Vaktene bestikkes ved graven

Oversettelsen følger originalen tett. «Πορευομένων δὲ αὐτῶν» (mens de var på vei) refererer til kvinnene fra forrige vers. «τινες τῆς κουστωδίας» er gjengitt «noen av vaktstyrken», som er naturlig og presist. «ἀπήγγειλαν τοῖς ἀρχιερεῦσιν ἅπαντα τὰ γενόμενα» er gjengitt «fortalte overprestene alt som hadde skjedd», noe som dekker hele uttrykket godt. Et alternativ kunne vært «rapporterte til» i stedet for «fortalte», men «fortalte» er mer naturlig norsk.

Det greske «κουστωδίας» (koustodias) er et lånord fra latin «custodia», som betegner en vaktstyrke. Matteus bruker dette latinske lånordet (jf. Matt 27:65–66) i stedet for et rent gresk ord, noe som gjenspeiler den romerske militære konteksten. «ἅπαντα» er en forsterket form av «πάντα» og understreker at de rapporterte absolutt alt.

Denne vaktstyrken ble utplassert etter overprestenes og fariseernes anmodning til Pilatus (Matt 27:62–66). Det var trolig romerske soldater, noe som gjør det bemerkelsesverdig at de rapporterte til overprestene snarere enn til Pilatus. Dette kan indikere at vakten var underlagt overprestenes kommando, eller at soldatene visste at saken primært angikk det jødiske lederskapet. Situasjonen setter scenen for bestikkelseshistorien som følger.

Narrativt skaper dette verset en dramatisk kontrast: Samtidig som kvinnene bærer oppstandelsesbudskapet til disiplene, bærer vaktene det samme budskapet til Jesu motstandere. De to gruppene responderer helt forskjellig på den samme hendelsen – den ene med tro og den andre med forsøk på å undertrykke sannheten.

«Disse» i den nåværende oversettelsen refererer tilbake til overprestene fra vers 11. En alternativ løsning er å eksplisitt navngi «overprestene» som subjekt for klarhetens skyld. Det greske partisippet συναχθέντες (etter å ha samlet seg) og συμβούλιόν τε λαβόντες (og etter å ha holdt råd) er begge aorist partisipper som beskriver handlinger forut for hovedverbet ἔδωκαν (ga). Den norske oversettelsen gjengir disse som sideordnede ledd med «og», noe som er idiomatisk på norsk.

Uttrykket συμβούλιόν λαβόντες (bokstavelig «å ta råd/rådslaging») er et semi-teknisk uttrykk som betegner en formell rådslaging eller beslutningsprosess. ἀργύρια ἱκανά betyr bokstavelig «tilstrekkelige sølvmynter», men i konteksten innebærer det en betydelig sum – nok til å bestikke soldatene. «En stor sum penger» er en god gjengivelse av denne pragmatiske betydningen.

Denne scenen viser den jødiske ledelsens forsøk på å undertrykke vitnesbyrdet om oppstandelsen gjennom bestikkelse. Det er teologisk betydningsfullt at Matteus inkluderer denne beretningen, da den implisitt bekrefter at graven faktisk var tom – selv motstanderne av den kristne bevegelsen bekreftet dette, men forsøkte å forklare det bort. Hendelsen viser også en parallell til Judas' sølvpenger (Matt 26:15).

De eldste (πρεσβύτεροι) var medlemmer av Sanhedrin, det jødiske styringsrådet. Sammen med overprestene utgjorde de den religiøse og politiske eliten i Jerusalem. At de holder et formelt rådsmøte for å håndtere situasjonen, viser at oppstandelsesberetningen ble oppfattet som en alvorlig trussel mot deres autoritet.

Participformen λέγοντες («idet de sa») knytter dette verset grammatisk til vers 12. Oversettelsen «De sa» gjør verset mer selvstendig og lettlest på norsk, selv om det greske uttrykket er en fortsettelse. Alternativt kunne man skrive «og sa» for å bevare den syntaktiske koblingen, men dette ble vurdert som mindre klart ved selvstendig lesning.

Det greske verbet ἔκλεψαν (aorist av κλέπτω, «å stjele») er opphav til det norske lånordet «kleptomani». Uttrykket ἡμῶν κοιμωμένων er en genitiv absolutt-konstruksjon som betyr «mens vi sov», og fungerer som en tidsbestemmelse.

Soldatenes oppdrag var å lyve om oppstandelsen. Dette verset viser at de religiøse lederne var klar over den tomme graven, men valgte å fabrikkere en alternativ forklaring. Historisk sett ble denne «stjålet-kroppen»-teorien et tidlig jødisk motargument mot den kristne oppstandelsespåstanden, noe som Justin Martyr også refererer til i sin Dialog med Tryfo (kap. 108).

