Paulus

Abrahams to sønner og de to paktene

Paulus bruker historien om Abrahams to sønner som et billedlig bilde på to pakter: én som føder barn til slaveri (Hagar, Sinai-fjellet og det nåværende Jerusalem) og én som gir frihet (den frie kvinnen og det himmelske Jerusalem). Han oppfordrer de troende til å se seg selv som løftets barn, slik som Isak, og ikke som slavekvinnens barn. Galaterne 4:22-31

Galaterne 4,22-31

22Det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie kvinnen.
γέγραπται γὰρ ὅτι Ἀβραὰμ δύο υἱοὺς ἔσχεν, ἕνα ἐκ τῆς παιδίσκης καὶ ἕνα ἐκ τῆς ἐλευθέρας·
23Slavekvinnens sønn ble født på vanlig menneskelig vis, men den frie kvinnens sønn ble født i kraft av løftet.
ἀλλʼ ὁ μὲν ἐκ τῆς παιδίσκης κατὰ σάρκα γεγέννηται, ὁ δὲ ἐκ τῆς ἐλευθέρας ⸀διʼ ἐπαγγελίας.
24Dette er billedlig tale. De to kvinnene står for to pakter. Den ene er fra Sinai-fjellet og føder barn til slaveri; det er Hagar.
ἅτινά ἐστιν ἀλληγορούμενα· αὗται γάρ εἰσιν δύο διαθῆκαι, μία μὲν ἀπὸ ὄρους Σινᾶ, εἰς δουλείαν γεννῶσα, ἥτις ἐστὶν Ἁγάρ,
25Hagar er Sinai-fjellet i Arabia, og det svarer til det nåværende Jerusalem, for hun lever i slaveri sammen med sine barn.
τὸ ⸀δὲ Ἁγὰρ Σινᾶ ὄρος ἐστὶν ἐν τῇ Ἀραβίᾳ, συστοιχεῖ δὲ τῇ νῦν Ἰερουσαλήμ, δουλεύει ⸀γὰρ μετὰ τῶν τέκνων αὐτῆς·
26Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.
ἡ δὲ ἄνω Ἰερουσαλὴμ ἐλευθέρα ἐστίν, ἥτις ἐστὶν ⸀μήτηρ ἡμῶν·
27For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har fødselsveer! For den forlatte kvinnen har flere barn enn hun som har en mann.»
γέγραπται γάρ· Εὐφράνθητι, στεῖρα ἡ οὐ τίκτουσα, ῥῆξον καὶ βόησον, ἡ οὐκ ὠδίνουσα· ὅτι πολλὰ τὰ τέκνα τῆς ἐρήμου μᾶλλον ἢ τῆς ἐχούσης τὸν ἄνδρα.
28Dere, søsken, er løftets barn, slik som Isak.
⸂ὑμεῖς δέ, ἀδελφοί, κατὰ Ἰσαὰκ ἐπαγγελίας τέκνα ἐστέ⸃·
29Men slik det var den gang, at han som var født på vanlig vis, forfulgte ham som var født ved Ånden, slik er det også nå.
ἀλλʼ ὥσπερ τότε ὁ κατὰ σάρκα γεννηθεὶς ἐδίωκε τὸν κατὰ πνεῦμα, οὕτως καὶ νῦν.
30Men hva sier Skriften? «Driv ut slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.»
ἀλλὰ τί λέγει ἡ γραφή; Ἔκβαλε τὴν παιδίσκην καὶ τὸν υἱὸν αὐτῆς, οὐ γὰρ μὴ ⸀κληρονομήσει ὁ υἱὸς τῆς παιδίσκης μετὰ τοῦ υἱοῦ τῆς ἐλευθέρας.
31Derfor, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.
⸀διό, ἀδελφοί, οὐκ ἐσμὲν παιδίσκης τέκνα ἀλλὰ τῆς ἐλευθέρας.