FLOGVIT
.bible

søndag 7. november 2027

Allehelgensdag

Rekke II
Salme

Salige er de som bor i ditt hus

Sal 84,1; 84,3-8

84:1Til korlederen. Etter Gittit. Av Korahs sønner. En salme. 3Min sjel lengter og fortæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og mitt kjød roper med jubel mot den levende Gud. 4Selv spurven har funnet et hus, og svalen et rede der hun legger sine unger – ved dine altere, Herre Sebaot, min konge og min Gud. 5Salige er de som bor i ditt hus, de lovpriser deg alltid. Sela. 6Salig er det mennesket som har sin kraft i deg, de som har pilegrimsveier i sitt hjerte. 7Når de går gjennom Bakadalen, gjør de den til en kilde, ja, tidligregnet hyller den i velsignelser. 8De går fra kraft til kraft, til de står fram for Gud på Sion.
Brev

En sky av vitner

Hebr 12,1-3

12:1Siden vi har en så stor sky av vitner rundt oss, la oss legge av alt som tynger og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i det løpet som ligger foran oss. 2Med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. I stedet for den gleden som lå foran ham, utholdt han korset og foraktet skammen, og har satt seg ved høyre side av Guds trone. 3Tenk over ham som holdt ut slik motstand fra syndere mot seg selv, så dere ikke skal bli trette og miste motet.
Evangelium

Jordens salt og verdens lys

Matt 5,13-16

5:13Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, bare til å kastes ut og tråkkes ned av mennesker. 14Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15Heller ikke tenner man en lampe og setter den under et kar, men på lampeholderen, og den lyser for alle i huset. 16Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og ære deres Far i himlene.

Minnedag

Rekke II
GT

Abraham sørger over Sara

1Mos 23,1-6

23:1Sara levde i hundre og tjuesju år. Så mange var Saras leveår. 2Sara døde i Kirjat-Arba, det vil si Hebron, i Kanaans land. Abraham kom for å holde sørgetale over Sara og gråte over henne. 3Så reiste Abraham seg fra sin døde og talte til Hets sønner og sa: 4«Jeg er en fremmed og en innflytter hos dere. La meg få kjøpe en gravplass hos dere, så jeg kan begrave min døde.» 5Hets sønner svarte Abraham og sa til ham: 6«Hør på oss, herre! Du er en Guds høvding blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav til å begrave din døde i.»
Brev

Takk til Gud som trøster

2Kor 1,3-7

1:3Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, 4han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i all slags nød, med den trøsten vi selv mottar fra Gud. 5For likesom Kristi lidelser i rikt mål kommer over oss, så får vi også rikelig trøst ved Kristus. 6Når vi lider nød, er det for deres trøst og frelse. Når vi blir trøstet, er det for deres trøst, den som viser sin kraft når dere tålmodig holder ut de samme lidelsene som også vi lider. 7Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere deler lidelsene med oss, skal dere også dele trøsten.
Evangelium

Jesus sørger med sine venner

Joh 11,1-5; 11,33-38

11:1Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. 2Det var Maria som salvet Herren med velluktende olje og tørket føttene hans med håret sitt. Det var hennes bror Lasarus som var syk. 3Søstrene sendte derfor bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er glad i, er syk.» 4Da Jesus hørte dette, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men skal være til Guds ære, så Guds Sønn kan bli herliggjort gjennom den.» 5Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. 33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet sammen med henne også gråt, ble han dypt beveget i ånden og rystet i sitt indre. 34Han spurte: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.» 35Jesus gråt. 36Da sa jødene: «Se hvor glad han var i ham!» 37Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha gjort at denne mannen ikke døde?» 38Jesus, som igjen var dypt beveget i sitt indre, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
← Alle lesetekster