Paulus
Paulus skryter om sine lidelser og farer
Paulus svarer på kritikken fra de falske «super-apostlene» ved å skryte i dårskap av sine lidelser, farer og tjeneste for Kristus – fengsel, slag, steining, skipbrudd og farer på reiser – og avslutter med flukten fra Damaskus, der han ble firt ned i en kurv gjennom et vindu i bymuren.
2. Korinterne 11,1-33
1Jeg skulle ønske dere ville tåle litt dårskap fra meg! Men dere tåler meg jo!
Ὄφελον ἀνείχεσθέ μου μικρόν ⸀τι ⸀ἀφροσύνης· ἀλλὰ καὶ ἀνέχεσθέ μου.
2For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med én mann, for å fremstille dere som en ren jomfru for Kristus.
ζηλῶ γὰρ ὑμᾶς θεοῦ ζήλῳ, ἡρμοσάμην γὰρ ὑμᾶς ἑνὶ ἀνδρὶ παρθένον ἁγνὴν παραστῆσαι τῷ Χριστῷ·
3Men jeg frykter at slik slangen bedro Eva med sin list, skal også deres tanker bli fordervet fra den oppriktige og rene hengivenheten til Kristus.
φοβοῦμαι δὲ μή πως, ὡς ὁ ὄφις ⸂ἐξηπάτησεν Εὕαν⸃ ἐν τῇ πανουργίᾳ αὐτοῦ, ⸀φθαρῇ τὰ νοήματα ὑμῶν ἀπὸ τῆς ἁπλότητος ⸂καὶ τῆς ἁγνότητος⸃ τῆς εἰς τὸν Χριστόν.
4For hvis noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi forkynte, eller dere mottar en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere tok imot, da tåler dere det gjerne!
εἰ μὲν γὰρ ὁ ἐρχόμενος ἄλλον Ἰησοῦν κηρύσσει ὃν οὐκ ἐκηρύξαμεν, ἢ πνεῦμα ἕτερον λαμβάνετε ὃ οὐκ ἐλάβετε, ἢ εὐαγγέλιον ἕτερον ὃ οὐκ ἐδέξασθε, καλῶς ⸀ἀνέχεσθε.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for disse «super-apostlene».
λογίζομαι γὰρ μηδὲν ὑστερηκέναι τῶν ὑπερλίαν ἀποστόλων·
6Selv om jeg er ulærd i talekunst, er jeg det ikke i kunnskap. Tvert imot har vi på alle måter gjort den kjent for dere i alt.
εἰ δὲ καὶ ἰδιώτης τῷ λόγῳ, ἀλλʼ οὐ τῇ γνώσει, ἀλλʼ ἐν παντὶ ⸀φανερώσαντες ἐν πᾶσιν εἰς ὑμᾶς.
7Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg selv for at dere skulle opphøyes, ved at jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
Ἢ ἁμαρτίαν ἐποίησα ἐμαυτὸν ταπεινῶν ἵνα ὑμεῖς ὑψωθῆτε, ὅτι δωρεὰν τὸ τοῦ θεοῦ εὐαγγέλιον εὐηγγελισάμην ὑμῖν;
8Andre menigheter plyndret jeg ved å ta imot lønn fra dem for å tjene dere.
ἄλλας ἐκκλησίας ἐσύλησα λαβὼν ὀψώνιον πρὸς τὴν ὑμῶν διακονίαν,
9Og da jeg var hos dere og led nød, lå jeg ingen til byrde. For det jeg manglet, dekket brødrene som kom fra Makedonia. På alle måter har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
καὶ παρὼν πρὸς ὑμᾶς καὶ ὑστερηθεὶς οὐ κατενάρκησα οὐθενός· τὸ γὰρ ὑστέρημά μου προσανεπλήρωσαν οἱ ἀδελφοὶ ἐλθόντες ἀπὸ Μακεδονίας· καὶ ἐν παντὶ ἀβαρῆ ⸂ἐμαυτὸν ὑμῖν⸃ ἐτήρησα καὶ τηρήσω.
