Urkirken

Urkirkens bønn og fellesskap

Etter løslatelsen samler de troende seg og ber til Gud, og siterer Salme 2 om folkenes opprør mot Herrens Salvede. Da de har bedt, skjelver stedet, og alle blir fylt av Den hellige ånd og taler Guds ord med frimodighet. De troende er ett i hjerte og sjel, har alt felles og deler ut etter behov. Josef, som apostlene kalte Barnabas (oppmuntringens sønn), selger en åker og legger pengene ved apostlenes føtter.

Apostlenes gjerninger 4,23-37

23Da de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt som oversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
Ἀπολυθέντες δὲ ἦλθον πρὸς τοὺς ἰδίους καὶ ἀπήγγειλαν ὅσα πρὸς αὐτοὺς οἱ ἀρχιερεῖς καὶ οἱ πρεσβύτεροι εἶπαν.
24Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: «Suverene Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
οἱ δὲ ἀκούσαντες ὁμοθυμαδὸν ἦραν φωνὴν πρὸς τὸν θεὸν καὶ εἶπαν· Δέσποτα, ⸀σὺ ὁ ποιήσας τὸν οὐρανὸν καὶ τὴν γῆν καὶ τὴν θάλασσαν καὶ πάντα τὰ ἐν αὐτοῖς,
25du som ved Den hellige ånd, gjennom din tjener, vår far Davids munn, har sagt: 'Hvorfor raste hedningene, og hvorfor la folkene tomme planer?
ὁ ⸂τοῦ πατρὸς ἡμῶν⸃ διὰ ⸂πνεύματος ἁγίου⸃ στόματος Δαυὶδ παιδός σου εἰπών· Ἱνατί ἐφρύαξαν ἔθνη καὶ λαοὶ ἐμελέτησαν κενά;
26Jordens konger stilte seg opp, og herskerne samlet seg sammen mot Herren og mot hans Salvede.'
παρέστησαν οἱ βασιλεῖς τῆς γῆς καὶ οἱ ἄρχοντες συνήχθησαν ἐπὶ τὸ αὐτὸ κατὰ τοῦ κυρίου καὶ κατὰ τοῦ χριστοῦ αὐτοῦ.
27For i sannhet samlet de seg i denne byen mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet – både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningefolk og Israels folk –
συνήχθησαν γὰρ ἐπʼ ἀληθείας ⸂ἐν τῇ πόλει ταύτῃ⸃ ἐπὶ τὸν ἅγιον παῖδά σου Ἰησοῦν, ὃν ἔχρισας, Ἡρῴδης τε καὶ Πόντιος Πιλᾶτος σὺν ἔθνεσιν καὶ λαοῖς Ἰσραήλ,
28for å gjøre det som din hånd og din vilje forut hadde bestemt skulle skje.
ποιῆσαι ὅσα ἡ χείρ σου καὶ ἡ ⸀βουλὴ προώρισεν γενέσθαι.
29Og nå, Herre, se til deres trusler og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
καὶ τὰ νῦν, κύριε, ἔπιδε ἐπὶ τὰς ἀπειλὰς αὐτῶν καὶ δὸς τοῖς δούλοις σου μετὰ παρρησίας πάσης λαλεῖν τὸν λόγον σου,
30idet du rekker ut din hånd til helbredelse, og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn.»
ἐν τῷ τὴν χεῖρά ⸀σου ἐκτείνειν σε εἰς ἴασιν καὶ σημεῖα καὶ τέρατα γίνεσθαι διὰ τοῦ ὀνόματος τοῦ ἁγίου παιδός σου Ἰησοῦ.
31Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt med Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
καὶ δεηθέντων αὐτῶν ἐσαλεύθη ὁ τόπος ἐν ᾧ ἦσαν συνηγμένοι, καὶ ἐπλήσθησαν ἅπαντες ⸂τοῦ ἁγίου πνεύματος⸃, καὶ ἐλάλουν τὸν λόγον τοῦ θεοῦ μετὰ παρρησίας.
32Mengden av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sjel. Ingen sa at noe av det han eide var hans eget, men de hadde alt felles.
Τοῦ δὲ πλήθους τῶν πιστευσάντων ἦν ⸀καρδία καὶ ⸀ψυχὴ μία, καὶ οὐδὲ εἷς τι τῶν ὑπαρχόντων ⸀αὐτῷ ἔλεγεν ἴδιον εἶναι, ἀλλʼ ἦν αὐτοῖς ⸀πάντα κοινά.
33Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
καὶ ⸂δυνάμει μεγάλῃ⸃ ἀπεδίδουν τὸ μαρτύριον οἱ ἀπόστολοι ⸂τῆς ἀναστάσεως τοῦ κυρίου Ἰησοῦ⸃, χάρις τε μεγάλη ἦν ἐπὶ πάντας αὐτούς.
34Det var heller ingen blant dem som led nød, for alle som eide jordstykker eller hus, solgte dem og bar fram inntektene
οὐδὲ γὰρ ἐνδεής τις ⸀ἦν ἐν αὐτοῖς· ὅσοι γὰρ κτήτορες χωρίων ἢ οἰκιῶν ὑπῆρχον, πωλοῦντες ἔφερον τὰς τιμὰς τῶν πιπρασκομένων
35og la dem ved apostlenes føtter. Det ble delt ut til enhver etter som noen hadde behov.
καὶ ἐτίθουν παρὰ τοὺς πόδας τῶν ἀποστόλων· διεδίδετο δὲ ἑκάστῳ καθότι ἄν τις χρείαν εἶχεν.
36Josef, som av apostlene ble kalt Barnabas – det betyr oppmuntringens sønn – en levitt fra Kypros,
⸀Ἰωσὴφ δὲ ὁ ἐπικληθεὶς Βαρναβᾶς ἀπὸ τῶν ἀποστόλων, ὅ ἐστιν μεθερμηνευόμενον υἱὸς παρακλήσεως, Λευίτης, Κύπριος τῷ γένει,
37solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem ved apostlenes føtter.
ὑπάρχοντος αὐτῷ ἀγροῦ πωλήσας ἤνεγκεν τὸ χρῆμα καὶ ἔθηκεν ⸀παρὰ τοὺς πόδας τῶν ἀποστόλων.