4. søndag i adventstiden

Rekke I

Rut blir stammor til David

Rut 4,13-17

^4:13Så tok Boas Rut til seg, og hun ble hans hustru. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn. ¹⁴Da sa kvinnene til No'omi: «Lovet være Herren, som ikke har latt deg mangle en løsningsmann i dag! Må hans navn bli kjent i Israel! ¹⁵Han skal gi deg nytt livsmot og sørge for deg i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg, har født ham – hun som er mer verdt for deg enn sju sønner.» ¹⁶No'omi tok barnet og la det i fanget sitt, og hun ble som en fostermor for det. ¹⁷Nabokonene ga ham navn og sa: «En sønn er født for No'omi!» De kalte ham Obed. Han ble far til Isai, som var far til David.

Brev

Isais rotskudd

Rom 15,8-13

^15:8For jeg sier at Kristus er blitt en tjener for omskjærelsen for Guds sannhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene, ⁹og for at hedningene skal ære Gud for hans barmhjertighet, som det står skrevet: «Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og lovsynge ditt navn.» ¹⁰Og igjen sier han: «Gled dere, hedninger, sammen med hans folk.» ¹¹Og igjen: «Pris Herren, alle hedninger, og la alle folkene lovprise ham.» ¹²Og igjen sier Jesaja: «Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over hedningene. På ham skal hedningene sette sitt håp.» ¹³Måtte håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.

Evangelium

Marias lovsang

Luk 1,46-55

^1:46Og Maria sa: «Min sjel opphøyer Herren, ⁴⁷og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. ⁴⁸For han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, ⁴⁹for han som er mektig, har gjort store ting mot meg. Hellig er hans navn. ⁵⁰Hans miskunn varer fra slekt til slekt over dem som frykter ham. ⁵¹Han utøvde velde med sin arm, han spredte dem som er hovmodige i sitt hjertes tanker. ⁵²Han støtte herskere ned fra troner og opphøyet de lave. ⁵³Sultne mettet han med gode gaver, og rike sendte han tomhendte bort. ⁵⁴Han tok seg av sin tjener Israel og mintes sin miskunn, ⁵⁵slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt til evig tid.»

Julaften

Rekke A

Fredsfyrsten

Jes 8,23; 9,4-5

^8:23Men det skal ikke alltid være mørke der det nå er trengsel. I den første tid førte han vanære over Sebulons land og Naftalis land, men i den siste tid skal han føre ære over veien ved havet, på den andre siden av Jordan, hedningenes Galilea. ^9:4For hver støvel som tramper i krigslarm, og hver kappe som er tilsølt med blod, skal brennes opp og fortæres av ild. ⁵For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet skal hvile på hans skulder, og han skal kalles Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

Brev

Livets ord

1Joh 1,1-4

^1:1Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre egne øyne, det vi har betraktet og rørt ved med våre hender – dette gjelder livets Ord. ²Livet ble åpenbart, vi har sett det, vi vitner om det, og vi forkynner dere det evige livet, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss. ³Det vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss. Og vårt fellesskap er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. ⁴Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.

Evangelium

Jesus blir født

Luk 2,1-20

^2:1I de dager gikk det ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle skrives inn i manntall. ²Dette var den første innskrivningen, og den fant sted mens Kvirinius var landshøvding i Syria. ³Alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. ⁴Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt. ⁵Han skulle la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. ⁶Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde. ⁷Hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget. ⁸Det var noen gjetere i samme trakt som holdt seg ute på marken og voktet flokken sin om natten. ⁹Da sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet strålte omkring dem. De ble grepet av stor frykt. ¹⁰Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: ¹¹I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. ¹²Og dette skal være tegnet for dere: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» ¹³Med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: ¹⁴«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har behag i.» ¹⁵Da englene hadde forlatt dem og dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem og se dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss.» ¹⁶De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. ¹⁷Da de hadde sett ham, fortalte de om det som var blitt sagt dem om dette barnet. ¹⁸Alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte. ¹⁹Men Maria tok vare på alt dette og grunnet på det i sitt hjerte. ²⁰Gjeterne vendte tilbake, og de lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; det var slik som det var blitt sagt dem.

søndag 24. desember 2028