Paulus

Paulus' oppgjør med Kefas i Antiokia

Da Kefas kom til Antiokia, sto Paulus ham imot ansikt til ansikt fordi han hadde trukket seg fra måltidsfellesskapet med hedningene av frykt for de omskårne fra Jakob. Også Barnabas ble revet med av hykleriet. Paulus irettesatte Kefas offentlig og forkynte at mennesket ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus.

Galaterne 2,11-21

11Men da Kefas kom til Antiokia, sto jeg ham imot ansikt til ansikt, fordi han var skyldig.
Ὅτε δὲ ἦλθεν ⸀Κηφᾶς εἰς Ἀντιόχειαν, κατὰ πρόσωπον αὐτῷ ἀντέστην, ὅτι κατεγνωσμένος ἦν·
12For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for de omskårne.
πρὸ τοῦ γὰρ ἐλθεῖν τινας ἀπὸ Ἰακώβου μετὰ τῶν ἐθνῶν συνήσθιεν· ὅτε δὲ ⸀ἦλθον, ὑπέστελλεν καὶ ἀφώριζεν ἑαυτόν, φοβούμενος τοὺς ἐκ περιτομῆς.
13Også de andre jødene hyklet sammen med ham, slik at til og med Barnabas ble revet med av deres hykleri.
καὶ συνυπεκρίθησαν αὐτῷ ⸀καὶ οἱ λοιποὶ Ἰουδαῖοι, ὥστε καὶ Βαρναβᾶς συναπήχθη αὐτῶν τῇ ὑποκρίσει.
14Men da jeg så at de ikke vandret rett etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas foran alle: «Når du som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?»
ἀλλʼ ὅτε εἶδον ὅτι οὐκ ὀρθοποδοῦσιν πρὸς τὴν ἀλήθειαν τοῦ εὐαγγελίου, εἶπον τῷ ⸀Κηφᾷ ἔμπροσθεν πάντων· Εἰ σὺ Ἰουδαῖος ὑπάρχων ἐθνικῶς ⸂καὶ ⸀οὐκ Ἰουδαϊκῶς ζῇς⸃, ⸀πῶς τὰ ἔθνη ἀναγκάζεις Ἰουδαΐζειν;
15Vi er jøder av fødsel og ikke syndere fra hedningefolkene.
Ἡμεῖς φύσει Ἰουδαῖοι καὶ οὐκ ἐξ ἐθνῶν ἁμαρτωλοί,
16Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men bare ved tro på Jesus Kristus. Derfor har også vi satt vår tro til Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger, for av lovgjerninger blir ikke noe kjød rettferdiggjort.
εἰδότες ⸀δὲ ὅτι οὐ δικαιοῦται ἄνθρωπος ἐξ ἔργων νόμου ἐὰν μὴ διὰ πίστεως ⸂Ἰησοῦ Χριστοῦ⸃, καὶ ἡμεῖς εἰς Χριστὸν Ἰησοῦν ἐπιστεύσαμεν, ἵνα δικαιωθῶμεν ἐκ πίστεως Χριστοῦ καὶ οὐκ ἐξ ἔργων νόμου, ⸂ὅτι ἐξ ἔργων νόμου οὐ δικαιωθήσεται⸃ πᾶσα σάρξ.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? På ingen måte!
εἰ δὲ ζητοῦντες δικαιωθῆναι ἐν Χριστῷ εὑρέθημεν καὶ αὐτοὶ ἁμαρτωλοί, ἆρα Χριστὸς ἁμαρτίας διάκονος; μὴ γένοιτο·
18For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg at jeg selv er en lovbryter.
εἰ γὰρ ἃ κατέλυσα ταῦτα πάλιν οἰκοδομῶ, παραβάτην ἐμαυτὸν ⸀συνιστάνω.
19For gjennom loven døde jeg fra loven, for at jeg skulle leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus.
ἐγὼ γὰρ διὰ νόμου νόμῳ ἀπέθανον ἵνα θεῷ ζήσω· Χριστῷ συνεσταύρωμαι·
20Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.
ζῶ δὲ οὐκέτι ἐγώ, ζῇ δὲ ἐν ἐμοὶ Χριστός· ὃ δὲ νῦν ζῶ ἐν σαρκί, ἐν πίστει ζῶ τῇ τοῦ ⸂υἱοῦ τοῦ θεοῦ⸃ τοῦ ἀγαπήσαντός με καὶ παραδόντος ἑαυτὸν ὑπὲρ ἐμοῦ.
21Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves.
οὐκ ἀθετῶ τὴν χάριν τοῦ θεοῦ· εἰ γὰρ διὰ νόμου δικαιοσύνη, ἄρα Χριστὸς δωρεὰν ἀπέθανεν.