Jesu liv
Simeon og Anna i tempelet
Da Jesus blir båret fram i tempelet for at foreldrene skal gjøre med ham som loven påbød, tar den rettferdige og gudfryktige Simeon, som Den hellige ånd hadde åpenbart at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede, barnet i armene og lovpriser Gud: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred ... mine øyne har sett din frelse.» Han velsigner foreldrene og sier til Maria at barnet er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og at et sverd skal gå gjennom hennes egen sjel. I samme stund kommer profetinnen Anna, datter av Fanuel av Asjers stamme, en eldre enke som tjener Gud med faste og bønn natt og dag i tempelet. Hun priser Gud og taler om barnet til alle som venter på Jerusalems forløsning.
Lukas 2,25-38
25I Jerusalem var det en mann som het Simeon. Han var en rettferdig og gudfryktig mann som ventet på Israels trøst, og Den hellige ånd var over ham.
Καὶ ἰδοὺ ⸂ἄνθρωπος ἦν⸃ ἐν Ἰερουσαλὴμ ᾧ ὄνομα Συμεών, καὶ ὁ ἄνθρωπος οὗτος δίκαιος καὶ εὐλαβής, προσδεχόμενος παράκλησιν τοῦ Ἰσραήλ, καὶ πνεῦμα ἦν ἅγιον ἐπʼ αὐτόν·
26Den hellige ånd hadde åpenbart for ham at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Salvede.
καὶ ἦν αὐτῷ κεχρηματισμένον ὑπὸ τοῦ πνεύματος τοῦ ἁγίου μὴ ἰδεῖν θάνατον πρὶν ⸂ἢ ἂν⸃ ἴδῃ τὸν χριστὸν κυρίου.
27Ledet av Ånden kom han til tempelet. Og da foreldrene bar barnet Jesus inn for å gjøre med ham som loven påbød,
καὶ ἦλθεν ἐν τῷ πνεύματι εἰς τὸ ἱερόν· καὶ ἐν τῷ εἰσαγαγεῖν τοὺς γονεῖς τὸ παιδίον Ἰησοῦν τοῦ ποιῆσαι αὐτοὺς κατὰ τὸ εἰθισμένον τοῦ νόμου περὶ αὐτοῦ
28tok Simeon ham i armene sine, priste Gud og sa:
καὶ αὐτὸς ἐδέξατο αὐτὸ εἰς τὰς ⸀ἀγκάλας καὶ εὐλόγησεν τὸν θεὸν καὶ εἶπεν·
29«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet.
Νῦν ἀπολύεις τὸν δοῦλόν σου, δέσποτα, κατὰ τὸ ῥῆμά σου ἐν εἰρήνῃ·
30For mine øyne har sett din frelse,
ὅτι εἶδον οἱ ὀφθαλμοί μου τὸ σωτήριόν σου
31som du har beredt for alle folks åsyn,
ὃ ἡτοίμασας κατὰ πρόσωπον πάντων τῶν λαῶν,
32et lys til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel.»
φῶς εἰς ἀποκάλυψιν ἐθνῶν καὶ δόξαν λαοῦ σου Ἰσραήλ.
33Hans far og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
καὶ ἦν ⸂ὁ πατὴρ αὐτοῦ⸃ καὶ ἡ ⸀μήτηρ θαυμάζοντες ἐπὶ τοῖς λαλουμένοις περὶ αὐτοῦ.
34Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, dette barnet er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt
καὶ εὐλόγησεν αὐτοὺς Συμεὼν καὶ εἶπεν πρὸς Μαριὰμ τὴν μητέρα αὐτοῦ· Ἰδοὺ οὗτος κεῖται εἰς πτῶσιν καὶ ἀνάστασιν πολλῶν ἐν τῷ Ἰσραὴλ καὶ εἰς σημεῖον ἀντιλεγόμενον,
35– ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd – for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.»
καὶ σοῦ ⸀δὲ αὐτῆς τὴν ψυχὴν διελεύσεται ῥομφαία, ὅπως ἂν ἀποκαλυφθῶσιν ἐκ πολλῶν καρδιῶν διαλογισμοί.
36Det var også en profetinne der, Anna, datter av Fanuel, av Asjers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun vært gift i sju år.
Καὶ ἦν Ἅννα προφῆτις, θυγάτηρ Φανουήλ, ἐκ φυλῆς Ἀσήρ (αὕτη προβεβηκυῖα ἐν ἡμέραις πολλαῖς, ζήσασα ⸂μετὰ ἀνδρὸς ἔτη⸃ ἑπτὰ ἀπὸ τῆς παρθενίας αὐτῆς,
37Siden hadde hun levd som enke til hun nå var åttifire år gammel. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
καὶ αὐτὴ χήρα ⸀ἕως ἐτῶν ὀγδοήκοντα τεσσάρων,) ἣ οὐκ ⸀ἀφίστατο τοῦ ἱεροῦ νηστείαις καὶ δεήσεσιν λατρεύουσα νύκτα καὶ ἡμέραν.
38I samme stund kom hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
⸀καὶ αὐτῇ τῇ ὥρᾳ ἐπιστᾶσα ἀνθωμολογεῖτο τῷ ⸀θεῷ καὶ ἐλάλει περὶ αὐτοῦ πᾶσιν τοῖς προσδεχομένοις ⸀λύτρωσιν Ἰερουσαλήμ.