Dommerne
Samsons gåte i bryllupet
Under bryllupsgjestebudet stiller Samson en gåte til de tretti ledsagerne sine og lover tretti linklær og festdrakter til den som løser den. Filisterne truer Samsons kone med å brenne henne og hennes fars hus, og hun presser ham til å avsløre svaret. Når mennene gir svaret før solnedgang på sjuende dag, kommer Herrens Ånd over Samson. Han drar ned til Asjkalon, slår i hjel tretti menn og gir festdraktene til dem som løste gåten. Konen blir gitt til hans forlover.
Dommerne 14,10-20
10Hans far dro ned til kvinnen, og Samson holdt gjestebud der, slik unge menn pleide å gjøre.
וַיֵּ֥רֶד אָבִ֖יהוּ אֶל־הָאִשָּׁ֑ה וַיַּ֨עַשׂ שָׁ֤ם שִׁמְשׁוֹן֙ מִשְׁתֶּ֔ה כִּ֛י כֵּ֥ן יַעֲשׂ֖וּ הַבַּחוּרִֽים׃
11Da de så ham, hentet de tretti menn som skulle være hans ledsagere.
וַיְהִ֖י כִּרְאוֹתָ֣ם אוֹת֑וֹ וַיִּקְחוּ֙ שְׁלֹשִׁ֣ים מֵֽרֵעִ֔ים וַיִּהְי֖וּ אִתּֽוֹ׃
12Samson sa til dem: «La meg gi dere en gåte. Om dere kan løse den for meg i løpet av gjestebudets sju dager og finner svaret, skal jeg gi dere tretti linklær og tretti festdrakter.
וַיֹּ֤אמֶר לָהֶם֙ שִׁמְשׁ֔וֹן אָחֽוּדָה־נָּ֥א לָכֶ֖ם חִידָ֑ה אִם־הַגֵּ֣ד תַּגִּידוּ֩ אוֹתָ֨הּ לִ֜י שִׁבְעַ֨ת יְמֵ֤י הַמִּשְׁתֶּה֙ וּמְצָאתֶ֔ם וְנָתַתִּ֤י לָכֶם֙ שְׁלֹשִׁ֣ים סְדִינִ֔ים וּשְׁלֹשִׁ֖ים חֲלִפֹ֥ת בְּגָדִֽים׃
13Men om dere ikke kan gi meg svaret, skal dere gi meg tretti linklær og tretti festdrakter.» De sa til ham: «Legg frem gåten din, så vi får høre den!»
וְאִם־לֹ֣א תוּכְלוּ֮ לְהַגִּ֣יד לִי֒ וּנְתַתֶּ֨ם אַתֶּ֥ם לִי֙ שְׁלֹשִׁ֣ים סְדִינִ֔ים וּשְׁלֹשִׁ֖ים חֲלִיפ֣וֹת בְּגָדִ֑ים וַיֹּ֣אמְרוּ ל֔וֹ ח֥וּדָה חִידָתְךָ֖ וְנִשְׁמָעֶֽנָּה׃
14Han sa til dem: «Fra den som eter, kom det mat, og fra den sterke kom det søtt.» I tre dager klarte de ikke å løse gåten.
וַיֹּ֣אמֶר לָהֶ֗ם מֵהָֽאֹכֵל֙ יָצָ֣א מַאֲכָ֔ל וּמֵעַ֖ז יָצָ֣א מָת֑וֹק וְלֹ֥א יָכְל֛וּ לְהַגִּ֥יד הַחִידָ֖ה שְׁלֹ֥שֶׁת יָמִֽים׃
15På den fjerde dagen sa de til Samsons kone: «Lokk svaret ut av mannen din og fortell det til oss. Ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere bedt oss hit for å gjøre oss fattige?»
