Planer om å drepe Jesus
Overprestene og folkets eldste samles i gårdsplassen til øverstepresten Kaifas for å legge planer om å gripe Jesus med list og drepe ham. De bestemmer seg for å vente til etter høytiden for å unngå opprør blant folket.
Matteus 26,3-5
*
Det greske αὐλή kan oversettes med 'gård', 'gårdsplass', 'forgård' eller 'palass'. Ordet betegner det åpne området innenfor en boligkompleks, typisk en innergård. 'Gården' er en mulig gjengivelse, men 'gårdsplassen' presiserer at det dreier seg om et avgrenset uteareal ved øversteprestens residens, ikke en landbrukseiendom. Noen norske oversettelser bruker 'palass' (jf. NO78/85), men dette går lenger enn grunnteksten strengt tatt gir grunnlag for.
Verbet συνήχθησαν (aorist passiv av συνάγω) kan tolkes som ekte passiv ('ble samlet') eller som middelform/refleksiv ('samlet seg'). Oversettelsen bruker refleksiv form, noe som er naturlig på norsk og indikerer at de møttes på eget initiativ.
Kaifas (Josef bar Kaifas) var øversteprest fra ca. 18–36 e.Kr., innsatt av den romerske prefekten Valerius Gratus. Hans svigerfar Annas hadde vært øversteprest tidligere (6–15 e.Kr.) og beholdt stor innflytelse. At de møttes i øversteprestens residens, viser at dette var en uoffisiell sammenkomst — Sanhedrin møttes normalt i en egen rådsal (Lishkat ha-Gazit) ved tempelet.
Samlingen av overprester og eldste i øversteprestens gård for å planlegge Jesu død viser hvordan den religiøse ledelsen aktivt motarbeidet Jesus. Matteus plasserer dette i direkte kontrast til Jesu forutsigelse i vers 2, noe som understreker at Guds frelsesplan og menneskers onde planer løper parallelt.
Noen håndskrifter har οἱ γραμματεῖς καὶ οἱ ἀρχιερεῖς ('de skriftlærde og overprestene') i stedet for bare οἱ ἀρχιερεῖς. De mest pålitelige håndskriftene utelater 'de skriftlærde' her, selv om de nevnes i parallellsteder.
*
Det greske «συνεβουλεύσαντο» betyr å rådslå eller legge planer sammen. Oversettelsen «la planer» gjengir dette godt på moderne norsk. Et alternativ kunne vært «rådla seg imellom» eller «planla sammen», men «la planer» er naturlig og dekkende.
Ordet «δόλῳ» (dativ av δόλος) betyr svik, list eller bedrag. Det viser til en bevisst hemmelig og uærlig strategi. Dativformen angir middelet eller måten handlingen utføres på (instrumentell dativ).
At de religiøse lederne planla å gripe Jesus «med list» understreker at de ikke kunne arrestere ham åpent på grunn av hans popularitet blant folket. Sanhedrinet, det jødiske rådet, møttes uformelt i øversteprestens gård, noe som antyder at dette var et hemmelig og uoffisielt møte snarere enn en formell rettslig prosess.
Sammensvergelsen om å drepe Jesus med list belyser spenningen mellom menneskelig ondskap og Guds frelsesplan. Selv om lederne handler ut fra politisk beregning, tjener deres handlinger til å oppfylle Guds plan om Jesu offerdød – noe Jesus nettopp har forutsagt i vers 2.
Noen håndskrifter har «συνεβουλεύσαντο» mens andre varianter har litt ulike verbformer, men meningsforskjellen er minimal. Det er bred tekstkritisk enighet om denne lesningen.
*
Den norske oversettelsen gjengir det greske uttrykket «Μὴ ἐν τῇ ἑορτῇ» som «Ikke under høytiden», noe som er en naturlig og idiomatisk gjengivelse. Alternativt kunne man skrive «Ikke under festen» (jf. at ἑορτή kan bety både 'høytid' og 'fest'), men 'høytiden' er mer presist og innarbeidet i norsk bibeltradisjon, da det refererer til påskehøytiden. «Θόρυβος» er gjengitt med 'opprør', som er dekkende; andre alternativer kunne vært 'uro' eller 'oppløp'.
Verbet ἔλεγον er imperfektum, noe som kan antyde gjentatt eller pågående tale – de sa dette flere ganger eller diskuterte det seg imellom. Partikkelen δέ markerer en motsetning eller utfylling til forrige vers: de planla å gripe ham, men (δέ) satte en betingelse. Θόρυβος betyr støy, tumult, oppløp eller opprør, og brukes i NT ofte om folkemengder som kommer i bevegelse.
Ironien i dette verset er teologisk bemerkelsesverdig: overprestene og de eldste ønsket å unngå å handle under påskehøytiden for å forhindre opprør, men Guds plan førte til at Jesus ble arrestert og korsfestet nettopp under påsken. Dette understreker det teologiske poenget at Jesu død som Guds lam skjedde i sammenheng med påskelammet.
Høytiden det er tale om er påskefesten (Pesach), som var en av de tre store pilegrimsfestene. Jerusalem var overfylt av pilegrimer, og den politiske spenningen var høy. Romerne forsterket garnisonen i Antoniaborgen ved slike anledninger nettopp fordi faren for folkeopprør var stor. Yppersteprestene fryktet at en arrestasjon av den populære Jesus under festen kunne utløse nettopp den type uro romerne ville slå hardt ned på.