Paulus

Paulus' siste ord og avskjed

I sitt siste brev ber Paulus Timoteus skynde seg å komme før vinteren og ta med Markus, kappen som ble igjen hos Karpus i Troas, og bøkene. Han forteller at Demas har forlatt ham av kjærlighet til den nåværende verden, mens andre medarbeidere er sendt ut eller blitt igjen andre steder. Bare Lukas er hos ham. Paulus advarer mot kobbersmeden Aleksander, og minnes hvordan ingen sto opp for ham under det første forsvaret, men Herren selv styrket ham slik at budskapet kunne forkynnes for alle folkeslag, og han ble fridd ut av løvens gap. Han uttrykker tillit til at Herren vil frelse ham inn i sitt himmelske rike, og avslutter med hilsener og velsignelse.

2. Timoteus 4,9-22

9Skynd deg å komme til meg snarest.
Σπούδασον ἐλθεῖν πρός με ταχέως·
10For Demas har forlatt meg fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og har dratt til Tessalonika. Kreskes har dratt til Galatia, og Titus til Dalmatia.
Δημᾶς γάρ με ⸀ἐγκατέλιπεν ἀγαπήσας τὸν νῦν αἰῶνα, καὶ ἐπορεύθη εἰς Θεσσαλονίκην, Κρήσκης εἰς Γαλατίαν, Τίτος εἰς Δαλματίαν·
11Bare Lukas er hos meg. Ta med deg Markus når du kommer, for han er nyttig for meg i tjenesten.
Λουκᾶς ἐστιν μόνος μετʼ ἐμοῦ. Μᾶρκον ἀναλαβὼν ἄγε μετὰ σεαυτοῦ, ἔστιν γάρ μοι εὔχρηστος εἰς διακονίαν,
12Tykikus har jeg sendt til Efesos.
Τυχικὸν δὲ ἀπέστειλα εἰς Ἔφεσον.
13Når du kommer, ta med kappen som jeg etterlot hos Karpus i Troas, og bøkene, særlig pergamentene.
τὸν φαιλόνην, ὃν ⸀ἀπέλιπον ἐν Τρῳάδι παρὰ Κάρπῳ, ἐρχόμενος φέρε, καὶ τὰ βιβλία, μάλιστα τὰς μεμβράνας.
14Aleksander, kobbersmeden, har vist meg mye ondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger.
Ἀλέξανδρος ὁ χαλκεὺς πολλά μοι κακὰ ἐνεδείξατο— ⸀ἀποδώσει αὐτῷ ὁ κύριος κατὰ τὰ ἔργα αὐτοῦ—
15Vokt deg også for ham, for han har satt seg sterkt imot våre ord.
ὃν καὶ σὺ φυλάσσου, λίαν γὰρ ⸀ἀντέστη τοῖς ἡμετέροις λόγοις.
16Ved mitt første forsvar var det ingen som stilte opp for meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem!
Ἐν τῇ πρώτῃ μου ἀπολογίᾳ οὐδείς μοι ⸀παρεγένετο, ἀλλὰ πάντες με ⸀ἐγκατέλιπον— μὴ αὐτοῖς λογισθείη—
17Men Herren sto ved min side og styrket meg, for at budskapet gjennom meg skulle bli fullstendig forkynt og alle folkeslagene skulle få høre det. Og jeg ble fridd ut av løvens gap.
ὁ δὲ κύριός μοι παρέστη καὶ ἐνεδυνάμωσέν με, ἵνα διʼ ἐμοῦ τὸ κήρυγμα πληροφορηθῇ καὶ ⸀ἀκούσωσιν πάντα τὰ ἔθνη, καὶ ἐρρύσθην ἐκ στόματος λέοντος.
18Herren skal fri meg fra enhver ond gjerning og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham tilhører æren i all evighet! Amen.
⸀ῥύσεταί με ὁ κύριος ἀπὸ παντὸς ἔργου πονηροῦ καὶ σώσει εἰς τὴν βασιλείαν αὐτοῦ τὴν ἐπουράνιον· ᾧ ἡ δόξα εἰς τοὺς αἰῶνας τῶν αἰώνων, ἀμήν.
19Hils Priska og Akvilas og Onesiforos' husstand.
Ἄσπασαι Πρίσκαν καὶ Ἀκύλαν καὶ τὸν Ὀνησιφόρου οἶκον.
20Erastus ble igjen i Korint, og Trofimus etterlot jeg syk i Milet.
Ἔραστος ἔμεινεν ἐν Κορίνθῳ, Τρόφιμον δὲ ⸀ἀπέλιπον ἐν Μιλήτῳ ἀσθενοῦντα.
21Skynd deg å komme før vinteren. Eubulus hilser deg, og det gjør også Pudens, Linus, Klaudia og alle søsknene.
Σπούδασον πρὸ χειμῶνος ἐλθεῖν. Ἀσπάζεταί σε Εὔβουλος καὶ Πούδης καὶ Λίνος καὶ Κλαυδία καὶ οἱ ἀδελφοὶ πάντες.
22Herren være med din ånd. Nåden være med dere.
Ὁ ⸀κύριος μετὰ τοῦ πνεύματός σου. ἡ χάρις μεθʼ ⸀ὑμῶν.