Soldatenes håning av Jesus

«Pretoriet» er en fornorsket form av det latinske 'praetorium' (gresk πραιτώριον), som betegner landshøvdingens offisielle residens og hovedkvarter. Alternativet «borgen» er en mer forklarende oversettelse, mens «pretoriet» er det etablerte bibelordet. «Vaktstyrken» gjengir gresk σπεῖρα (speira), som teknisk sett betegner en romersk kohorte (normalt 600 soldater, men i praksis kunne det variere). Noen oversettelser bruker «kohorten» eller «avdelingen», men «vaktstyrken» kommuniserer godt på moderne norsk og unngår militærteknisk sjargong.

Gresk σπεῖρα (speira) er et lånord som tilsvarer det latinske 'cohors'. En full kohorte besto av ca. 480–600 soldater, men uttrykket ὅλην τὴν σπεῖραν ('hele kohorten') kan innebære en viss hyperbol, eller det kan referere til den delen av kohorten som var stasjonert i Jerusalem på dette tidspunktet. Verbet συνήγαγον ('samlet sammen') med preposisjonen ἐπʼ αὐτόν ('mot/over ham') har en undertone av fiendtlighet – de samlet seg mot ham.

Pretoriet i Jerusalem var sannsynligvis enten Herodes' palass på vestsiden av byen eller Antoniaborgen nordvest for tempelet. Begge har blitt foreslått som Pilatus' residens under de jødiske høytidene. At hele kohorten ble samlet, understreker den offentlige ydmykelsen av Jesus – dette var ikke en privat hendelse, men et skuespill foran en stor militær forsamling.

Soldatenes samling rundt Jesus og den påfølgende spottingen (vv. 28–31) har blitt forstått teologisk som en ironisk proklamasjon av Jesu kongeverdighet. Den ydmykelsen de mente å påføre ham, ble i kristen tradisjon sett som en utilsiktet bekreftelse av hans sanne kongedømme.

Det greske verbet ἐκδύσαντες betyr «kledde av», og χλαμύδα κοκκίνην («skarlagenrød kappe») er oversatt direkte. Verbet περιέθηκαν betyr egentlig «la rundt» eller «satte på», men «hengte … på» er et naturlig norsk uttrykk for å beskrive at de kastet en kappe over skuldrene hans. Alternativt kunne man skrive «la en skarlagenrød kappe om ham» eller «kledde ham i en skarlagenrød kappe».

Χλαμύς (chlamys) var en kort militærkappe brukt av romerske soldater og offiserer. Adjektivet κοκκίνη (kokkine, «skarlagenrød») kommer fra κόκκος, som opprinnelig betegnet et skjoldlusfargestoff. Markus (15,17) bruker i stedet πορφύρα («purpur»), noe som gjenspeiler at rød og purpur ble brukt om hverandre i antikken, siden begge var assosiert med kongelig verdighet.

Kappen som soldatene la på Jesus var sannsynligvis en rød militærkappe (paludamentum eller sagum) som skulle etterligne en kongelig purpurkappe. Handlingen var en del av en hånlig parodi på kongelig innsettelse, der Jesus ble spottet som «jødenes konge». At Matteus bruker «skarlagenrød» mens Markus bruker «purpur» utgjør ingen reell motsetning, da fargene overlappet i antikkens fargeterminologi.

Spottscenen har teologisk dybde: Soldatene mente å håne Jesus, men evangelisten viser ironisk at Jesus faktisk er den sanne kongen. Avkledningen og påkledningen med den falske kongekappen peker både mot Jesu fornedrelse og hans virkelige kongeverdighet — et gjennomgående tema i lidelseshistorien.

Noen håndskrifter har ἐνδύσαντες («kledde ham i») i stedet for ἐκδύσαντες («kledde av ham»), men den best bevarte lesemåten er ἐκδύσαντες, som er støttet av de fleste og eldste manuskriptene. Videre finnes det en tekstkritisk variant der noen vitner har περιέθηκαν mens andre har ἐνέδυσαν, men hovedlesemåten med περιέθηκαν er godt attestert.

Oversettelsen følger den greske teksten nøye. «στέφανον ἐξ ἀκανθῶν» er gjengitt som «en krone av torner», som er den tradisjonelle norske oversettelsen. «κάλαμον» er oversatt «rør» (et sivaktig rør), noe som er vanlig i norske bibeloversettelser. «γονυπετήσαντες» (falt på kne) og «ἐνέπαιξαν» (hånte/spottet) er gjengitt naturlig. Verbet «gav» (rettskrivning «gav» vs. «ga») er akseptabelt bokmål, men «ga» er den mer moderne formen. «Vær hilset» gjengir det greske «Χαῖρε», som var en vanlig hilsen. Alternativt kunne man oversatt «Hell deg» for å gjenspeile den ironiske kongehilsenen bedre.

«στέφανον» (stefanon) betyr 'krans' eller 'krone' – opprinnelig brukt om seierskranser i gresk kultur, ikke en kongekrone (διάδημα/diadema). Her er det en parodi på en kongekrone. «ἀκανθῶν» (akanthōn) refererer til tornebusker, men det er usikkert hvilken planteart som menes. «κάλαμον» betyr 'rør' eller 'siv' og fungerer som en parodisk versjon av et kongelig septer. «γονυπετήσαντες» er sammensatt av «γόνυ» (kne) og «πίπτω» (falle), altså 'falle på kne'. «Χαῖρε» er den vanlige greske hilsenen ('gled deg'), som her brukes i en hånende parodi på en kongelig hyllest.

