Langfredag
Evangelium
Lidelsesberetningen
Mark 14,26-15,37
14:26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 27Jesus sa til dem: «Dere skal alle falle fra, for det står skrevet: 'Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt.' 28Men etter at jeg er reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» 29Peter sa til ham: «Om så alle faller fra, skal ikke jeg gjøre det.» 30Jesus sa til ham: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» 31Men Peter sa med stor iver: «Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa også alle de andre. 32De kom til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber.» 33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Da grep angst og uro ham, 34og han sa til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk!» 35Han gikk et lite stykke fram, kastet seg ned på jorden og ba om at denne timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. 36Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 37Han kom tilbake og fant dem sovende. Da sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time? 38Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.» 39Igjen gikk han bort og ba med de samme ordene. 40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sover dere ennå og hviler dere? Det er nok! Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender. 42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.» 43Straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk med sverd og køller, sendt fra overprestene, de skriftlærde og de eldste. 44Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, ham er det. Grip ham og før ham bort under sikker bevoktning.» 45Da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi!» Og han kysset ham. 46Da la de hånd på ham og grep ham. 47Men en av dem som sto der, dro sverdet, slo til øversteprestens tjener og hogg av ham øret. 48Jesus tok til orde og sa til dem: «Dere har rykket ut med sverd og køller for å gripe meg, som om jeg var en røver. 49Dag etter dag var jeg hos dere og underviste i tempelet, og dere grep meg ikke. Men Skriftene må oppfylles.» 50Da forlot alle ham og flyktet. 51En ung mann fulgte etter ham, kledd bare i et linklede. De grep tak i ham, 52men han slapp linkledet og flyktet naken bort. 53De førte Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde samlet seg. 54Peter fulgte etter ham på avstand, helt inn i øversteprestens gård. Der satt han sammen med vaktene og varmet seg ved ilden. 55Overprestene og hele Rådet lette etter vitnesbyrd mot Jesus for å få ham dømt til døden, men de fant ingen. 56For mange vitnet falskt mot ham, men vitnemålene stemte ikke overens. 57Og noen sto fram og vitnet falskt mot ham og sa: 58«Vi har hørt ham si: 'Jeg skal rive ned dette tempelet som er bygd med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er bygd med hender.'» 59Men heller ikke slik stemte vitnemålene deres overens. 60Da reiste øverstepresten seg og trådte fram og spurte Jesus: «Svarer du ikke på noe? Hva er det disse vitner mot deg?» 61Men han tidde og svarte ikke noe. Igjen spurte øverstepresten ham: «Er du Messias, den Velsignedes Sønn?» 62Jesus sa: «Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Maktens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» 63Da rev øverstepresten i stykker klærne sine og sa: «Hva skal vi med flere vitner? 64Dere har hørt gudsbespottelsen! Hva mener dere?» Alle dømte ham skyldig til døden. 65Noen begynte å spytte på ham, dekke ansiktet hans og slå ham med knyttnevene og si til ham: «Profetér!» Og vaktene ga ham slag. 66Mens Peter var nede i gården, kom en av øversteprestens tjenestejenter bort til ham. 67Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: «Du var også sammen med nasareeren, denne Jesus.» 68Men han nektet og sa: «Jeg hverken vet eller forstår hva det er du snakker om.» Og han gikk ut i forgården. Da gol hanen. 69Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: «Han er en av dem.» 70Men han nektet igjen. Litt etter sa de som sto der, til Peter: «Du er sannelig en av dem, for du er galileer, og dialekten din avslører deg.» 71Da begynte han å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke dette mennesket dere snakker om!» 72Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt. 15:1Straks det ble morgen, holdt overprestene råd sammen med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. De bandt Jesus, førte ham bort og overgav ham til Pilatus. 2Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte ham: «Du sier det.» 3Overprestene kom med mange anklager mot ham. 4Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ikke noe? Se hvor mye de anklager deg for!» 5Men Jesus svarte ikke lenger noe, så Pilatus undret seg. 6Ved høytiden pleide han å løslate én fange for dem, den de ønsket seg. 7Det var en mann som het Barabbas. Han satt fengslet sammen med noen opprørere som hadde begått drap under opprøret. 8Folkemengden kom opp og begynte å be ham gjøre som han pleide for dem. 9Pilatus svarte dem: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge for dere?» 10For han forsto at det var av misunnelse overprestene hadde overgitt ham. 11Men overprestene egget opp folkemengden til å kreve at han heller skulle løslate Barabbas for dem. 12Pilatus tok igjen til orde og sa til dem: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge?» 13De ropte igjen: «Korsfest ham!» 14Pilatus sa til dem: «Hva ondt har han gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Korsfest ham!» 15Pilatus ville gjøre folkemengden til lags og løslot Barabbas for dem. Jesus lot han piske og overgav ham til korsfestelse. 16Soldatene førte ham inn i borggården, det vil si pretoriet, og kalte sammen hele avdelingen. 17De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone som de satte på ham. 18Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, jødenes konge!» 19De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham, og falt på kne og hyllet ham. 20Da de hadde hånet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham. 21En mann som kom forbi på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus, ble tvunget til å bære korset hans. 22De førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskalleplassen. 23De ga ham vin blandet med myrra, men han tok ikke imot det. 24Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvem som skulle ha hva. 25Det var den tredje time da de korsfestet ham. 26Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge». 27Sammen med ham korsfestet de to røvere, én på hans høyre side og én på hans venstre. 28⟦Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Han ble regnet blant lovbrytere.»⟧ 29De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet og sa: «Ha! Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager – 30frels deg selv og stig ned fra korset!» 31På samme måte hånte også overprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og sa: «Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. 32La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. 33Da den sjette time kom, la et mørke seg over hele landet helt til den niende time. 34Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloí, Eloí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 35Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Se, han roper på Elia.» 36En løp fram og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stokk og ga ham å drikke. Han sa: «La oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» 37Men Jesus ropte med høy røst og utåndet.