וַיְהִ֣י ׀ בַּיּ֣וֹם הַשְּׁבִיעִ֗י וַיֹּאמְר֤וּ לְאֵֽשֶׁת־שִׁמְשׁוֹן֙ פַּתִּ֣י אֶת־אִישֵׁ֗ךְ וְיַגֶּד־לָ֙נוּ֙ אֶת־הַ֣חִידָ֔ה פֶּן־נִשְׂרֹ֥ף אוֹתָ֛ךְ וְאֶת־בֵּ֥ית אָבִ֖יךְ בָּאֵ֑שׁ הַלְיָרְשֵׁ֕נוּ קְרָאתֶ֥ם לָ֖נוּ הֲלֹֽא׃
16Da gråt Samsons kone foran ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har gitt mitt folks sønner en gåte, men meg har du ikke fortalt svaret.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far og mor, skulle jeg da fortelle det til deg?»
וַתֵּבְךְּ֩ אֵ֨שֶׁת שִׁמְשׁ֜וֹן עָלָ֗יו וַתֹּ֙אמֶר֙ רַק־שְׂנֵאתַ֙נִי֙ וְלֹ֣א אֲהַבְתָּ֔נִי הֽ͏ַחִידָ֥ה חַ֙דְתָּ֙ לִבְנֵ֣י עַמִּ֔י וְלִ֖י לֹ֣א הִגַּ֑דְתָּה וַיֹּ֣אמֶר לָ֗הּ הִנֵּ֨ה לְאָבִ֧י וּלְאִמִּ֛י לֹ֥א הִגַּ֖דְתִּי וְלָ֥ךְ אַגִּֽיד׃
17Hun gråt foran ham alle de sju dagene gjestebudet varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, for hun presset ham så hardt. Og hun fortalte gåten til sitt folks sønner.
וַתֵּ֤בְךְּ עָלָיו֙ שִׁבְעַ֣ת הַיָּמִ֔ים אֲשֶׁר־הָיָ֥ה לָהֶ֖ם הַמִּשְׁתֶּ֑ה וַיְהִ֣י ׀ בַּיּ֣וֹם הַשְּׁבִיעִ֗י וַיַּגֶּד־לָהּ֙ כִּ֣י הֱצִיקַ֔תְהוּ וַתַּגֵּ֥ד הַחִידָ֖ה לִבְנֵ֥י עַמָּֽהּ׃
18På den sjuende dagen, før solen gikk ned, sa byens menn til ham: «Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve?» Han svarte dem: «Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke funnet svaret på min gåte.»
וַיֹּ֣אמְרוּ לוֹ֩ אַנְשֵׁ֨י הָעִ֜יר בַּיּ֣וֹם הַשְּׁבִיעִ֗י בְּטֶ֙רֶם֙ יָבֹ֣א הַחַ֔רְסָה מַה־מָּת֣וֹק מִדְּבַ֔שׁ וּמֶ֥ה עַ֖ז מֵאֲרִ֑י וַיֹּ֣אמֶר לָהֶ֔ם לוּלֵא֙ חֲרַשְׁתֶּ֣ם בְּעֶגְלָתִ֔י לֹ֥א מְצָאתֶ֖ם חִידָתִֽי׃
19Da kom Herrens Ånd over ham. Han dro ned til Asjkalon og slo i hjel tretti av deres menn, tok det de hadde på seg og ga festdraktene til dem som hadde løst gåten. Så dro han i vrede opp til sin fars hus.
וַתִּצְלַ֨ח עָלָ֜יו ר֣וּחַ יְהוָ֗ה וַיֵּ֨רֶד אַשְׁקְל֜וֹן וַיַּ֥ךְ מֵהֶ֣ם ׀ שְׁלֹשִׁ֣ים אִ֗ישׁ וַיִּקַּח֙ אֶת־חֲלִ֣יצוֹתָ֔ם וַיִּתֵּן֙ הַחֲלִיפ֔וֹת לְמַגִּידֵ֖י הַחִידָ֑ה וַיִּ֣חַר אַפּ֔וֹ וַיַּ֖עַל בֵּ֥ית אָבִֽיהוּ׃ פ
20Og Samsons kone ble gitt til hans bestemann, han som hadde vært hans forlover.
וַתְּהִ֖י אֵ֣שֶׁת שִׁמְשׁ֑וֹן לְמֵ֣רֵעֵ֔הוּ אֲשֶׁ֥ר רֵעָ֖ה לֽוֹ׃