10Så sant Kristi sannhet er i meg: Denne rosen skal ingen bringe til taushet hos meg i Akaias områder.
ἔστιν ἀλήθεια Χριστοῦ ἐν ἐμοὶ ὅτι ἡ καύχησις αὕτη οὐ φραγήσεται εἰς ἐμὲ ἐν τοῖς κλίμασι τῆς Ἀχαΐας.
11Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet at jeg gjør det!
διὰ τί; ὅτι οὐκ ἀγαπῶ ὑμᾶς; ὁ θεὸς οἶδεν.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem enhver anledning – de som søker en anledning – slik at de i det de skryter av, kan finnes like med oss.
Ὃ δὲ ποιῶ καὶ ποιήσω, ἵνα ἐκκόψω τὴν ἀφορμὴν τῶν θελόντων ἀφορμήν, ἵνα ἐν ᾧ καυχῶνται εὑρεθῶσιν καθὼς καὶ ἡμεῖς.
13For slike mennesker er falske apostler, svikefulle arbeidere som forkler seg som Kristi apostler.
οἱ γὰρ τοιοῦτοι ψευδαπόστολοι, ἐργάται δόλιοι, μετασχηματιζόμενοι εἰς ἀποστόλους Χριστοῦ·
14Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv forkler seg som en lysets engel.
καὶ οὐ ⸀θαῦμα, αὐτὸς γὰρ ὁ Σατανᾶς μετασχηματίζεται εἰς ἄγγελον φωτός·
15Da er det ikke noe stort om også hans tjenere forkler seg som rettferdighetens tjenere. Men deres ende skal svare til deres gjerninger.
οὐ μέγα οὖν εἰ καὶ οἱ διάκονοι αὐτοῦ μετασχηματίζονται ὡς διάκονοι δικαιοσύνης, ὧν τὸ τέλος ἔσται κατὰ τὰ ἔργα αὐτῶν.
16Igjen sier jeg: La ingen anse meg som uforstandig! Men om så er, ta da imot meg som en uforstandig, så også jeg kan skryte litt.
Πάλιν λέγω, μή τίς με δόξῃ ἄφρονα εἶναι— εἰ δὲ μή γε, κἂν ὡς ἄφρονα δέξασθέ με, ἵνα κἀγὼ μικρόν τι καυχήσωμαι·
17Det jeg nå sier, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, i denne tilliten til å skryte.
ὃ λαλῶ οὐ ⸂κατὰ κύριον λαλῶ⸃, ἀλλʼ ὡς ἐν ἀφροσύνῃ, ἐν ταύτῃ τῇ ὑποστάσει τῆς καυχήσεως.
18Siden mange skryter på menneskelig vis, vil også jeg skryte.
ἐπεὶ πολλοὶ καυχῶνται ⸀κατὰ σάρκα, κἀγὼ καυχήσομαι.
19For dere tåler jo gjerne de uforstandige, dere som er så forstandige!
ἡδέως γὰρ ἀνέχεσθε τῶν ἀφρόνων φρόνιμοι ὄντες·
20Dere tåler det om noen gjør dere til slaver, om noen fortærer dere, om noen tar fra dere, om noen opphøyer seg selv, om noen slår dere i ansiktet.
ἀνέχεσθε γὰρ εἴ τις ὑμᾶς καταδουλοῖ, εἴ τις κατεσθίει, εἴ τις λαμβάνει, εἴ τις ἐπαίρεται, εἴ τις ⸂εἰς πρόσωπον ὑμᾶς⸃ δέρει.
21Til skam for oss må jeg si at vi har vært for svake til slikt! Men det noen andre våger – jeg taler i dårskap – det våger også jeg.
