Paulus
Paulus sender Timoteus til Tessalonika
Da Paulus ikke lenger kunne holde ut usikkerheten om troen i Tessalonika, ble han igjen i Aten alene og sendte Timoteus for å styrke menigheten og oppmuntre dem i trengslene. Timoteus vender tilbake med godt budskap om deres faste tro og kjærlighet, noe som trøster Paulus midt i hans egen nød.
1. Tessalonikerne 3,1-8
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss for å bli igjen i Aten alene.
Διὸ μηκέτι στέγοντες εὐδοκήσαμεν καταλειφθῆναι ἐν Ἀθήναις μόνοι,
2Vi sendte Timoteus, vår bror og Guds medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere for deres tros skyld.
καὶ ἐπέμψαμεν Τιμόθεον, τὸν ἀδελφὸν ἡμῶν καὶ ⸀συνεργὸν τοῦ ⸀θεοῦ ἐν τῷ εὐαγγελίῳ τοῦ Χριστοῦ, εἰς τὸ στηρίξαι ὑμᾶς καὶ παρακαλέσαι ⸀ὑπὲρ τῆς πίστεως ὑμῶν
3Dette for at ingen skulle la seg rokke av disse trengslene. Dere vet jo selv at vi er bestemt til dette.
τὸ μηδένα σαίνεσθαι ἐν ταῖς θλίψεσιν ταύταις. αὐτοὶ γὰρ οἴδατε ὅτι εἰς τοῦτο κείμεθα·
4For da vi var hos dere, sa vi på forhånd at vi kom til å møte trengsler, og slik ble det også, som dere vet.
καὶ γὰρ ὅτε πρὸς ὑμᾶς ἦμεν, προελέγομεν ὑμῖν ὅτι μέλλομεν θλίβεσθαι, καθὼς καὶ ἐγένετο καὶ οἴδατε.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg bud for å få vite om troen deres, i frykt for at fristeren hadde fristet dere og vårt arbeid hadde vært forgjeves.
διὰ τοῦτο κἀγὼ μηκέτι στέγων ἔπεμψα εἰς τὸ γνῶναι τὴν πίστιν ὑμῶν, μή πως ἐπείρασεν ὑμᾶς ὁ πειράζων καὶ εἰς κενὸν γένηται ὁ κόπος ἡμῶν.
6Men nå har Timoteus nettopp kommet tilbake til oss fra dere og brakt oss godt budskap om deres tro og kjærlighet. Han forteller at dere alltid har gode minner om oss og lengter etter å se oss, slik vi også lengter etter å se dere.
Ἄρτι δὲ ἐλθόντος Τιμοθέου πρὸς ἡμᾶς ἀφʼ ὑμῶν καὶ εὐαγγελισαμένου ἡμῖν τὴν πίστιν καὶ τὴν ἀγάπην ὑμῶν, καὶ ὅτι ἔχετε μνείαν ἡμῶν ἀγαθὴν πάντοτε ἐπιποθοῦντες ἡμᾶς ἰδεῖν καθάπερ καὶ ἡμεῖς ὑμᾶς,
7Derfor, søsken, ble vi trøstet ved dere, midt i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro.
διὰ τοῦτο παρεκλήθημεν, ἀδελφοί, ἐφʼ ὑμῖν ἐπὶ πάσῃ τῇ ⸂ἀνάγκῃ καὶ θλίψει⸃ ἡμῶν διὰ τῆς ὑμῶν πίστεως,
8For nå lever vi virkelig, når dere står faste i Herren.
ὅτι νῦν ζῶμεν ἐὰν ὑμεῖς στήκετε ἐν κυρίῳ.