Profetene
Ventetid, åndemaneri og mørkets dom
Profeten forsegler vitnesbyrdet blant disiplene og setter sitt håp til Herren som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus. Han advarer mot å søke råd hos åndemanere og spåmenn i stedet for Gud, og maner folket tilbake til loven og vitnesbyrdet. Han beskriver en framtid med sult, nød og tett mørke for dem som forbanner sin konge og sin Gud, men avslutter med løftet om at mørket ikke skal vare evig: i Sebulons og Naftalis land, hedningenes Galilea, skal ære komme i stedet for vanære Jesaja 8:16-23.
Jesaja 8,16-23
16Bind sammen vitnesbyrdet, forsegl læren blant mine disipler.
צ֖וֹר תְּעוּדָ֑ה חֲת֥וֹם תּוֹרָ֖ה בְּלִמֻּדָֽי׃
17Jeg vil vente på Herren, han som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil sette mitt håp til ham.
וְחִכִּ֙יתִי֙ לַיהוָ֔ה הַמַּסְתִּ֥יר פָּנָ֖יו מִבֵּ֣ית יַעֲקֹ֑ב וְקִוֵּ֖יתִֽי־לֽוֹ׃
18Se, her er jeg og barna som Herren har gitt meg. Vi er tegn og under i Israel fra Herren over hærskarene, han som bor på Sion-fjellet.
הִנֵּ֣ה אָנֹכִ֗י וְהַיְלָדִים֙ אֲשֶׁ֣ר נָֽתַן־לִ֣י יְהוָ֔ה לְאֹת֥וֹת וּלְמוֹפְתִ֖ים בְּיִשְׂרָאֵ֑ל מֵעִם֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת הַשֹּׁכֵ֖ן בְּהַ֥ר צִיּֽוֹן׃ ס
19Når de sier til dere: «Søk råd hos åndemanere og spåmenn som hvisker og mumler» – skal ikke et folk søke sin Gud? Skal man spørre de døde på vegne av de levende?
וְכִֽי־יֹאמְר֣וּ אֲלֵיכֶ֗ם דִּרְשׁ֤וּ אֶל־הָאֹבוֹת֙ וְאֶל־הַיִּדְּעֹנִ֔ים הַֽמְצַפְצְפִ֖ים וְהַמַּהְגִּ֑ים הֲלוֹא־עַם֙ אֶל־אֱלֹהָ֣יו יִדְרֹ֔שׁ בְּעַ֥ד הַחַיִּ֖ים אֶל־הַמֵּתִֽים׃
20Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis de ikke taler i samsvar med dette ord, er det fordi det ikke finnes noen morgenrøde for dem.
לְתוֹרָ֖ה וְלִתְעוּדָ֑ה אִם־לֹ֤א יֹֽאמְרוּ֙ כַּדָּבָ֣ר הַזֶּ֔ה אֲשֶׁ֥ר אֵֽין־ל֖וֹ שָֽׁחַר׃
21De skal vandre gjennom landet, hardt rammet og sultne. Når de sulter, skal de bli rasende og forbanne sin konge og sin Gud, og de skal vende ansiktet oppover.
וְעָ֥בַר בָּ֖הּ נִקְשֶׁ֣ה וְרָעֵ֑ב וְהָיָ֨ה כִֽי־יִרְעַ֜ב וְהִתְקַצַּ֗ף וְקִלֵּ֧ל בְּמַלְכּ֛וֹ וּבֵאלֹהָ֖יו וּפָנָ֥ה לְמָֽעְלָה׃
22Så skal de se ned mot jorden, og se, det er nød og mørke, angstens mulm, og de er støtt ut i det tette mørket.
וְאֶל־אֶ֖רֶץ יַבִּ֑יט וְהִנֵּ֨ה צָרָ֤ה וַחֲשֵׁכָה֙ מְע֣וּף צוּקָ֔ה וַאֲפֵלָ֖ה מְנֻדָּֽח׃
23Men det skal ikke alltid være mørke der det nå er trengsel. I den første tid førte han vanære over Sebulons land og Naftalis land, men i den siste tid skal han føre ære over veien ved havet, på den andre siden av Jordan, hedningenes Galilea.
כִּ֣י לֹ֣א מוּעָף֮ לַאֲשֶׁ֣ר מוּצָ֣ק לָהּ֒ כָּעֵ֣ת הָרִאשׁ֗וֹן הֵקַ֞ל אַ֤רְצָה זְבֻלוּן֙ וְאַ֣רְצָה נַפְתָּלִ֔י וְהָאַחֲר֖וֹן הִכְבִּ֑יד דֶּ֤רֶךְ הַיָּם֙ עֵ֣בֶר הַיַּרְדֵּ֔ן גְּלִ֖יל הַגּוֹיִֽם׃