Romerske soldater som sovnet på vakt risikerte alvorlig straff, inkludert henrettelse. At overprestene tilbød å beskytte soldatene overfor landshøvdingen (vers 14) viser hvor alvorlig situasjonen var. Løgnen om at de sov var i seg selv en potensielt farlig innrømmelse for vaktene.

Noen manuskripter har mindre variasjoner i ordstilling, men innholdet i dette verset er godt bevitnet og tekstkritisk stabilt på tvers av de viktigste håndskriftene.

Det greske uttrykket «ἀκουσθῇ τοῦτο ἐπὶ τοῦ ἡγεμόνος» er gjengitt med den norske idiomen «komme landshøvdingen for øre», som fanger betydningen godt. Alternativt kunne man oversatt mer direkte: «og dersom dette blir hørt av landshøvdingen». «πείσομεν» kan bety både «overbevise» og «berolige/tilfredsstille», og her er «overbevise» valgt for å tydeliggjøre at det dreier seg om å påvirke landshøvdingen. «ἀμερίμνους ποιήσομεν» betyr bokstavelig «gjøre dere fri for bekymring», og er gjengitt som «sørge for at dere ikke får noe å frykte», noe som er noe friere men godt dekkende.

«ἡγεμών» (hēgemōn) er det greske ordet for en romersk stattholderembetsmann, her brukt om Pontius Pilatus. Det norske «landshøvding» er tradisjonelt brukt i norske bibeloversettelser for denne tittelen. Noen nyere oversettelser bruker «guvernøren» eller «stattholder».

Konteksten er at yppersteprestene bestikker vaktene for å spre en løgnaktig forklaring på den tomme graven. Løftet om å «overbevise» (πείσομεν) landshøvdingen innebærer sannsynligvis ytterligere bestikkelse eller politisk påvirkning. Dette viser hvordan de religiøse lederne var villige til å bruke korrupte midler for å undertrykke budskapet om oppstandelsen.

Noen manuskripter har «ἐπὶ τοῦ ἡγεμόνος» mens andre har «ὑπὸ τοῦ ἡγεμόνος». Begge preposisjonene gir lignende mening her — at saken blir kjent for/av landshøvdingen. Det kritiske apparatet markerer en variant ved ἐπὶ, men den best bevitne lesemåten er ἐπί.

Teologisk sett er dette verset del av Matteus' forsvar for oppstandelsens historisitet. Ved å inkludere yppersteprestenes konspirasjon viser Matteus at selv Jesu motstandere erkjente at graven var tom — de forsøkte bare å forklare den bort. Dette fungerer som et indirekte vitnesbyrd om den tomme graven.

Gresk «λαβόντες τὰ ἀργύρια» er oversatt «tok imot pengene». «ἀργύρια» betyr egentlig sølvpenger/sølvmynter, men «pengene» er en naturlig og dekkende gjengivelse på moderne norsk. «ἐποίησαν ὡς ἐδιδάχθησαν» (ordrett: «gjorde som de ble undervist/instruert») er gjengitt med «gjorde som de ble fortalt», som er idiomatisk godt norsk. «Fortalt» er litt svakere enn «instruert», men formidler innholdet greit. «διεφημίσθη ὁ λόγος οὗτος» (ordrett: «dette ordet ble spredt vidt») er gjengitt med «dette ryktet har spredt seg», der «ryktet» fanger konnotasjonen av et ubekreftet budskap som spres, noe som passer konteksten godt. Alternativt kunne man skrevet «denne historien» eller «denne fortellingen».

Verbet «ἐδιδάχθησαν» (aorist passiv av «διδάσκω», å lære/undervise) er sterkere enn bare «fortalt» – det innebærer instruksjon eller opplæring. Soldatene ble aktivt instruert i hva de skulle si. «διεφημίσθη» (aorist passiv av «διαφημίζω») betyr å spre et rykte vidt og bredt; prefikset «δια-» understreker den vide spredningen.

Uttrykket «μέχρι τῆς σήμερον ἡμέρας» (helt til denne dag) er en viktig narrativ markør som viser at Matteus skriver for en samtid der denne fortellingen fremdeles er kjent. Det plasserer evangeliet i en kontekst der jødiske og kristne miljøer debatterte oppstandelsens virkelighet.

Verset reflekterer en tidlig kristen apologetisk situasjon: Matteus adresserer en jødisk motfortelling om at disiplene stjal Jesu kropp. At dette ryktet fortsatt sirkulerte «til denne dag» tyder på at evangeliet ble skrevet i en tid da denne kontroversen var levende, sannsynligvis mot slutten av det første århundret. Justin Martyr (ca. 150 e.Kr.) refererer også til denne fortellingen i sin Dialog med Tryfon.

Noen manuskripter har «τὸ ἀργύριον» (entall) i stedet for «τὰ ἀργύρια» (flertall). Forskjellen er minimal i betydning. De fleste kritiske utgaver leser flertall. Noen senere manuskripter har også tillegget «[ἡμέρας]» etter «σήμερον», men dette påvirker ikke betydningen nevneverdig.