Akimelech (prest)
Øverstepresten i Nob som hjalp David
Akimelech, av Elis presteætt og sønn av Akitub, var øversteprest i Nob – prestebyen som huset tabernakelet etter at Sjilo ble ødelagt. Da David dukket opp som flyktning og hevdet å være på hemmelig kongelig oppdrag, handlet Akimelech i god tro: han lot David spise de hellige skuebrødene og overleverte Goliats sverd fra helligdommen. Edomitten Doeg, som overvar hendelsen, rapporterte den til Saul. Kongen oppfattet Akimelechs hjelp som høyforræderi, og til tross for prestens forsvar – at han ikke kjente til konflikten mellom David og kongen – beordret Saul henrettelse av ham og ytterligere 85 prester. Da kongens egne soldater nektet å rette hånd mot Herrens salvede, påtok Doeg seg oppdraget. Kun Akimelechs sønn Ebjatar overlevde og flyktet til David. Tragedien i Nob ble et symbol på Sauls eskalerende tyranni og maktmisbruk, og hendelsen med skuebrødene fikk varig teologisk betydning da Jesus senere brukte den for å understreke at barmhjertighet veier tyngre enn seremonielle regler.
Familie
Nøkkelhendelser
Gir David hellig brød
Da David flyktet fra Saul og kom til Nob, hevdet han overfor Akimelech å være på et hemmelig oppdrag for kongen. I god tro ga Akimelech ham skuebrødene fra helligdommen, ettersom det ikke fantes annet brød tilgjengelig.
Gir David Goliats sverd
Akimelech ga også David sverdet til filisteren Goliat, som hadde vært oppbevart i helligdommen innsvøpt i et klede bak efoden.
Doeg rapporterer til Saul
Edomitten Doeg, som var til stede da David kom til Nob, rapporterte hendelsen til kong Saul og anklaget Akimelech for å ha hjulpet Davids flukt.
Forsvarer seg for Saul
Da Akimelech ble kalt inn for Saul, forsvarte han seg ved å påpeke at han ikke visste om konflikten mellom David og kongen, og at David var en trofast og høyt betrodd tjener i kongens hus.
Massakren i Nob
Saul beordret henrettelsen av Akimelech og alle prestene i Nob. Da Sauls egne menn nektet å legge hånd på Herrens prester, utførte Doeg massakren og drepte 85 prester som bar efod.
Jesus refererer til hendelsen
Jesus brukte hendelsen med skuebrødene som eksempel da han forsvarte disiplenes plukking av aks på sabbaten, og viste at barmhjertighet kan overstyre seremonielle bud. I Markusevangeliet nevnes Abjatar som øversteprest, noe som har vært gjenstand for mye tekstkritisk diskusjon.
*
«Har dere ikke lest» gjengir det greske 'Οὐκ ἀνέγνωτε', som er et retorisk spørsmål. Formen beholdes i oversettelsen fordi den retoriske kraften er tydelig også på norsk. 'Følget hans' er en idiomatisk gjengivelse av 'οἱ μετʼ αὐτοῦ' (de som var med ham). Et alternativ ville vært 'de som var med ham', men 'følget hans' er mer naturlig norsk og passer godt i en narrativ om David. Sitatet fortsetter i vers 4, og anførselstegnet lukkes derfor ikke her.
Verbet ἀνέγνωτε (av ἀναγινώσκω, 'lese', 'gjenkjenne') brukes i aorist, som peker på en konkret lesehandling. Den retoriske nektelsen (οὐκ) gjør spørsmålet til en sterk irettesettelse: 'Har dere virkelig ikke lest?' Jesus bruker denne formuleringen gjentatte ganger i Matteusevangeliet (12:3, 5; 19:4; 21:16, 42; 22:31) som en retorisk utfordring som antyder at motstanderne ikke forstår sin egen Skrift, selv om de har lest den. Verbet ἐπείνασεν (av πεινάω, 'sulte') står i aorist entall med David som subjekt, mens 'καὶ οἱ μετʼ αὐτοῦ' (og de med ham) er føyd til. Grammatisk knyttes hungeren primært til David, men oversettelsen 'han og følget hans var sultne' formidler den naturlige meningen.
Hendelsen Jesus viser til finnes i 1 Sam 21:1–6, der David flykter fra kong Saul og kommer til presten Ahimelek i Nob. David ber om brød, og Ahimelek gir ham skuebrødene fra helligdommen. Davids situasjon – en salvet, men ennå ikke innsatt konge på flukt – danner bakgrunnen for Jesus' argument om at nød kan rettferdiggjøre handlinger som ellers er forbeholdt prestene.
