Moses
Moses blir harm på Elasar og Itamar om syndofferet
Moses gir Aron og hans gjenlevende sønner instrukser om å spise grødeofferet og fredsofrenes deler på hellig sted. Da Moses oppdager at syndofferbukken er brent opp i stedet for spist, blir han harm på Elasar og Itamar. Aron forklarer at det ikke ville vært rett å spise syndofferet på en dag preget av slik sorg, og Moses godtar forklaringen.
3. Mosebok 10,12-20
12Moses sa til Aron og til hans gjenlevende sønner Elasar og Itamar: «Ta grødeofferet som er igjen av Herrens ildoffer, og spis det usyret ved alteret, for det er høyhellig.
וַיְדַבֵּ֨ר מֹשֶׁ֜ה אֶֽל־אַהֲרֹ֗ן וְאֶ֣ל אֶ֠לְעָזָר וְאֶל־אִ֨יתָמָ֥ר ׀ בָּנָיו֮ הַנּֽוֹתָרִים֒ קְח֣וּ אֶת־הַמִּנְחָ֗ה הַנּוֹתֶ֙רֶת֙ מֵאִשֵּׁ֣י יְהוָ֔ה וְאִכְל֥וּהָ מַצּ֖וֹת אֵ֣צֶל הַמִּזְבֵּ֑חַ כִּ֛י קֹ֥דֶשׁ קָֽדָשִׁ֖ים הִֽוא׃
13Dere skal spise det på et hellig sted, for det er din og dine sønners rettmessige del av Herrens ildoffer. For slik er jeg blitt påbudt.
וַאֲכַלְתֶּ֤ם אֹתָהּ֙ בְּמָק֣וֹם קָדֹ֔שׁ כִּ֣י חָקְךָ֤ וְחָק־בָּנֶ֙יךָ֙ הִ֔וא מֵאִשֵּׁ֖י יְהוָ֑ה כִּי־כֵ֖ן צֻוֵּֽיתִי׃
14Svingningsbrystet og løftebogen skal dere spise på et rent sted, du og dine sønner og døtre sammen med deg. De er gitt som din og dine sønners rettmessige del av fredsofrene fra Israels barn.
וְאֵת֩ חֲזֵ֨ה הַתְּנוּפָ֜ה וְאֵ֣ת ׀ שׁ֣וֹק הַתְּרוּמָ֗ה תֹּֽאכְלוּ֙ בְּמָק֣וֹם טָה֔וֹר אַתָּ֕ה וּבָנֶ֥יךָ וּבְנֹתֶ֖יךָ אִתָּ֑ךְ כִּֽי־חָקְךָ֤ וְחָק־בָּנֶ֙יךָ֙ נִתְּנ֔וּ מִזִּבְחֵ֥י שַׁלְמֵ֖י בְּנֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃
15Løftebogen og svingningsbrystet skal de bringe sammen med fettstykkenes ildoffer for å svinge det som svingningsoffer for Herrens ansikt. Det skal tilhøre deg og dine sønner som en evig rettighet, slik Herren har påbudt.»
שׁ֣וֹק הַתְּרוּמָ֞ה וַחֲזֵ֣ה הַתְּנוּפָ֗ה עַ֣ל אִשֵּׁ֤י הַחֲלָבִים֙ יָבִ֔יאוּ לְהָנִ֥יף תְּנוּפָ֖ה לִפְנֵ֣י יְהוָ֑ה וְהָיָ֨ה לְךָ֜ וּלְבָנֶ֤יךָ אִתְּךָ֙ לְחָק־עוֹלָ֔ם כַּאֲשֶׁ֖ר צִוָּ֥ה יְהוָֽה׃
16Moses lette nøye etter syndofferbukken, og se, den var brent opp. Da ble han harm på Elasar og Itamar, Arons gjenlevende sønner, og sa:
וְאֵ֣ת ׀ שְׂעִ֣יר הַֽחַטָּ֗את דָּרֹ֥שׁ דָּרַ֛שׁ מֹשֶׁ֖ה וְהִנֵּ֣ה שֹׂרָ֑ף וַ֠יִּקְצֹף עַל־אֶלְעָזָ֤ר וְעַל־אִֽיתָמָר֙ בְּנֵ֣י אַהֲרֹ֔ן הַנּוֹתָרִ֖ם לֵאמֹֽר׃
17«Hvorfor spiste dere ikke syndofferet på det hellige stedet? Det er jo høyhellig, og det er gitt dere for at dere skal bære menighetens skyld og gjøre soning for dem for Herrens ansikt.
מַדּ֗וּעַ לֹֽא־אֲכַלְתֶּ֤ם אֶת־הַֽחַטָּאת֙ בִּמְק֣וֹם הַקֹּ֔דֶשׁ כִּ֛י קֹ֥דֶשׁ קָֽדָשִׁ֖ים הִ֑וא וְאֹתָ֣הּ ׀ נָתַ֣ן לָכֶ֗ם לָשֵׂאת֙ אֶת־עֲוֺ֣ן הָעֵדָ֔ה לְכַפֵּ֥ר עֲלֵיהֶ֖ם לִפְנֵ֥י יְהוָֽה׃
18Se, blodet ble ikke båret inn i det indre av helligdommen. Dere skulle visselig ha spist det på det hellige stedet, slik jeg påbød dere.»
הֵ֚ן לֹא־הוּבָ֣א אֶת־דָּמָ֔הּ אֶל־הַקֹּ֖דֶשׁ פְּנִ֑ימָה אָכ֨וֹל תֹּאכְל֥וּ אֹתָ֛הּ בַּקֹּ֖דֶשׁ כַּאֲשֶׁ֥ר צִוֵּֽיתִי׃
19Aron sa til Moses: «Se, i dag har de båret frem sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slikt har rammet meg. Om jeg hadde spist syndofferet i dag, ville det da vært godt i Herrens øyne?»
וַיְדַבֵּ֨ר אַהֲרֹ֜ן אֶל־מֹשֶׁ֗ה הֵ֣ן הַ֠יּוֹם הִקְרִ֨יבוּ אֶת־חַטָּאתָ֤ם וְאֶת־עֹֽלָתָם֙ לִפְנֵ֣י יְהוָ֔ה וַתִּקְרֶ֥אנָה אֹתִ֖י כָּאֵ֑לֶּה וְאָכַ֤לְתִּי חַטָּאת֙ הַיּ֔וֹם הַיִּיטַ֖ב בְּעֵינֵ֥י יְהוָֽה׃
20Da Moses hørte dette, syntes han det var rett.
וַיִּשְׁמַ֣ע מֹשֶׁ֔ה וַיִּיטַ֖ב בְּעֵינָֽיו׃ פ