κατὰ ἀτιμίαν λέγω, ὡς ὅτι ἡμεῖς ⸀ἠσθενήκαμεν· ἐν ᾧ δʼ ἄν τις τολμᾷ, ἐν ἀφροσύνῃ λέγω, τολμῶ κἀγώ.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
Ἑβραῖοί εἰσιν; κἀγώ. Ἰσραηλῖταί εἰσιν; κἀγώ. σπέρμα Ἀβραάμ εἰσιν; κἀγώ.
23Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en gal – jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet langt hardere, vært i fengsel langt oftere, fått slag i overflod, og vært i dødsfare mange ganger.
διάκονοι Χριστοῦ εἰσιν; παραφρονῶν λαλῶ, ὑπὲρ ἐγώ· ἐν κόποις περισσοτέρως, ἐν ⸂φυλακαῖς περισσοτέρως, ἐν πληγαῖς ὑπερβαλλόντως⸃, ἐν θανάτοις πολλάκις·
24Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag minus ett.
ὑπὸ Ἰουδαίων πεντάκις τεσσεράκοντα παρὰ μίαν ἔλαβον,
25Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et helt døgn drev jeg rundt på åpent hav.
τρὶς ἐραβδίσθην, ἅπαξ ἐλιθάσθην, τρὶς ἐναυάγησα, νυχθήμερον ἐν τῷ βυθῷ πεποίηκα·
26Ofte på reiser, i fare i elver, i fare blant røvere, i fare fra mitt eget folk, i fare fra hedninger, i fare i byer, i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske søsken.
ὁδοιπορίαις πολλάκις, κινδύνοις ποταμῶν, κινδύνοις λῃστῶν, κινδύνοις ἐκ γένους, κινδύνοις ἐξ ἐθνῶν, κινδύνοις ἐν πόλει, κινδύνοις ἐν ἐρημίᾳ, κινδύνοις ἐν θαλάσσῃ, κινδύνοις ἐν ψευδαδέλφοις,
27I strev og slit, ofte uten søvn, i sult og tørst, ofte fastende, i kulde og nakenhet.
⸀κόπῳ καὶ μόχθῳ, ἐν ἀγρυπνίαις πολλάκις, ἐν λιμῷ καὶ δίψει, ἐν νηστείαις πολλάκις, ἐν ψύχει καὶ γυμνότητι·
28I tillegg til alt annet har jeg det daglige presset, omsorgen for alle menighetene.
χωρὶς τῶν παρεκτὸς ἡ ⸀ἐπίστασίς ⸀μοι ἡ καθʼ ἡμέραν, ἡ μέριμνα πασῶν τῶν ἐκκλησιῶν.
29Hvem er svak uten at jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at jeg brenner?
τίς ἀσθενεῖ, καὶ οὐκ ἀσθενῶ; τίς σκανδαλίζεται καὶ οὐκ ἐγὼ πυροῦμαι;
30Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av min svakhet.
Εἰ καυχᾶσθαι δεῖ, τὰ τῆς ἀσθενείας μου καυχήσομαι.
31Vår Herre Jesu Gud og Far, han som er velsignet i all evighet, vet at jeg ikke lyver.
ὁ θεὸς καὶ πατὴρ τοῦ κυρίου ⸀Ἰησοῦ οἶδεν, ὁ ὢν εὐλογητὸς εἰς τοὺς αἰῶνας, ὅτι οὐ ψεύδομαι.
32I Damaskus holdt stattholderen under kong Aretas vakt over damascenernes by for å gripe meg.
ἐν Δαμασκῷ ὁ ἐθνάρχης Ἁρέτα τοῦ βασιλέως ἐφρούρει τὴν ⸂πόλιν Δαμασκηνῶν⸃ πιάσαι ⸀με,
33Men jeg ble firt ned i en kurv gjennom et vindu i muren, og slapp unna hendene hans.
καὶ διὰ θυρίδος ἐν σαργάνῃ ἐχαλάσθην διὰ τοῦ τείχους καὶ ἐξέφυγον τὰς χεῖρας αὐτοῦ.