Jesus' bruk av David-episoden har teologisk tyngde. Ved å sammenligne disiplenes handling med Davids, antyder Jesus at han har en autoritet som er minst likeverdig med Davids. Argumentet bygger også på et qal wa-chomer-prinsipp (fra det mindre til det større): hvis David kunne bryte seremonielle regler i nødsituasjon, hvor mye mer kan Menneskesønnen tillate det. Dette peker frem mot vers 8 der Jesus erklærer seg som «Herre over sabbaten».
Noen håndskrifter har ἐπείνασεν (entall, 'han var sulten'), mens andre har varianten ἐπείνασαν (flertall, 'de var sultne'). De fleste kritiske utgaver følger entallsformen, som er den vanskeligere lesemåten (lectio difficilior). Oversettelsen 'han og følget hans var sultne' gjenspeiler den pragmatiske meningen uavhengig av hvilken variant som velges.
*
Oversettelsen gjengir det greske spørsmålet som en fortsettelse av spørsmålet i vers 3. «Πῶς εἰσῆλθεν» ('hvordan han gikk inn') videreføres naturlig fra «Har dere ikke lest…» i forrige vers. Uttrykket «τοὺς ἄρτους τῆς προθέσεως» (skuebrødene, bokstavelig 'fremleggelsesbrødene') gjengis med det innarbeidede norske uttrykket «skuebrødene». Verbet «ἔφαγον» er tredje person flertall – «de spiste» – og oversettelsen gjenspeiler korrekt at det var David og følget hans som spiste sammen. Konstruksjonen «som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å spise, men bare prestene» gjengir den greske relativsetningen med «ὃ οὐκ ἐξὸν ἦν αὐτῷ φαγεῖν οὐδὲ τοῖς μετʼ αὐτοῦ, εἰ μὴ τοῖς ἱερεῦσιν μόνοις», der «εἰ μή» ('unntatt/bare') angir at kun prestene hadde rett til å spise dem.
«Τοὺς ἄρτους τῆς προθέσεως» er sammensatt av «ἄρτους» (brød, flertall) og «προθέσεως» (fremlegging, fra «πρό» = foran og «τίθημι» = å sette). Uttrykket er en Septuaginta-gjengivelse av det hebraiske «לֶחֶם הַפָּנִים» (ansiktsbrødet/skuebrødet). «Ἔφαγον» (aorist, 3. person flertall av «ἐσθίω») markerer en fullført handling. Subjektskiftet fra entall «εἰσῆλθεν» (han gikk inn) til flertall «ἔφαγον» (de spiste) er bemerkelsesverdig – David alene gikk inn, men flere spiste.
Jesus bruker hendelsen fra 1 Sam 21:1–6 for å vise at menneskelig nød kan gå foran seremonielle forskrifter. Ifølge 3 Mos 24:5–9 skulle de tolv skuebrødene legges frem i helligdommen hver sabbat og var forbeholdt Aron og hans sønner. Jesu argument er en kal va-chomer-slutning (fra det mindre til det større): Hvis David kunne bryte seremonielle regler i en nødsituasjon, hvor mye mer kan Messias, som er «Herre over sabbaten» (v. 8), tillate sine disipler å plukke aks på sabbaten.
Skuebrødene (hebr. «לֶחֶם הַפָּנִים», brødet for [Guds] ansikt) bestod av tolv brød, ett for hver av Israels stammer, som ble lagt frem på et gullbelagt bord i Det hellige i tabernaklet (og senere i tempelet). Hvert sabbat ble de gamle brødene erstattet med ferske, og de brukte brødene ble spist av prestene. Hendelsen Jesus viser til fant sted i Nob, der tabernaklet var plassert på den tiden (1 Sam 21:1–6), under Ahimeleks tjeneste som prest.
Det finnes en viktig tekstkritisk variant i dette verset. Noen håndskrifter har «ἔφαγεν» (entall, 'han spiste') i stedet for «ἔφαγον» (flertall, 'de spiste'), og tilsvarende varierer relativpronomenet mellom «ὅ» (entall) og «οὕς» (flertall). De tidligste og beste håndskriftene (inkludert Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus) støtter lesemåten med flertall «ἔφαγον, ὅ», som er valgt i den kritiske teksten (NA28/UBS5). Entallsformen kan forklares som en harmonisering med «εἰσῆλθεν» (entall) eller med parallellen i Mark 2:26.