Langfredag
Evangelium
Lidelsesberetningen
Matt 26,30-27,50
26:30Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 31Da sa Jesus til dem: «I denne natten skal dere alle falle fra på grunn av meg. For det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.» 32Men etter at jeg er reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» 33Peter tok til orde og sa: «Om så alle andre faller fra på grunn av deg, skal jeg aldri falle fra.» 34Jesus sa til ham: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natten, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» 35Peter sa til ham: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa alle disiplene. 36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han begynte å bli grepet av sorg og angst. 38Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.» 39Han gikk litt lenger frem, falt ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far, om det er mulig, la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 40Da han kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, og han sa til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time?» 41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.» 42Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, hvis dette ikke kan gå forbi uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.» 43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44Så lot han dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene. 45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sover dere fortsatt og hviler dere? Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender. 46Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.» 47Mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, fra overprestene og folkets eldste. 48Han som forrådte ham, hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, ham er det. Grip ham!» 49Straks gikk han bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» Og han kysset ham. 50Jesus sa til ham: «Venn, gjør det du er kommet for.» Da trådte de frem, la hånd på Jesus og grep ham. 51Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og dro sverdet sitt. Han slo til øversteprestens tjener og hogg av øret hans. 52Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet tilbake på plass! For alle som griper til sverd, skal falle for sverd.» 53Eller tror du ikke at jeg kan be min Far, og han vil straks sende meg mer enn tolv legioner engler? 54Men hvordan skal da Skriftene oppfylles, som sier at det må skje på denne måten?» 55I samme stund sa Jesus til folkemengden: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg i tempelet og underviste, og dere grep meg ikke.» 56Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skal bli oppfylt.» Da forlot alle disiplene ham og flyktet. 57De som hadde grepet Jesus, førte ham til øverstepresten Kaifas, der de skriftlærde og de eldste var samlet. 58Peter fulgte etter ham på avstand helt til øversteprestens gårdsplass. Han gikk inn og satte seg sammen med vaktene for å se hvordan det ville ende. 59Overprestene og hele Rådet lette etter falskt vitnesbyrd mot Jesus for å kunne dømme ham til døden, 60men de fant ikke noe, selv om mange falske vitner sto frem. Til slutt sto to frem 61som sa: «Denne mannen har sagt: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.» 62Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Svarer du ikke på det disse vitner mot deg?» 63Men Jesus tidde. Da sa øverstepresten til ham: «Jeg besverger deg ved den levende Gud: Si oss om du er Kristus, Guds Sønn!» 64Jesus svarte ham: «Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Maktens høyre hånd og komme på himmelens skyer.» 65Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har dere selv hørt gudsbespottelsen.» 66Hva mener dere?» De svarte: «Han er skyldig til døden.» 67Så spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene, og noen slo ham med flate hender. 68De sa: «Profetér for oss, Messias! Hvem var det som slo deg?» 69Peter satt ute i gårdsrommet. Da kom en tjenestejente bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus fra Galilea.» 70Men han nektet foran alle og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.» 71Da han gikk ut til portrommet, fikk en annen tjenestejente øye på ham og sa til dem som var der: «Denne mannen var sammen med Jesus fra Nasaret.» 72Og igjen nektet han, denne gangen med en ed: «Jeg kjenner ikke den mannen.» 73Litt senere kom de som sto der, bort til Peter og sa: «Du er sannelig også en av dem! Dialekten din avslører deg.» 74Da begynte han å forbanne seg selv og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen!» Og straks gol hanen. 75Da husket Peter Jesu ord, at han hadde sagt: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert. 27:1Da morgenen kom, holdt alle overprestene og folkets eldste råd mot Jesus for å få ham drept. 2De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus. 3Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og brakte de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste. 4Han sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.» Men de svarte: «Hva angår det oss? Det er din sak.» 5Da kastet han sølvpengene inn i tempelet, gikk bort og hengte seg. 6Overprestene tok sølvpengene og sa: «Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkassen, siden det er betaling for blod.» 7Etter å ha rådslått seg imellom brukte de dem til å kjøpe Pottemakerens åker, som gravplass for fremmede. 8Derfor kalles den åkeren Blodåkeren den dag i dag. 9Da ble det oppfylt som var talt gjennom profeten Jeremia: «De tok de tretti sølvpengene, prisen for den verdsatte, den som Israels barn hadde satt pris på, 10og de gav dem for pottemakerens åker, slik Herren påla meg.» 11Jesus sto frem for landshøvdingen, og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det selv.» 12Men da overprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ikke et ord. 13Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt det de vitner imot deg?» 14Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg stort. 15Ved høytiden pleide landshøvdingen å gi folkemengden én fange fri, den de selv ønsket. 16De hadde den gang en beryktet fange som het Jesus Barabbas. 17Da de var samlet, spurte Pilatus dem: «Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere, Jesus Barabbas eller Jesus som kalles Kristus?» 18For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham. 19Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! For jeg har lidd mye i dag i en drøm på grunn av ham.» 20Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og kreve Jesus drept. 21Landshøvdingen tok til orde og spurte dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?» De svarte: «Barabbas.» 22Pilatus sa til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, han som kalles Kristus?» De sa alle: «Korsfest ham!» 23Han sa: «Hva ondt har han da gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Korsfest ham!» 24Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann og vasket hendene foran folkemengden og sa: «Jeg er uskyldig i dette blodet. Det får dere selv svare for.» 25Og hele folket svarte: «La hans blod komme over oss og våre barn!» 26Da løslot han Barabbas for dem, men Jesus lot han piske og overgav ham til å bli korsfestet. 27Landshøvdingens soldater tok Jesus med inn i pretoriet og samlet hele vaktstyrken rundt ham. 28De kledde av ham og hengte en skarlagenrød kappe på ham. 29De flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de gav ham et rør i høyre hånd. Så falt de på kne foran ham og hånte ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» 30De spyttet på ham, tok røret og slo ham i hodet. 31Da de hadde hånet ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham bort for å korsfeste ham. 32På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon. Ham tvang de til å bære korset hans. 33Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskalleplassen – 34gav de ham vin blandet med galle å drikke. Men da han smakte på det, ville han ikke drikke. 35Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved å kaste lodd. 36Så satte de seg ned der og holdt vakt over ham. 37Over hodet hans hadde de satt opp anklagen mot ham. Der stod det skrevet: «Dette er Jesus, jødenes konge.» 38Sammen med ham ble to røvere korsfestet, én på hans høyre side og én på hans venstre. 39De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodene sine 40og sa: «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Hvis du er Guds Sønn, så stig ned fra korset!» 41På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa: 42«Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. Han er Israels konge – la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham. 43Han har satt sin lit til Gud. La Gud redde ham nå, om han vil ha ham. Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.» 44På samme måte spottet også røverne som var korsfestet sammen med ham, ham. 45Fra den sjette timen falt det mørke over hele landet, helt til den niende timen. 46Og ved den niende timen ropte Jesus med høy røst: «Eli, Eli, lemá sabaktani?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 47Noen av dem som stod der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» 48Straks løp en av dem bort og tok en svamp, fylte den med vineddik, satte den på et rør og gav ham å drikke. 49Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å frelse ham.» 50Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.