; ἢ ζητῶ ἀνθρώποις ἀρέσκειν; ⸀εἰ ἔτι ἀνθρώποις ἤρεσκον, Χριστοῦ δοῦλος οὐκ ἂν ἤμην.
11For jeg kunngjør for dere, brødre, at det evangeliet jeg har forkynt, ikke er av menneskelig opprinnelse.
Γνωρίζω ⸀γὰρ ὑμῖν, ἀδελφοί, τὸ εὐαγγέλιον τὸ εὐαγγελισθὲν ὑπʼ ἐμοῦ ὅτι οὐκ ἔστιν κατὰ ἄνθρωπον·
12Jeg har heller ikke mottatt det fra noe menneske eller blitt undervist i det, men jeg fikk det ved en åpenbaring av Jesus Kristus.
οὐδὲ γὰρ ἐγὼ παρὰ ἀνθρώπου παρέλαβον αὐτό, ⸀οὔτε ἐδιδάχθην, ἀλλὰ διʼ ἀποκαλύψεως Ἰησοῦ Χριστοῦ.
13For dere har hørt om hvordan jeg tidligere levde i jødedommen, at jeg forfølgte Guds menighet voldsomt og forsøkte å utrydde den.
Ἠκούσατε γὰρ τὴν ἐμὴν ἀναστροφήν ποτε ἐν τῷ Ἰουδαϊσμῷ, ὅτι καθʼ ὑπερβολὴν ἐδίωκον τὴν ἐκκλησίαν τοῦ θεοῦ καὶ ἐπόρθουν αὐτήν,
14Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk og var enda mer ivrig for mine fedres overleveringer.
καὶ προέκοπτον ἐν τῷ Ἰουδαϊσμῷ ὑπὲρ πολλοὺς συνηλικιώτας ἐν τῷ γένει μου, περισσοτέρως ζηλωτὴς ὑπάρχων τῶν πατρικῶν μου παραδόσεων.
15Men da han som skilte meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet
ὅτε δὲ ⸀εὐδόκησεν ὁ ἀφορίσας με ἐκ κοιλίας μητρός μου καὶ καλέσας διὰ τῆς χάριτος αὐτοῦ
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med mennesker.
ἀποκαλύψαι τὸν υἱὸν αὐτοῦ ἐν ἐμοὶ ἵνα εὐαγγελίζωμαι αὐτὸν ἐν τοῖς ἔθνεσιν, εὐθέως οὐ προσανεθέμην σαρκὶ καὶ αἵματι,
17Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro bort til Arabia og vendte så tilbake til Damaskus.
οὐδὲ ἀνῆλθον εἰς Ἱεροσόλυμα πρὸς τοὺς πρὸ ἐμοῦ ἀποστόλους, ἀλλὰ ἀπῆλθον εἰς Ἀραβίαν, καὶ πάλιν ὑπέστρεψα εἰς Δαμασκόν.
18Deretter, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å besøke Kefas, og jeg ble hos ham i femten dager.
Ἔπειτα μετὰ ⸂ἔτη τρία⸃ ἀνῆλθον εἰς Ἱεροσόλυμα ἱστορῆσαι ⸀Κηφᾶν, καὶ ἐπέμεινα πρὸς αὐτὸν ἡμέρας δεκαπέντε·
19Av de andre apostlene møtte jeg ingen, bortsett fra Jakob, Herrens bror.
ἕτερον δὲ τῶν ἀποστόλων οὐκ εἶδον, εἰ μὴ Ἰάκωβον τὸν ἀδελφὸν τοῦ κυρίου.
20Det jeg skriver til dere – se, innfor Gud vitner jeg om at jeg ikke lyver!
ἃ δὲ γράφω ὑμῖν, ἰδοὺ ἐνώπιον τοῦ θεοῦ ὅτι οὐ ψεύδομαι.
21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
ἔπειτα ἦλθον εἰς τὰ κλίματα τῆς Συρίας καὶ τῆς Κιλικίας.
22Men jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
ἤμην δὲ ἀγνοούμενος τῷ προσώπῳ ταῖς ἐκκλησίαις τῆς Ἰουδαίας ταῖς ἐν Χριστῷ,
23De hørte bare: «Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen han en gang forsøkte å utrydde.»
μόνον δὲ ἀκούοντες ἦσαν ὅτι Ὁ διώκων ἡμᾶς ποτε νῦν εὐαγγελίζεται τὴν πίστιν ἥν ποτε ἐπόρθει,
24Og de lovpriste Gud på grunn av meg.
καὶ ἐδόξαζον ἐν ἐμοὶ τὸν θεόν.