Paulus

Paulus minner om evangeliet og oppstandelsesvitnene

Paulus minner menigheten om det grunnleggende evangeliet han overleverte: at Kristus døde for våre synder, ble begravet og reist opp på den tredje dagen etter Skriftene. Han lister opp vitnene som så den oppstandne – Kefas, de tolv, mer enn fem hundre søsken, Jakob, alle apostlene, og til sist han selv – og bekjenner at han ved Guds nåde er det han er. 1. Korinterne 15:1-11

1. Korinterne 15,1-11

1Jeg minner dere, søsken, om evangeliet som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere står fast i.
Γνωρίζω δὲ ὑμῖν, ἀδελφοί, τὸ εὐαγγέλιον ὃ εὐηγγελισάμην ὑμῖν, ὃ καὶ παρελάβετε, ἐν ᾧ καὶ ἑστήκατε,
2Gjennom det blir dere også frelst, hvis dere holder fast ved det ordet jeg forkynte for dere – ellers har dere kommet til tro forgjeves.
διʼ οὗ καὶ σῴζεσθε, τίνι λόγῳ εὐηγγελισάμην ὑμῖν, εἰ κατέχετε, ἐκτὸς εἰ μὴ εἰκῇ ἐπιστεύσατε.
3For jeg overleverte til dere blant det første det som jeg selv mottok: at Kristus døde for våre synder etter Skriftene,
Παρέδωκα γὰρ ὑμῖν ἐν πρώτοις, ὃ καὶ παρέλαβον, ὅτι Χριστὸς ἀπέθανεν ὑπὲρ τῶν ἁμαρτιῶν ἡμῶν κατὰ τὰς γραφάς,
4at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene,
καὶ ὅτι ἐτάφη, καὶ ὅτι ἐγήγερται τῇ ⸂ἡμέρᾳ τῇ τρίτῃ⸃ κατὰ τὰς γραφάς,
5og at han viste seg for Kefas, deretter for de tolv.
καὶ ὅτι ὤφθη Κηφᾷ, εἶτα τοῖς δώδεκα·
6Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. De fleste av dem lever fortsatt, men noen er sovnet inn.
ἔπειτα ὤφθη ἐπάνω πεντακοσίοις ἀδελφοῖς ἐφάπαξ, ἐξ ὧν οἱ ⸀πλείονες μένουσιν ἕως ἄρτι, τινὲς ⸀δὲ ἐκοιμήθησαν·
7Deretter viste han seg for Jakob, så for alle apostlene.
ἔπειτα ὤφθη Ἰακώβῳ, εἶτα τοῖς ἀποστόλοις πᾶσιν·
8Aller sist viste han seg også for meg, jeg som er lik et ufullbårent foster.
ἔσχατον δὲ πάντων ὡσπερεὶ τῷ ἐκτρώματι ὤφθη κἀμοί.
9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
ἐγὼ γάρ εἰμι ὁ ἐλάχιστος τῶν ἀποστόλων, ὃς οὐκ εἰμὶ ἱκανὸς καλεῖσθαι ἀπόστολος, διότι ἐδίωξα τὴν ἐκκλησίαν τοῦ θεοῦ·
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Nei, jeg har arbeidet mer enn alle de andre – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
χάριτι δὲ θεοῦ εἰμι ὅ εἰμι, καὶ ἡ χάρις αὐτοῦ ἡ εἰς ἐμὲ οὐ κενὴ ἐγενήθη, ἀλλὰ περισσότερον αὐτῶν πάντων ἐκοπίασα, οὐκ ἐγὼ δὲ ἀλλὰ ἡ χάρις τοῦ θεοῦ ⸀ἡ σὺν ἐμοί.
11Enten det nå er jeg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere kommet til tro på.
εἴτε οὖν ἐγὼ εἴτε ἐκεῖνοι, οὕτως κηρύσσομεν καὶ οὕτως ἐπιστεύσατε.