Peters svigermor helbredes
Etter at Jesus har vært i synagogen i Kapernaum, går han hjem til Simon Peter og Andreas. Peters svigermor ligger syk med feber. Jesus går bort til henne, tar henne i hånden og reiser henne opp. Feberen forlater henne, og hun begynner å tjene dem.
Markus 1,29-31
Matteus 8,14-15
*
Oversettelsen gjengir βεβλημένην καὶ πυρέσσουσαν med «lå til sengs med feber». βεβλημένην (perfektum partisipp passiv av βάλλω, «kaste») antyder at hun var «kastet ned», altså sengeliggende – gjengitt idiomatisk med «lå til sengs». πυρέσσουσαν (å ha feber, fra πῦρ, «ild») er gjengitt enkelt med «med feber».
At Peters svigermor nevnes, bekrefter indirekte at Peter var gift (jf. 1. Kor 9:5). Peters hus i Kapernaum har blitt identifisert arkeologisk under en oktagonal bysantinsk kirke fra 400-tallet, som ble bygget over et hus fra det første århundret.
Markus 1:29–31 og Lukas 4:38–39 forteller den samme hendelsen med noen forskjeller. Lukas, som tradisjonelt anses å være lege, beskriver feberen som μέγας (stor/høy), og Jesus «truer» feberen som om den var en demonisk kraft. Matteus' versjon er kortere og mer konsis.
Perikopen om Peters svigermor (v. 14–15) er svært kort sammenlignet med Markus' versjon (Mark 1:29–31), som også nevner Andreas, Jakob og Johannes. Matteus konsentrerer fortellingen rundt Jesus alene, noe som er typisk for hans redigeringsstil.
*
Oversettelsen gjengir ἥψατο τῆς χειρὸς αὐτῆς med «rørte ved hånden hennes» – igjen Jesus helbreder ved fysisk berøring. ἀφῆκεν (forlot) er gjengitt «forlot» – personifiseringen av feberen som forlater henne, er bibeholdt. διηκόνει (tjente, imperfektum) antyder vedvarende tjeneste, ikke en engangshandling. αὐτῷ er gjengitt «ham» i tråd med grunnteksten.
Noen viktige håndskrifter (bl.a. D, Θ og flere majuskler) leser αὐτοῖς («dem») i stedet for αὐτῷ («ham»). Lesningen «dem» finnes i parallellene i Mark 1:31 og Luk 4:39. Den valgte grunnteksten har αὐτῷ, som oversettelsen følger.
At svigermoren umiddelbart sto opp og begynte å tjene, viser at helbredelsen var fullstendig og øyeblikkelig – ikke en gradvis bedring. Verbet διακονέω (tjene) er opphavet til det kristne begrepet «diakoni» og betegner praktisk tjeneste.
Verbet ἠγέρθη (hun sto opp) er aorist passiv, som kan antyde at Gud reiste henne opp, ikke bare at hun reiste seg selv. Det samme verbet brukes om oppstandelse i Det nye testamente, noe som gir en teologisk undertone til helbredelsen.