Moses
Svogerloven og sandalen
En lovbestemmelse om svogerekteskap: Når en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken slik at den førstefødte sønnen kan bære den avdødes navn. Nekter svogeren, skal enken gå til de eldste i byporten. Der drar hun sandalen av foten hans, spytter ham i ansiktet og sier at slik skal det gjøres med den som ikke vil bygge opp sin brors hus. Hans slekt skal kalles «huset til ham som fikk sandalen dratt av».
5. Mosebok 25,5-10
5Når brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha en sønn, skal ikke den avdødes kone bli gitt til en fremmed mann utenfor familien. Hennes svoger skal gå inn til henne og ta henne til kone og oppfylle svogerens plikt.
כִּֽי־יֵשְׁב֨וּ אַחִ֜ים יַחְדָּ֗ו וּמֵ֨ת אַחַ֤ד מֵהֶם֙ וּבֵ֣ן אֵֽין־ל֔וֹ לֹֽא־תִהְיֶ֧ה אֵֽשֶׁת־הַמֵּ֛ת הַח֖וּצָה לְאִ֣ישׁ זָ֑ר יְבָמָהּ֙ יָבֹ֣א עָלֶ֔יהָ וּלְקָחָ֥הּ ל֛וֹ לְאִשָּׁ֖ה וְיִבְּמָֽהּ׃
6Den førstefødte sønnen hun føder, skal bære den avdøde brorens navn, så hans navn ikke blir utslettet fra Israel.
וְהָיָ֗ה הַבְּכוֹר֙ אֲשֶׁ֣ר תֵּלֵ֔ד יָק֕וּם עַל־שֵׁ֥ם אָחִ֖יו הַמֵּ֑ת וְלֹֽא־יִמָּחֶ֥ה שְׁמ֖וֹ מִיִּשְׂרָאֵֽל׃
7Men hvis mannen ikke vil ta sin svigerinne til ekte, skal hun gå opp til byporten, til de eldste, og si: «Min svoger nekter å reise opp et navn for sin bror i Israel. Han vil ikke oppfylle svogerens plikt mot meg.»
וְאִם־לֹ֤א יַחְפֹּץ֙ הָאִ֔ישׁ לָקַ֖חַת אֶת־יְבִמְתּ֑וֹ וְעָלְתָה֩ יְבִמְתּ֨וֹ הַשַּׁ֜עְרָה אֶל־הַזְּקֵנִ֗ים וְאָֽמְרָה֙ מֵאֵ֨ין יְבָמִ֜י לְהָקִ֨ים לְאָחִ֥יו שֵׁם֙ בְּיִשְׂרָאֵ֔ל לֹ֥א אָבָ֖ה יַבְּמִֽי׃
8Da skal de eldste i byen hans kalle ham inn og tale til ham. Hvis han står fast og sier: «Jeg vil ikke ha henne»,
וְקָֽרְאוּ־ל֥וֹ זִקְנֵי־עִיר֖וֹ וְדִבְּר֣וּ אֵלָ֑יו וְעָמַ֣ד וְאָמַ֔ר לֹ֥א חָפַ֖צְתִּי לְקַחְתָּֽהּ׃
9da skal hans svigerinne gå bort til ham for de eldstes øyne, dra sandalen av foten hans, spytte ham i ansiktet og si: «Slik skal det gjøres med den mannen som ikke vil bygge opp sin brors hus.»
וְנִגְּשָׁ֨ה יְבִמְתּ֣וֹ אֵלָיו֮ לְעֵינֵ֣י הַזְּקֵנִים֒ וְחָלְצָ֤ה נַעֲלוֹ֙ מֵעַ֣ל רַגְל֔וֹ וְיָרְקָ֖ה בְּפָנָ֑יו וְעָֽנְתָה֙ וְאָ֣מְרָ֔ה כָּ֚כָה יֵעָשֶׂ֣ה לָאִ֔ישׁ אֲשֶׁ֥ר לֹא־יִבְנֶ֖ה אֶת־בֵּ֥ית אָחִֽיו
10Og hans slekt skal i Israel kalles «huset til ham som fikk sandalen dratt av».
וְנִקְרָ֥א שְׁמ֖וֹ בְּיִשְׂרָאֵ֑ל בֵּ֖ית חֲל֥וּץ הַנָּֽעַל׃ ס