Påskenatt/Ottesang
GT
Gud skaper lyset og menneskene
1Mos 1,1-5; 1,26-2,2
1:1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannet. 3Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys. 4Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen – den første dagen. 26Gud sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse. De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og hele jorden, og over alle krypdyr som kryper på jorden.» 27Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. 28Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og over alle dyr som rører seg på jorden.» 29Gud sa: «Se, jeg gir dere alle urter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. 30Og til alle dyr på jorden, alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.» Og det ble slik. 31Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Det ble kveld, og det ble morgen – den sjette dagen. 2:1Slik ble himmelen og jorden fullført, med hele sin hær. 2På den sjuende dagen fullførte Gud sitt verk. Han hvilte på den sjuende dagen fra alt det arbeidet han hadde gjort.
GT
Sivsjøunderet
2Mos 14,1-22
14:1Herren talte til Moses og sa: 2«Si til Israels barn at de skal snu og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet. Rett overfor Baal-Sefon skal dere slå leir ved havet. 3Farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne. 4Jeg vil forherde faraos hjerte, og han skal forfølge dem. Jeg vil herliggjøres gjennom farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren.» Og de gjorde slik. 5Da kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet, snudde faraos og hans tjeneres sinn mot folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi har latt Israel dra fra vår tjeneste!» 6Han spente for vognene sine og tok folket sitt med seg. 7Han tok seks hundre utvalgte stridsvogner og alle de andre vognene i Egypt, med offiserer på hver eneste av dem. 8Herren forherdet hjertet til farao, kongen av Egypt, og han forfulgte Israels barn. Men Israels barn dro ut med løftet hånd. 9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved havet – alle faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær – ved Pi-Hakirot, foran Baal-Sefon. 10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket og så at egypterne kom etter dem. De ble grepet av stor frykt og ropte til Herren. 11De sa til Moses: «Fantes det ingen graver i Egypt, siden du tok oss med for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt? 12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne! Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.» 13Moses sa til folket: «Frykt ikke! Stå fast og se Herrens frelse, som han vil vise dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen. 14Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» 15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal bryte opp. 16Løft staven din, rekk hånden ut over havet og kløv det, så Israels barn kan gå tørrskodd midt gjennom havet. 17Se, jeg vil forherde egypternes hjerte, så de følger etter dem. Jeg vil herliggjøres gjennom farao og hele hans hær, hans vogner og hans ryttere. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg herliggjøres gjennom farao, hans vogner og hans ryttere.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skysøylen flyttet seg fra forsiden og stilte seg bak dem. 20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen brakte mørke over den ene siden, men lyste opp natten for den andre. Så kom de ikke nær hverandre hele natten. 21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble kløvd. 22Israels barn gikk tørrskodd midt gjennom havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
Brev
Forenet med Kristus i dåpen
Rom 6,3-11
6:3Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv. 5For når vi har vokst sammen med ham i en død som ligner hans, skal vi sannelig også bli det i oppstandelsen. 6Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at syndens legeme skulle bli gjort virkningsløst, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. 7For den som har dødd, er frikjent fra synden. 8Men hvis vi har dødd med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. 9Vi vet at etter at Kristus ble reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden hersker ikke lenger over ham. 10For den døden han døde, døde han for synden én gang for alle. Men det livet han lever, lever han for Gud. 11Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
Evangelium
Jesus står opp
Mark 16,1-8
16:1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. 2Svært tidlig den første dagen i uken, da solen rant, kom de til graven. 3De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?» 4Da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort – den var nemlig svært stor. 5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kjortel. Og de ble grepet av forferdelse. 6Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham. 7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.» 8De gikk ut og flyktet fra graven, for skjelving og forferdelse hadde grepet dem. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde. [Men alt det som var blitt befalt, forkynte de i korthet for dem som var med Peter. Deretter sendte Jesus selv ut gjennom dem, fra øst til vest, det hellige og uforgjengelige budskap om den evige frelse. Amen.]