Hele scenen er en parodisk kongeinnsettelse: tornekronen parodierer en kongekrone, røret parodierer et septer, den skarlagenrøde kappen (v. 28) parodierer en kongekappe, og knefallet med hilsenen parodierer underdanig hyllest. Ironisk nok bekrefter soldatenes spott nettopp den sannheten evangelisten vil formidle: Jesus er virkelig jødenes konge, men hans kongedømme er av en radikalt annen karakter enn det verdslige.

Romerske soldater var kjent for brutal humor overfor fanger. Parodiske kroningsscener er belagt i antikke kilder. Hilsenen «Χαῖρε, βασιλεῦ τῶν Ἰουδαίων» speiler den romerske hilsenen «Ave, Caesar» – en bevisst hånlig parallell. Tornekronen var trolig laget av en lokal tornebusk, muligens Ziziphus spina-christi (kristtorn) eller Paliurus spina-christi.

Noen håndskrifter har «τὴν κεφαλὴν» (akkusativ) i stedet for «τῆς κεφαλῆς» (genitiv) etter «ἐπί». Betydningen er den samme. Enkelte manuskripter har også «ὁ βασιλεύς» (nominativ med artikkel) i stedet for vokativformen «βασιλεῦ». Dessuten har noen vitner «ἐνέπαιζον» (imperfektum, vedvarende handling) i stedet for «ἐνέπαιξαν» (aorist).

Verset leses som en del av lidelseshistorien (Pasjon) i Den stille uke, særlig på langfredag. Det er sentralt i korsveiandakten og i mange liturgiske fremstillinger av Jesu lidelse.

Den norske oversettelsen gjengir det greske kort og konsist. «ἐμπτύσαντες εἰς αὐτόν» er gjengitt «spyttet på ham», «ἔλαβον τὸν κάλαμον» som «tok røret» (det samme røret som ble nevnt i vers 29), og «ἔτυπτον εἰς τὴν κεφαλὴν αὐτοῦ» som «slo ham i hodet». Imperfektum-formen ἔτυπτον indikerer gjentatt handling ('slo ham gang på gang'), noe som ikke kommer eksplisitt fram i den norske oversettelsen. Et alternativ kunne vært «slo ham i hodet gang etter gang» eller «slo ham gjentatte ganger i hodet», men den valgte formuleringen er naturlig og konsis på norsk.

Verbet ἔτυπτον er i imperfektum, som i gresk uttrykker pågående eller gjentatt handling. Dette betyr at soldatene slo Jesus i hodet gjentatte ganger, ikke bare én gang. De andre verbene (ἐμπτύσαντες, ἔλαβον) er aorist, altså punktuelle handlinger, mens selve slåingen beskrives som vedvarende. Verbet τύπτω betyr å slå eller treffe, og brukes her med preposisjonen εἰς som angir retning/mål.

Spyttingen og slagene med røret er en del av den systematiske fornedrelsen av Jesus. Spytting var i antikken et uttrykk for den dypeste forakt. At soldatene bruker det samme røret (κάλαμος) som de hadde gitt ham som en parodi på et kongelig septer, understreker den hånlige naturen i mishandlingen — hans «septer» brukes som et slagvåpen. Denne scenen oppfyller profetien i Jesaja 50:6 om Herrens lidende tjener.

I romersk militærkultur var slik behandling av en dømt fange ikke uvanlig, særlig overfor dem som var anklaget for opprør eller hadde kongelige pretensjoner. Spytting i ansiktet var en alvorlig ærekrenkelse i hele Midtøsten. Røret (κάλαμος) var sannsynligvis et siv eller en tynn stokk, brukt som hånlig imitasjon av et kongelig septer.

Oversettelsen gjengir den greske teksten nøyaktig og naturlig på norsk. «χλαμύδα» (kappen, dvs. soldatkappen/den skarlagensrøde kappen) oversettes med «kappen», og «τὰ ἱμάτια αὐτοῦ» med «hans egne klær». Tillegget «egne» er ikke eksplisitt i grunnteksten, men er en naturlig norsk presisering som tydeliggjør kontrasten mellom spottkappen og Jesu egne klær. Alternativt kunne man skrive «klærne hans» uten «egne». «ἀπήγαγον» er gjengitt med «førte de ham bort», og formålskonstruksjonen «εἰς τὸ σταυρῶσαι» er godt gjengitt med «for å korsfeste ham».

Verbet «ἐνέπαιξαν» (aorist av ἐμπαίζω) betyr å håne, spotte eller drive gjøn med, og har konnotasjon av fysisk og verbal ydmykelse. «ἐξέδυσαν» (kle av) og «ἐνέδυσαν» (kle på) danner et kontrastpar med prefiksene ἐκ- (ut/av) og ἐν- (i/på). «χλαμύς» er en kort militærkappe, forskjellig fra det vanlige «ἱμάτιον» (ytterplagg/klesdrakt).

At Jesus ble kledd tilbake i sine egne klær etter spottingen markerer overgangen fra håningsscenen til selve korsfestelsesferden. Det at soldatene kler ham av og på understreker hans totale underkastelse og maktesløshet i menneskelig forstand, samtidig som evangelisten viser at dette skjer etter Guds plan (jf. «εἰς τὸ σταυρῶσαι» — formålet er klart).

Den skarlagensrøde kappen (χλαμύς) var en del av romerske soldaters utrustning. At de kledde Jesus i denne var en parodi på kongelig purpur, i tråd med spottingen av hans påståtte kongeverdighet. Romersk henrettelsespraksis krevde at den dømte ble ført offentlig gjennom gatene til retterstedet.