Paulus

Paulus' oppgjør med de falske brødrene i Jerusalem

Paulus reiser til Jerusalem for å verne om sannheten i evangeliet og nekter å la Titus bli omskåret, til tross for press fra falske brødre. De anerkjente apostlene (Jakob, Kefas og Johannes) anerkjenner Paulus' kall til hedningene og gir ham hånden som tegn på fellesskap.

Galaterne 2,1-10

1Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg.
Ἔπειτα διὰ δεκατεσσάρων ἐτῶν πάλιν ἀνέβην εἰς Ἱεροσόλυμα μετὰ Βαρναβᾶ συμπαραλαβὼν καὶ Τίτον·
2Jeg dro opp på grunn av en åpenbaring. Jeg la frem for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men privat for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.
ἀνέβην δὲ κατὰ ἀποκάλυψιν· καὶ ἀνεθέμην αὐτοῖς τὸ εὐαγγέλιον ὃ κηρύσσω ἐν τοῖς ἔθνεσιν, κατʼ ἰδίαν δὲ τοῖς δοκοῦσιν, μή πως εἰς κενὸν τρέχω ἢ ἔδραμον.
3Men ikke engang Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til å bli omskåret.
ἀλλʼ οὐδὲ Τίτος ὁ σὺν ἐμοί, Ἕλλην ὤν, ἠναγκάσθη περιτμηθῆναι·
4Men på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn – de kom for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver –
διὰ δὲ τοὺς παρεισάκτους ψευδαδέλφους, οἵτινες παρεισῆλθον κατασκοπῆσαι τὴν ἐλευθερίαν ἡμῶν ἣν ἔχομεν ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ, ἵνα ἡμᾶς ⸀καταδουλώσουσιν—
5For dem ga vi ikke etter i underkastelse et eneste øyeblikk, for at evangeliets sannhet skulle bevares for dere.
οἷς οὐδὲ πρὸς ὥραν εἴξαμεν τῇ ὑποταγῇ, ἵνα ἡ ἀλήθεια τοῦ εὐαγγελίου διαμείνῃ πρὸς ὑμᾶς.
6Men fra de som ble ansett for å være noe – hva de en gang var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de ansette la ikke noe til mitt budskap.
ἀπὸ δὲ τῶν δοκούντων εἶναί τι— ὁποῖοί ποτε ἦσαν οὐδέν μοι διαφέρει· πρόσωπον ⸀θεὸς ἀνθρώπου οὐ λαμβάνει— ἐμοὶ γὰρ οἱ δοκοῦντες οὐδὲν προσανέθεντο,
7Tvert imot, de så at jeg var blitt betrodd evangeliet til de uomskårne, slik som Peter var betrodd evangeliet til de omskårne.
ἀλλὰ τοὐναντίον ἰδόντες ὅτι πεπίστευμαι τὸ εὐαγγέλιον τῆς ἀκροβυστίας καθὼς Πέτρος τῆς περιτομῆς,
8For han som virket i Peter til aposteltjeneste blant de omskårne, virket også i meg blant hedningene.
ὁ γὰρ ἐνεργήσας Πέτρῳ εἰς ἀποστολὴν τῆς περιτομῆς ἐνήργησεν καὶ ἐμοὶ εἰς τὰ ἔθνη,
9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
καὶ γνόντες τὴν χάριν τὴν δοθεῖσάν μοι, Ἰάκωβος καὶ Κηφᾶς καὶ Ἰωάννης, οἱ δοκοῦντες στῦλοι εἶναι, δεξιὰς ἔδωκαν ἐμοὶ καὶ Βαρναβᾷ κοινωνίας, ἵνα ⸀ἡμεῖς εἰς τὰ ἔθνη, αὐτοὶ δὲ εἰς τὴν περιτομήν·
10De ba oss bare om å huske på de fattige, og nettopp det har jeg også vært ivrig etter å gjøre.
μόνον τῶν πτωχῶν ἵνα μνημονεύωμεν, ὃ καὶ ἐσπούδασα αὐτὸ τοῦτο ποιῆσαι.